Nemnd­leder sier de ikke blir hørt: – Vi kan defineres som supperåd

– Jeg vil si at rovviltnemndene egentlig kan defineres som supperåd, sier leder for rovviltnemnda i Nordland (region 7), Kim Haugan Schei.

– Departementet gjør som de hadde tenkt å gjøre uavhengig av hva rovviltnemndene måtte mene. Miljødirektoratet gjør som de måtte ønske, sier Schei.

Flere av dem som har ansvar for å forvalte rovdyr i ulike deler av landet mener at de lokale forvaltningene ikke har noen reell mulighet til å bestemme.

Schei er politisk utnevnt til å være medlem av rovviltnemnda. Han er Senterparti-politiker og sauebonde i Nordland. I realiteten har ikke nemnda han leder noen reell bestemmelsesmakt, mener han.

Forvaltningen av rovvilt i Norge er delt inn i ulike regioner. Nordland kalles region 7. NRKs undersøkelser viser at det er i Schei sin region det er prosentvis høyest tap av beitedyr til rovvilt.

Ifølge Kim Haugan Schei så er ikke rovviltforvaltningen i dag på bølgelengde med dem som jobber i beitenæringen.

– Den todelte målsettingen brukes som et politisk skalkeskjul. På papiret skal både rovvilt og beitebruk ivaretas, men i praksis er systemet rigget slik at rovviltet prioriteres nesten uansett konsekvens, sier Schei.

Stortinget har satt mål for hvor mange det skal være av de ulike store rovdyrene i Norge. Hver region har et eget tallmål som de ulike rovviltnemndene har ansvaret for å styre etter.

De store rovdyrene er fredet – disse er bjørn, ulv, jerv og gaupe. Den fredede kongeørnen er også for et stort rovdyr å regne. For kongeørnen er det ikke satt et mål for hvor mange det skal være i Norge.

– Om målet er å ivareta både rovviltstammene og beitenæringen, så må man ha en balanse. Når bestandsmålet av rovdyr ligger over så er hverken departementet eller Miljødirektoratet interessert, sier Kim Haugan Schei.

Han kaller dialogen Klima- og miljødepartementet har med rovviltnemnda helt elendig.

Vil ikke ha måltall for gaupe i Finnmark

Det er særlig i de to nordligste rovviltregionene flere av de NRK har snakket med opplever at tap til rovdyr er særlig høyt. Tidligere i vinter fortalte NRK om to som tok loven i egne hender da rovdyrene angrep.

Nestleder for rovviltnemnda i region 8 (Troms og Finnmark), Johan Johansen Eira, mener rammene for nemndene er feil.

Ifølge han har de altfor lite spillerom når det gjelder rovviltforvaltning.

Samtidig så står det klart i Stortingets bestemmelse: Innenfor hver region er det den regionale rovviltnemnda som har ansvar for at bestandene av rovvilt holdes på det nivå som er fastsatt.

Han sikter til at måten man teller ynglinger og kull på ikke gir det riktige bildet av antall rovdyr.

– Man har svært god oversikt over antallet rovdyr i Norge. Da bør det være unødvendig å bruke en teoretisk modell for å beregne antall kull, mener Eira.

En annen ting han påpeker er at det ikke er en jevn fordeling for hvor det skal kunne eksistere rovdyr i Norge.

– Selv om jeg jobber med samisk reindrift, så er det ikke slik at jeg mener vi ikke skal ha noen rovdyr her, det skal være plass til alle skapninger som hører til naturlig. Men det kan ikke være her vi skal ha hovedtrykket, her må hele Norge ta ansvar for å ta vare på rovdyrstammene, sier Johan J. Eira.

Han mener at det ikke bør være måltall for gaupe i Finnmark.

– Her er jo hovedføden til gaupe og jerv reinsdyr og sau. Da er det betimelig å spørre seg om man ikke bør ta hele landet i bruk for rovdyrene?

Seniorforsker for rovdyr i NINA John Linnell har tidligere bekreftet overfor NRK at jerv og gaupe er helt avhengig av tamrein som føde i Nord-Norge.

Vestlandet som er rovviltregion 1, har ikke noe måltall for rovdyr. Det betyr at Stortinget har bestemt at i denne delen av landet skal det ikke være store rovdyr.

På Europas største høgfjellsplatå, Hardangervidda, som er en nasjonalpark skal det for eksempel ikke være store rovdyr.

– Noe som er merkelig, sier Eira. Det er jo på Vestlandet det er naturlige byttedyr som hjort, dådyr og rådyr, så det burde absolutt vært rovdyr der, sier han.

Leder for rovviltnemnda i region 1 (Vestlandet) er Noralv Distad. I hans region forholder de seg til rovviltforliket, og Distad sier at de forvalter etter den bestemmelsen. I forliket heter det seg at hele region 1 er prioritert til beitenæringen.

– Utfordringer oppstår når det kommer inn rovdyr fra andre regioner, forteller Distad.

Departementet inviterer til dialog

Statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Kristoffer Hansen, er ikke enig i kritikken fra rovviltnemndene i Nord-Norge om at dialogen er dårlig.

– Jeg mener det er en god og åpen dialog mellom rovviltnemndene og departementet. Vi har etablert faste styringsmøter mellom departementet og den enkelte rovviltnemnd en gang per år, sier Hansen til NRK.

Ifølge Hansen har ikke nemnda i Nordland bedt om eget møte.

– Jeg vil derfor invitere nemnda i region 7 til et møte der vil kan gå grundigere inn i de temaene som reises fra nemndas side.

Lederen for rovviltnemnda i Nordland på sin side sier at departementet var arrogante da de møttes våren 2025.

– De opptrer som om de sitter med alle svarene og at vi i rovviltnemnda bare er et brysomt mellomledd. Det skaper en følelse av at vår stemme ikke teller, og at de ikke lytter til dem som faktisk står i det til daglig. Så ja, jeg mener det er en arroganse der. Det gjør det vanskeligere å få til en god forvaltning, sier Schei i region 7.

Statssekretær Hansen påpeker at rovviltnemndene er en statlig myndighet, og har som oppgave å gjennomføre den politikken som Stortinget vedtar for sin region:

– Klima- og miljødepartementet er overordnet myndighet og ansvarlig for at politikken Stortinget har vedtatt blir gjennomført. Det betyr samtidig et ansvar for å gi beskjed til underordnede myndigheter hvis det er behov for justering av kursen.

Kim Haugan Schei sier at rovviltnemnda forvalter ut ifra det Stortinget har vedtatt.

– Region 7 er opptatt av å oppfylle den todelte målsettingen. Der vi også tar beitenæringen som er den andre delen av denne todelingen alvorlig. Og det opplever vi at det er kun vi som gjør, utdyper Schei.

Statssekretær Hansen sier at departementet ønsker å få til gode løsninger som ivaretar hensynet til både rovdyr og beitenæringen. Dette ønsker han å gjøre sammen med rovviltnemndene.

– Jeg har forståelse for at situasjonen oppleves forskjellig avhengig av hvor nær man er den konkrete håndteringen av rovviltpolitikken. Vi har alle et ansvar for å sikre en størst mulig grad av felles virkelighetsforståelse, sier Hansen.

Senest i 2020 ble den regionale forvaltningen og bestandsmålene evaluert og behandlet i Stortinget. Det ble da ikke vedtatt noen endringer.

– Det er riktig at ikke hele landet brukes som rovviltområde, og dette følger av politikken Stortinget har vedtatt. Spørsmål om inndeling av rovviltregioner og fordeling av rovdyr har blitt vurdert flere ganger, forteller Hansen.

I desember 2025 tok stortingspartiene Rødt og Kristelig Folkeparti til ordet for at de ønsker full revurdering av rovviltforvaltningen.

NRK informerer at journalist Johan Ante Utsi har et eget øremerke for rein, men har ingen økonomiske gevinster av reindrift.