Noe er galt om om så mange gruer seg til russetiden

DEBATT: Som årets president for Kristenrussen i Sør‑Rogaland har jeg møtt russ som gleder seg til russetiden, men også russ som allerede kjenner det i magen. Ikke sommerfugler. En klump, en uro. Og det handler ikke om feiringen.

Foto: Lise Åserud / NTB

Det handler om det vi ikke snakker høyt nok om: en russeknutekultur som har blitt så seksualisert og alkoholisert at folk føler de må gjøre ting de egentlig ikke vil, bare for å slippe å stå alene.

Dette er ikke bare «noen få knuter som gikk litt langt». Det er en kultur som har sklidd helt ut. Når knuter på enkelte skoler handler om: «fortell en fremmed hva du liker og ikke liker under sex», «ha sex i en bil, i havet, i et prøverom eller på skolen», «Drikk en hel vinflaske før skolen», eller den berømte gullkongla – «ha ubeskyttet sex med noen i russestyret i en skog eller i et tre», da må vi tørre å si det som det er: Dette er ikke humor. Dette er ikke «gøy». Dette er press. Dette er grenser som flyttes uten at noen egentlig har sagt ja.

Noe er galt om så mange gruer seg

Og det er ikke bare jeg som merker det. Oslo Met skriver i 2024 at russetiden er «høysesong for seksuelle krenkelser», og at ungdom settes i situasjoner med uklare grenser og sosialt press. Det er brutalt å lese. Men enda verre å kjenne igjen. Tallene fra Ungdata gjør det enda tydeligere: 27 prosent av avgangselevene gruer seg til russetiden, og hele 45 prosent opplever at medelever føler seg utestengt. Det betyr at nesten halvparten av oss går inn i en feiring med følelsen av at vi ikke passer inn hvis vi ikke drikker nok, hooker nok eller gjør nok seksualiserte knuter. Det er ikke rart folk gruer seg. Det er rart vi later som om dette er normalt.

Det som gjør meg mest sint, er at mange tror dette er «sånn det må være». At russetiden ikke er russetid uten alkoholpress og seksualiserte knuter. Men det stemmer ikke. Kristenrussen er et godt eksempel på hvordan man kan ha en sykt bra russetid uten å drikke seg dritings eller gjøre ting du angrer på. – med russeknuter som: «Skriv oppmuntrende meldinger på lapper og heng de på skap og biler», «Skryt en tilfeldig person opp i skyene», «Del ut is på skolen din» og «Spis tre liter is i løpet av en skoletime».

Skal du bare overleve?

Du trenger ikke bevise noe for å være russ. Du trenger ikke krysse grenser for å få være med. Og du trenger ikke late som om du synes det er greit når det ikke er det. Ifølge ungdata.no mener også halvparten av avgangselevene at russefeiringen bør endres, da er det ikke et lite hint. Det er et rop. Et rop etter voksne som tør å ta ansvar. Etter skoler som tør å si stopp. Etter russ som tør å si: Dette er ikke greit lenger.

Russetiden skal være noe vi gleder oss til – ikke noe vi må overleve. Ikke en konkurranse i hvem som drikker mest, tåler mest eller krysser flest grenser. Hvis vi vil ha en russetid som faktisk inkluderer alle, må vi tørre å snakke om det som gjør at så mange faller utenfor. Og vi må tørre å gjøre noe med det. Hvis vi virkelig mener at alle skal med, må vi slutte å akseptere en russetid som sorterer folk etter hvem de klarer å være.