Nei, Jarle Mong, vi har ikke en mannlig identitets­krise

DEBATT: Nei, Jarle Mong – vi har ikke en mannlig identitetskrise. Det kan nok stemme at mange menn er usikre på hva, hvem og hvordan de skal være, men vi har ikke en generell mannlig identitetskrise.

Jeg har ingen problem med å akseptere annerledeshet, fordi jeg mener at en mann skal søke å forstå det som er annerledes, for så å kunne anerkjenne og validere det. Foto: Shutterstock

Noen avklaringer først: en hann er et menneske uten livmor, og en hunn er et menneske med livmor, identitet er nært knyttet til ens verdier, som igjen henger sammen med rollemodeller og forbilder gjennom livsløpet. Slår vi opp ordet mann i bokmålsordboka, finner vi at de to første betydningene er (1) «voksen person av hankjønn», altså en voksen hann, voksent menneske uten livmor og (2) «person med egenskaper som tradisjonelt har vært oppfattet som mannlige».

Ett svar finnes ikke

Følger man ordet mannlig videre, kommer man til definisjonen «som har de egenskapene som en tradisjonelt venter hos en mann», der modig og maskulin er de to synonymene som nevnes under definisjonen. Hjelper dette i den «mannlige identitetskrisa»? Neppe.

Problemet ved generaliseringa til Mong, bærer de fleste uenigheter rundt høyst individuelle og dermed subjektive definisjoner preg av: tanken om at det finnes én felles definisjon, én felles moral, én felles virkelighet, én felles forståelse. One definition to bind them all.

Hvordan løse dette, da? Identitet handler om hvem, hva og hvordan du tenker at du er og ønsker å bli. Derfor er identitet selvfølgelig høyst individuelt og i tillegg noe du gjør – en pågående prosess. Identiteten din er i bunn og grunn verdiene dine. Har du et lite bevisst og lite gjennomtenkt forhold til hva verdiene dine er, har du også vanskelig for å vite hva identiteten din er og enda mindre hva du ønsker den skal bli.

Det kan selvsagt hjelpe å se til historien for å finne inspirasjon hos rollemodeller og forbilder man kan ønske å strekke seg etter, noen man ønsker å bli lik. Man kan se til samtida – men det viser seg kanskje å være en dårlig idé, ellers hadde nok ikke så mange hatt identitetskrise? Framtida er det nå uansett umulig å se til, for den vet vi jo lite om og den der, som kjent, veldig vanskelig å spå.

En mann er et menneske

Hva det vil si å være en mann – uavhengig av om man har livmor eller ei – er nært knyttet til verdier, fordi det å være mann, i likhet med det å være kvinne, er ensbetydende med å være menneske. Hvem, hva og hvordan du skal være som menneske er jo identiteten din, som altså er basert på dine verdier.

Om fornuft, nysgjerrighet og nøysomhet er dine verdier, vil en mann, og en kvinne, være et menneske som evner å leve i tråd med disse verdiene. Om et søsken, en venn eller en nabo har rikdom, familie og kjærlighet som sine verdier, vil hva det vil si å være en mann, avhenge av dette. Så kan man da se til historien og finne rollemodeller eller forbilder. Det er jo upraktisk at mange av dem ikke fungerer som rollemodell og forbilde i en verden der vi tenker altfor konkret om hva det vil si å være mann.

Jesus, Muhammed, Nietzsche, Luther, Kierkegaard, Kant – ingen av dem var noe særlige til å skifte dekk, av åpenbare grunner. Ingen av dem var (trolig) noe særlig til muskelbunter som kunne bære lass på lass med ved, det er ei heller sikkert om de hadde kastet seg inn i en brann for å redde noen, og de hadde nok ikke vært noe særlig til historiske navn om de faktisk trodde at de kunne kjempe med drager. Likevel kan de fungere som gode rollemodeller.

Alle skal møtes på samme måte

Hva Natasja Askelund eller Jarle Mong mener om hvem mine rollemodeller måtte være, når i historien de levde og hva jeg mener en mann er, angår meg ingenting. Jeg har ingen problem med å omgås mennesker som tenker annerledes enn meg, fordi jeg mener at en mann aksepterer annerledeshet.

Jeg har ingen problem med å akseptere annerledeshet, fordi jeg mener at en mann skal søke å forstå det som er annerledes, for så å kunne anerkjenne og validere det. Og jeg har ingen problem med likestilling, fordi jeg mener at både de med og de uten livmor skal møtes på samme måte, med de samme forventningene – med de samme verdiene – som jeg ønsker å bli møtt med.

Kall meg gjerne gammeldags, men – ateist som jeg er – synes jeg godeste Jesus Josefsen sier så presist hva en mann, ja, hva et menneske er. Med hans ord kan vi avvikle hele identitskrisa: det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem, eventuelt, det du ikke vil at andre skal gjøre mot deg, skal du heller ikke gjøre mot dem. Selv hadde jeg sagt: si meg dine verdier, og jeg skal si deg hvem du er. Så menneske, kjenn dine verdier. Menneske, kjenn deg selv!