New York Times: Netanyahu presset Trump til krig mot Iran

5 hours ago 2

Israels statsminister skal ha bedt USA om ikke å la diplomati stanse angrepet.

Hannah Solstad Klepp

Oppdatert mandag 2. mars kl. 22:52

Da Israels statsminister Benjamin Netanyahu besøkte Det ovale kontor 11. februar, var budskapet tydelig: USA måtte ikke la diplomati stanse planene om et angrep på Iran.

Det skriver The New York Times i en omfattende rekonstruksjon av beslutningen som førte til at USA gikk til krig sammen med Israel.

Avisen viser til anonyme kilder i begge land som sier at Netanyahu i flere måneder presset på for et avgjørende slag mot det han mente var et svekket iransk regime.

I desember 2025, under et møte på Mar-a-Lago, skal han ha bedt om støtte til å angripe iranske missilanlegg.

Før de møttes i Det ovale kontor 11. februar, skal USA og Israel angivelig i hemmelighet ha diskutert en mulig militæroffensiv. Samtidig førte Trump-administrasjonen forhandlinger med iranerne om fremtiden til landets atomprogram.

Ifølge avisen ønsket Netanyahu å forsikre seg om at forhandlingene ikke undergravde planene om et angrep.

«Snakking og snakking og snakking»

I nesten tre timer diskuterte partene både mulige datoer for en operasjon og sjansen for at president Donald Trump kunne få i stand en avtale med Iran.

Få dager senere avviste Trump offentlig forhandlingene med Iran. Han beskrev prosessen som år med «snakking og snakking og snakking». På spørsmål om regimeskifte svarte han at det «virker som om det ville være det beste som kunne skje».

To uker etter møtet autoriserte han et omfattende amerikansk-israelsk bombardement. Der ble Irans øverste leder drept. Militære atomanlegg og sivile bygninger ble rammet, og volden spredte seg i regionen.

En rekke iranske sivile er så langt bekreftet drept. Seks amerikanske soldater er også drept.

Hva har skjedd mellom USA, Israel og Iran?

Lørdag morgen angrep USA og Israel flere iranske byer med kampfly. Angrepene var i hovedsak rettet mot militære mål og politiske ledere. Iran svarte raskt med missilangrep mot Israel og amerikanske militærbaser i flere land i regionen, som Qatar, Kuwait, Irak og De forente arabiske emirater. Dette har ført til en eskalering av konflikten.

Hvorfor angrep USA og Israel Iran?

Ifølge en israelsk tjenesteperson har angrepet vært planlagt i flere måneder og har fått navnet «Epic Fury». USA og Israel har lenge sett Irans atomprogram som en trussel. USA har også krevd at Iran skal legge ned sitt atomprogram og kvitte seg med langtrekkende missiler, noe Iran har nektet. Angrepet skjedde mens USA og Iran var midt i forhandlinger om en ny atomavtale.

Hvordan har situasjonen påvirket folk i Iran?

I Teheran har det vært panikk blant innbyggerne. Mange har forsøkt å forlate byen, og det er lange køer på bensinstasjoner. Folk har også hamstret mat og andre nødvendigheter i frykt for hva som kan skje. Samtidig er det blandede følelser blant mange iranerne. Noen er redde for konsekvensene av krigen, mens andre har feiret at ayatollah Ali Khamenei er blitt drept.

Hva er bakgrunnen for konflikten mellom USA og Iran?

Forholdet mellom USA og Iran har vært dårlig siden den islamske revolusjonen i 1979, da Iran ble en islamsk republikk og gjorde motstand mot amerikansk innflytelse. Konflikten har siden vært preget av sanksjoner, mistillit og uenighet om Irans atomprogram. I 2015 inngikk Iran en atomavtale med USA og andre stormakter, men USA trakk seg fra avtalen i 2018 under Donald Trump og gjeninnførte sanksjoner.

Hva kan konsekvensene av denne konflikten bli?

Konflikten kan føre til en enda større krig i Midtøsten, som kan involvere flere land. Iran har kapasitet til å angripe amerikanske baser, Israel og viktige områder som Hormuzstredet, som er sentralt for verdens oljeeksport. Dette kan skape en global økonomisk krise med økte energipriser. Men det er usikkert hvordan Iran vil svare. Det er også mange forskere som sår tvil om at om angrepene vil føre til regimeendring i Iran, noe USA og Israel virker å håpe på.

Hvorfor har Libanon blitt dratt inn i krigen?

Hizbollah i Libanon er en viktig og mektig milits i regionen med tette bånd til Iran. De har i flere tiår blitt støttet militært og økonomisk av Iran. Men de siste årene har de blitt kraftig svekket etter gjentatte angrep fra Israel. Natt til mandag sendte Hizbollah ut flere missiler mot Israel, som ble skutt ned. Israel har svart med flere angrep mot Hizbollah i Libanon og det har vært lange køer med sivilbefolkning som forsøker å flykte fra bombingen.

Også den saudiske kronprinsen, Mohammed bin Salam, har jobbet for å overtale Trump til å gjennomføre et angrep.

Ifølge kilder til The Washington Post, ringte kronprinsen til Trump flere ganger for å overtale ham til å angripe Iran.

Motstanden internt i Washington var begrenset, ifølge avisen.

Selv visepresident JD Vance, som tidligere har vært skeptisk til nye kriger i Midtøsten, tok til orde for at USA burde «gå stort og gå raskt» dersom landet først gikk til angrep.

Samtidig advarte general Dan Caine, formann i Joint Chiefs of Staff, om betydelig risiko og mulige amerikanske tap. Offentlig ga Trump et mer optimistisk bilde og skrev på Truth Social at en militæraksjon ville være «lett å vinne».

Ifølge avisen ble tidspunktet for angrepet til slutt bestemt etter at CIA fikk informasjon om at Irans øverste leder og sentrale militære og sivile ledere skulle samles i Teheran en lørdag morgen.

Fredag ga Trump ordren:

– Operasjon Epic Fury er godkjent. Ingen avbrudd. Lykke til.

Kort tid senere traff missilene.

Read Entire Article