Nobelprisvinner: Norge trenger ikke EU-medlemskap for vekst

– Jeg synes Norge har et veldig sunt forhold til EU. Jeg har ikke et sterkt syn på fordeler eller ulemper av å stå utenfor, sier Robinson til NTB.

Han er professor i økonomi ved universitetet i Chicago og er i Norge for å delta på NHOs årskonferanse. For to år siden vant han Nobels minnepris i økonomi.

En farlig verden, økonomisk uro og et Norge som sakker akterut på vekst og innovasjon var tema da næringslivstopper, politikere og eksperter møttes i Nova Spektrum i Lillestrøm onsdag.

– Har blomstret under høy skatt

Hvordan snu utviklingen? Norge må i hvert fall inn i EU, mener NHO-sjef Ole Erik Almlid.

– Vi kommer til å lede an i EU-debatten i denne stortingsperioden. Dessverre er det vanskelig å se at den fører fram. Det er lenge siden, eller kanskje aldri, det har vært et så EU-kritisk storting som nå, sier han til NTB.

Samtidig understreker Almlid at politikerne må sørge for gode rammevilkår og lik konkurranseevne for norske bedrifter som for utenlandske.

Da Robinson og to kollegaer vant nobelprisen i 2024, var det for forskning på institusjoners betydning for velstand og vekst. Konklusjonen: Land blir rike når institusjoner er sterke.

Professoren tror som Almlid at mindre byråkrati og deregulering er sunt, men kommer også med en pekefinger.

– Velstående samfunn er samfunn med høye skatter og en stor stat. Det er et faktum. Europa har blomstret under høye skatter. Hvorfor? Fordi de politiske systemene er ansvarlige og skatteinntektene ikke kastes bort. De investeres i eksempelvis utdanning og velferd. Alt dette er forenlig med økonomisk vekst og et blomstrende næringsliv, sier Robinson.

Reagan og Thatcher-slakt

Han viser til høyrebølgen på 80-tallet og den økonomiske politikken til USAs president Ronald Reagan og Storbritannias statsminister Margaret Thatcher som skrekkeksempel.

– Hva gjorde den? Den skapte enorm ulikhet. Det er det som ødelegger Storbritannia og USA nå. Er det veien man vil gå? Store skattekutt og en naiv fri markedsmodell? Nei.

Robinson mener Norge har funnet en fungerende modell som gir stabilitet.

– Forsvar den. Sørg for at folk har tillit til at institusjonene jobber for dem. Det er det du ikke har i USA – og i mindre grad i Storbritannia.

Spår comeback

I august la NHO fram sin rapport om norsk konkurransekraft. Konklusjonen: Europa faller bak USA og Kina, mens Norge faller bak Europa. Regulering og rammebetingelser står i veien.

– Er det for mye pessimisme om situasjonen i Norge og Europa?

– Det er problemer i Europa, som den franske statsgjelden, men den skyldes bare kortsiktig og dårlig politisk beslutningstaking. Disse problemene er mye mer løselige enn problemene Kina og USA har. De har ikke den samme institusjonelle styrken og tilliten, sier professoren.

Robinson er optimistisk til Europas fremtid, og dette er utviklingen Norge kan være en del av – også uten EU-medlemskap.

– Europa har velfungerende institusjoner, velferd og talentfulle mennesker. Akkurat nå lugger det litt, men jeg tror Europa kan få en restart. Alle virker enige om at byråkrati må kuttes og regelverk forenkles. Dette er et godt tidspunkt for det.

USA og Kina-krasj

Robinson ser derimot svært mørkt på utviklingen i USA. Han spår at landet mister sin posisjon som verdens økonomiske leder.

– Det vil ta tid før det viser seg på grunn av momentum i økonomien fra KI, men om 10 til 30 år vil det merkes. Institusjonene forvitrer, rettsstatsprinsippene forringes, landet blir mer fiendtlig innstilt mot utlendinger. USA har sugd talent ut av resten av verden i 200 år, og det kommer til å snu nå.

Robinson har også lite til overs for de som hevder at Kina vil overta som verdens fremste økonomi.

– Kina har en politisk modell som ikke er forenlig med en velutviklet økonomi. De har en konsolidering av et personalistisk, autoritært regime. Det finnes ingen historisk presedens for å ha en vellykket økonomi med den typen politisk system.

Økonomen mener kinesiske myndigheter ikke kan kombinere kontroll over folket med entreprenørskap og innovasjon.

– Den kinesiske modellen kommer til å kollapse, fastslår nobelprisvinneren.