«Nightmare bacteria» øker i Norge – nå er FHI bekymret

Bakterien, som i utlandet gjerne omtales som «nightmare bacteria», er svært resistent mot antibiotika. 

Blir du smittet av den, betyr det derfor at den vil være svært vanskelig å behandle. 

Flere internasjonale medier skriver nå at bakterien øker kraftig i USA. 

– Bekymringsfullt 

Og trenden er tilsvarende i Norge. Det bekrefter Folkehelseinstituttet til TV 2. 

– Våre overvåkingsdata viser at forekomsten er økende, noe som er bekymringsfullt, sier overlege Miriam Sare. 

I 2017 ble det påvist 35 tilfeller av CPE i Norge, som bakterien heter på fagspråket. 

Hittil i år er det påvist 179. 

– I Norge skyldes økningen i hovedsak utenlandsreiser og migrasjon til Norge fra land med høy forekomst av CPE, forklarer Sare. 

– Alvorlig fare 

Trenden i Norge er altså ikke unik. Også i USA ser de med bekymring på at antall tilfeller av «nightmare bacteria» øker. 

– Økningen utgjør en alvorlig fare og er svært bekymringsfull, sier infeksjonsforsker David Weiss, ifølge nyhetsbyrået AP. 

Ser man på utviklingen fra 2017 til 2024, har antall tilfeller økt med nesten 700 prosent i Norge.

Dobbel dødsrisiko

Gunnar Skov Simonsen er overlege og leder for Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober. Han peker på at det ikke er selve bakterien som er unik.

– Dette er egentlig en helt vanlig bakterietype som vi alle har, sier Simonsen.

FARLIGERE: Når antibiotika ikke virker, øker risikoen for dødelige infeksjoner. Foto: UiT Norges arktiske universitet

Det er de multiresistente variantene som gjør den til et problem. Når infeksjoner ikke kan behandles med vanlige antibiotika, blir sykdomsforløpet langt farligere.

– Risikoen for å dø er omtrent dobbelt så høy når bakterien er resistent, sier han.

Ifølge Simonsen rammer dette særlig pasienter som allerede er sårbare, som nyfødte, kreftsyke eller personer som nylig er operert.

– Flere kan miste livet

Han advarer om at konsekvensene kan bli store dersom bakterien sprer seg mer i Norge. 

Flere kan miste livet av infeksjoner, som tidligere kunne kureres.

– I ytterste konsekvens kan vi måtte slutte med behandlinger vi tar for gitt i dag, som transplantasjoner eller intensiv kreftbehandling, sier Simonsen.

– Ikke som rabies 

Han understreker at økningen i Norge i stor grad skyldes import. Bakterien følger ofte med pasienter som har vært innlagt på sykehus i utlandet, eller som flytter hit fra land der den er mer utbredt.

Mange som bærer bakterien merker ingenting. Det blir først farlig dersom de blir syke og trenger antibiotika.

– Begrepet «nightmare bacteria» kan høres dramatisk ut. Men dette er ikke som rabies, der alle blir syke og dør. Problemet oppstår når pasienter som trenger behandling ikke lenger har effektive medisiner å få, sier han.

– En stille pandemi

Professor Dag Berild, som har forsket på antibiotikaresistens gjennom hele sitt yrkesliv, advarer mot langsiktig risiko.

– Dette er et voksende problem som kan få store konsekvenser for hele helsevesenet, sier Berild.

Han mener også at vi må bruke antibiotika langt mer forsiktig fremover, og samtidig sørge for strenge smitteverntiltak. 

KONSEKVENSER: Berild mener dette vil ha større betydning enn mange ser for seg. Foto: Privat

– Ellers kan vi stå overfor situasjoner der pasienter får infeksjoner vi ikke lenger kan behandle, sier Berild.

Han peker også på det globale perspektivet. Ifølge Berild er antibiotikaresistens en stille pandemi:

– Dette utvikler seg gradvis, så det får ikke alltid oppmerksomheten det fortjener. Men konsekvensene kan bli større enn mange tror, både nasjonalt og internasjonalt.