1 day ago
7
USA og Cuba på kokepunktet:
Spenningen stiger mellom de to landene. – Det kan komme en betydelig vending innen de neste månedene, ukene eller kanskje dagene, sier Cuba-ekspert.
Publisert 22.05.2026 09:43
Mens de fleste nordmenn var opptatt med forberedelser til 17. mai forrige uke, kom det nye dramatiske nyheter fra Cuba.
– Vi har ingen fyringsolje og absolutt ingen diesel, sa øyas energiminister Vicente de la O Levy.
– På bristepunktet
Landet befinner seg i en helt kritisk situasjon. Det er matmangel, et havarert strømnett og vanskelig å få tak i helt vanlige medisiner.
– Cubanerne gjør alt de kan for å overleve. Det finnes knapt drivstoff til bilene og strøm i stikkontaktene. De er presset til bristepunktet, sier Ståle Wig, sosialantropolog og Cuba-ekspert ved Universitetet i Oslo til TV 2.
Han har tett kontakt med folk på øya.
– Venner av meg i Havanna forteller at de hadde 19 timers strømbrudd i går. Da begynner den grunnleggende infrastrukturen i samfunnet å kollapse. Maten råtner, og fryserne fungerer ikke lenger som kjøleskap. Strømmen går selv på sykehusene og i fengslene, sier han.
Energikrisen rammer hardt samtidig som spenningen stiger mellom Cuba og USA.
Etter USAs angrep på Venezuela i fjor, der de tok landets leder Nicolás Maduro til fange, truet Donald Trump med at «Cuba var neste».
Venezuela var Cubas største oljeleverandør. USA innførte samtidig en blokade, og varslet straffetoll på alle land som forsynte landet med olje.
Men det er ikke bare oljeblokaden som er dramatisk for forholdet mellom de to landene.
USA ser på Cuba som en økende sikkerhetstrussel, og ønsker en regimeendring, melder Reuters.
– Det er en stemning i hele det cubanske og amerikanske miljøet om at noe stort er i ferd med å skje, og at det kommer til å komme en betydelig vending i forholdet mellom USA og Cuba innen de neste månedene, ukene eller kanskje dagene, forteller Wig.
En rekke hendelser den siste tiden reflekterer den økende spenningen mellom de to landene.
17. mai meldte Axios om at Cuba har anskaffet 300 militære droner fra Russland og Iran, og har diskutert planer om å bruke dem i angrep mot amerikanske mål. Det vises til gradert etterretning.
19. mai advarte Cubas president Miguel Díaz-Canel på X om at et amerikansk angrep på øystaten vil utløse et «blodbad med ufattelige konsekvenser».
Han understreker at Cuba ikke utgjør noen trussel mot USA.
Nå stiller flere spørsmål ved om USA har planer om å angripe Cuba militært.
Hvorfor disse uttalelsene kommer akkurat nå, kan sees i lys av det økte presset fra USA.
– Oppsiktsvekkende
Forrige uke besøkte nemlig CIA-sjef John Ratcliffe Havanna, der han møtte sin cubanske motpart.
Vegard Bye, statsviter og Cuba-ekspert, sier det er bemerkelsesverdig at de to etterretningssjefene møtes:
– Det er et oppsiktsvekkende besøk. CIA har vært selve ondskapen sett fra cubansk side. Det at CIA-sjefen blir tatt imot av sin cubanske kollega, og klarer å få tatt bilde av en mann som er ukjent og fryktet av mange cubanere, sier ganske mye om hva som nå skjer mellom USA og Cuba, sier Bye.
Det hele toppet seg da USA tiltalte tidligere president Raul Castro 20. mai.
Tiltalen mot den 94 år gamle ekspresidenten, og broren til avdøde Fidel Castro, dreier seg om en nedskyting av to amerikanske fly i 1996. Fire personer, blant dem tre amerikanere, ble drept.
– Det er en veldig spesiell episode som utgangspunkt for å kunne ta ut tiltale. Jeg tror det er mer et pressmiddel eller et forhandlingsspill. Eller en liten sukkerbit til cubanere i Miami som vil ha invasjon – de som vil ha total cubansk overgivelse, forteller Bye.
Mens den politiske temperaturen mellom Cuba og USA stiger, sitter majoriteten av den cubanske befolkningen igjen på øya i desperasjon – og fortvilelse over egen regjering.
Mange ønsker en amerikansk innblanding velkommen.
– Presset opp i et hjørne
– Trump truet med at «Cuba var neste» etter angrepet på Venezuela, og nå trapper Cuba opp med militærdroner. Hvordan ser du på muligheten for at USA angriper Cuba?
– Cubanske myndigheter er presset opp i et hjørne. Og de har veldig stor misnøye i egen befolkning, sier Ståle Wig.
– De forhandler med USA på øverste nivå, og få kjenner innholdet i dette. Det er nok et spill fra amerikansk side om å presse frem en løsning som er i deres interesse, fortsetter han.
Wig tviler imidlertid på at USA har interesse av å angripe Cuba militært:
– Jeg tror ikke USA i utgangspunktet har interesse av å starte et nytt militært, risikabelt eventyr mot Havanna etter det de har opplevd i Iran.
Vegard Bye istemmer overfor TV 2 at det er lav sannsynlighet for et amerikansk angrep på øystaten.
– Jeg tror ikke USA vil det. Det kan utløse en borgerkrig, som er det siste Trump trenger før et valg. Jeg tror han er opptatt av å bli ferdig med Iran, sier Bye.
– Det viktige er at overgangen ikke bare baseres på en elite-dialog mellom Havanna og Washington. Nasjonsbygging av et nytt Cuba er helt avhengig av at det åpnes for en pluralistisk dialog mellom makt og folk på Cuba, og ikke bare baseres på et USA-diktat, mener Cuba-eksperten.
English (US)