Nødhjelp er viktig for global sikkerhet

Det registrerte behovet for global nødhjelp økte sterkt i fjor, men likevel falt finansiering av nødhjelp til 20,5 milliarder dollar som var den laveste summen på 11 år. Til sammenlikning var tilsvarende tall året før 37 milliarder dollar. Tradisjonen med USA som den store globale giveren fikk samtidig en alvorlig knekk. Trump startet sin andre presidentperiode med å redusere USAs bevilgninger til nødhjelp fra 11 milliarder dollar i 2024 til 2,5 milliarder dollar i 2025.

I tillegg reduserte europeiske land som Frankrike, Tyskland, Sveits og Storbritannia sine budsjetter for både langsiktig utvikling og nødhjelp, mens Kina kuttet utlånet til sårbare u-land. Noen konsekvenser av slike kutt er at helsesentre må stenges, matrasjoner må kuttes og levering av reint drikkevann blir stoppet.

Mange land rammet av hungersnød har tidligere vært preget av krig eller langvarig uro. Ofte har andre land i regionen strategiske interesser og bidrar dermed til å forsterke konflikter. Slik er det i Sudan, der landets leder al-Burhan og RSF-geriljaen ledet av Hemedti, slåss mot hverandre i en uhyre brutal borgerkrig. Al-Burhan har et tett samarbeid med Emiratene (UAE) og særlig Abu Dhabi som i 2024 fikk lov til å føre ut av landet 83 tonn gull som ble brukt til våpenkjøp (kilde: Le Monde diplomatique januar 2026).

To tredeler av Sudans vel 50 millioner innbyggere har nå et akutt behov for matvarehjelp. FNs matvareprogram uttalte 16. januar at det er en risiko for at all matvarehjelp til Sudan må innstilles i mars dersom det ikke kommer mer internasjonal støtte. Organisasjonen trenger 700 millioner dollar for å forlenge matvareprogrammet fram til juni.

For mange palestinere er også situasjonen ytterst vanskelig. På Vestbredden godkjenner israelerne stadig nye israelske nybygginger som gjør dagliglivet vanskeligere. Ved å google «OCHA Gaza», kan en få dokumentert de store skadene krigen på Gazastripa har ført til og hvordan en stor del av befolkningen fortsatt lever under trøstesløse forhold.100 barn er til nå drept under det som nå blir kalt en våpenhvile i Gaza.

I begynnelsen av januar var det et lite håp om at israelsk høyesterett ville åpne opp nyhetsstrømmen fra Gazastripa for utenlandske journalister. Dette skjedde ikke og er dessuten et farefullt arbeid, men Israel burde presses sterkere til en fri nyhetsdekning.

Israel har nylig opplyst at 37 utenlandske hjelpeorganisasjoner vil bli stengt ute fra Gaza fra 1. mars. Dette gjelder mange organisasjoner med lang erfaring fra arbeid i konfliktområder rundt om i verden. Her vil Trump og Netanyahu tydeligvis beholde kontrollen. Norge har skrevet under på en uttalelse sammen med seks andre europeiske land om at dette forslaget om utestengelse undergraver FNs mandat, bryter folkeretten og er i strid med konklusjonene til Den internasjonale krigsforbryterdomstolen ICC.

Det er en fare for at situasjonen i fattige og sårbare stater framover vil få mindre oppmerksomhet nå som Putin ser ut til å fortsette sin angrepskrig i Ukraina og der Trump daglig kommer med truende utspill som får stor mediaoppmerksomhet. Konflikten i Sudan, Palestina og Syria er nå kommet enda mer i skyggen av det som skjer i Ukraina, Grønland og Venezuela.

Det er grunn til å frykte at verdens land vil bruke mer enn 2700 milliarder dollar på militærutgifter i 2026, samtidig som det er sannsynlig at bevilgningene til nødhjelp vil kuttes fra totalt 20,5 milliarder dollar i 2025. Til befolkningen i Sudan og flyktninger som har rømt landet, ber OCHA i 2026 FNs medlemsstater om totalt 4,4 milliarder dollar. OCHA ber giverne om å donere 4,1 milliarder dollar til Palestina og 6 milliarder dollar til Syria medregnet naboland. Så vil det seinere i 2026 vise seg hvor mye nødhjelp som blir bevilget til hvert enkelt land.

Etter andre verdenskrig og Nazi-Tysklands ødeleggelser var det stor internasjonal innsats for å hindre en ny verdenskrig og stor oppslutning for å bygge opp en ny global verdensorden rundt et sterkt FN. Nå er verden kommet inn i en ny fase der autoritære ledere som Putin, Trump, Xi Jinping og Netanyahu gjør mye som de vil. Rå økonomisk og politisk makt styrer mer og mer av den globale politikken.

De som taper på dette er småstatene, og særlig de som ligger i Sør. De kan ikke lenger stole på at de får støtte gjennom FN-systemet, og ved kriser av alvorlig slag får innbyggerne i mindre grad hjelp fra det internasjonale samfunnet. Svake stater blir enda mer sårbare, noe som også kan slå tilbake på oss på den nordlige halvkule. For å øke den globale sikkerheten, er det viktig at bevilgningene til internasjonalt samarbeid og FN fortsatt holdes på et høyt nivå.