Nei til kommunale boliger ved Tretjønnveien

Dette var imot administrasjonens prioriterte forslag som hadde en rekke forbehold mot dette valget. Under behandlingen i bystyremøtet fremkom det at de største partiene hadde «skåret gjennom» og blitt enige om å gå for en tomt ved krysset Tretjønnveien/Borghildsvei.

En representant for Rødt sa at det var på tide i områder der gåseleveren vokser på trærne.

En kan imøtegå et slikt saklig argument ved å vise til kommunens statistikk.

Der fremgår det at for Gimlekollen/Øvre Kongsgård utgjør kommunale boliger 3,1 prosent av den totale boligmassen. Presteheia Omsorgssenter er da ikke tatt med. (Her er det 87 plasser, pluss 28 plasser på dagsenter. 14 plasser er beregnet for personer som har en adferd uforenlig med opphold ved andre avdelinger.) Tallet for Hånes/Tveit er 1,9 prosent. 7 bydeler har høyere andel enn 3,1 prosent. 16 har lavere.

Det er behov for flere omsorgsboliger, og Gimlekollen må ta sin del, men tomta i Tretjønnveien er problematisk:

Bebyggelse strider mot gjeldende reguleringsplaner. Området som består av kvikkleire med et tynt jordlag på toppen, er regulert som grønt friareal.

Tidligere var det lekeplass med mange lekeapparater. Disse fikk etter hvert behov for reparasjoner, noe naboer påpekte overfor kommunen som den gang hadde ansvaret for plassen. I stedet for reparasjon fjernet kommunen apparatene og sluttet å klippe gresset.

Gimlekollen velforening fikk tilbud om å beholde plassen mot å overta vedlikehold, noe velforeningen ikke så seg i stand til, da tilbudet også omfattet andre lekeplasser.

Det er med uro en leser uttalelsen fra styret i Lauvåsen velforening av 23.1. 26 (kommunalt saksvedlegg) der forsøpling, narkosalg og kriminalitet beskrives som en stor belastning for nærmiljøet.

I bystyremøtet den 25.3. ble denne side av saken ikke nevnt.

At nærmeste nabo i Tretjønnveien får mottaket få meter fra eget hus, mister utsyn/innsyn og et trygt nabolag samt får en radikal reduksjon av eiendommens markedsverdi, virket uvesentlig. En kan spørre hva bystyrerepresentantene hadde stemt om kommunalboligen var foreslått oppført på deres egen nabotomt.

I Tinnheiasaken (2018-2020) måtte kommunen innløse naboboligen til et mottak for 4,5 millioner kroner som følge av utagerende beboere. Beløpet tilsvarte markedsverdien boligen ville hatt dersom de problematiske naboforholdene ikke eksisterte. I tillegg dekket kommunen naboens saksomkostninger.

Saken gir presedens.

Men protestene mot planen gjelder spesielt hensynet til barn og unge.

Det er uansvarlig å legge boliger for hjemløse og folk som sliter med aktiv rus og psykiatri tett opp til et sterkt trafikkert veikryss der flere hundre barn fra 6-årsalderen og oppover daglig møtes på vei til og fra skoler og idrettsanlegg i området. Det er ingen alternativ vei.

Hensynet til barns og ungdoms sikkerhet og et trygt miljø må veie tyngst.

Pensjonistpartiet, Konservativ og Kleppelista stemte imot plasseringen, og viste til alternative tomter og til 100 ledige kommunale leiligheter.

Noen vil kanskje lure på om Gimlekollen velforening, FAU (Foreldrelagets arbeidsutvalg) på Presteheia skole samt beboere i området har duppet i timen, med den følge at de som har skreket høyest har fått gjennomslag. Dette kan som nevnt unnskyldes med mangelfull informasjon om at flertallet av bystyrepolitikerne planla å skrote administrasjonens prioritering.

Saken blir nok sentral på velforeningens årsmøte den 21.4.

Bystyrevedtaket av 25. mars kan pr. i dag ikke effektueres, da det er uforenlig med gjeldende reguleringsplaner for det aktuelle området. Vedtaket støtter seg heller ikke på en ROS-analyse (Risiko og sårbarhetsanalyse).

I stedet for å bruke tid og energi på omreguleringer/dispensasjoner der statsforvalteren vil bli involvert, oppfordres administrasjonen til å bruke ressursene på å finne frem til et mer egnet og mindre kontroversielt stedsalternativ.