Nei takk, jeg vil ikke tilbake til 1950

1 day ago 7

Av og til får man følelsen av at enkelte tror Norge ble perfekt en gang mellom svart/hvitt-TV og søndagsstengte butikker – og at alt etterpå bare har vært en slags kulturell dommedag.

I Svein-Harald Mosvold Knutsens innlegg ropes det varsko: Vi må «ta tilbake Norge» før det er for sent. Spørsmålet er bare: Tilbake fra hvem? Og tilbake til hva, egentlig?

Han peker på “normoppløsning” og “ideologisk forvirring”. Det høres dramatisk ut, men konkretisert blir det fort ganske tannløst: Likekjønnet ekteskap, Pride-flagg og at barna lærer om mangfold i skolen. Det er altså dette som truer nasjonen. Ikke økende barnefattigdom, økende ulikhet, klimakrise eller nedskjæringer i helsevesenet – nei, det er regnbueflagg i juni som gjør at vi mister Norge.

Det kan være fristende å minne om at det tradisjonelle idealet Knutsen lengter tilbake til – kjernefamilien med hjemmeværende mor og far i dress – også var en tid da vold i hjemmet ble bagatellisert, homofile måtte leve i skjul, og skilsmisse var en skam. Er det virkelig dét vi skal “ta tilbake”?

Knutsen påstår også at “vårt kristne verdigrunnlag utfordres” og at barn blir utsatt for “normoppløsende ideologi”. Her er det kanskje greit å minne om at Norge er en sekulær stat. Religionsfrihet betyr nettopp at man ikke kan kreve at hele samfunnet må innrette seg etter én tro – uansett hvor mye enkelte ønsker seg tilbake til kirkens monopol.

Og hva gjelder barn og ideologi: Det er pussig hvordan det å lære at mennesker finnes i ulike varianter – med forskjellig kjønn, legning og bakgrunn – plutselig omtales som “hjernevask”. Men å dytte Bibelen inn i skolen igjen, slik enkelte ønsker, det er altså ikke ideologisk?

Det er et gjennomgående mønster i denne typen innlegg: Man fremstiller seg selv som offer for en storstilt samfunnsendring – men overser glatt at det faktisk er flere friheter i dag enn noen gang før. Frihet til å være den man er, elske hvem man vil, og tro på det man vil – eller la være.

Så nei, jeg blir ikke med på reisen bakover. Jeg synes faktisk ikke samfunnet vårt står og faller på om Rema 1000 henger opp et regnbueflagg eller om unger lærer om at ikke alle familier ser like ut. Hvis det er det som truer din versjon av Norge – da kan det være på tide å vurdere om det kanskje er den versjonen som ikke holder.