– Noen barn blir brukt til å sikre at foreldre får opphold i Norge

Det forteller avdelingsleder Lane Mohammadi, som jobber med å bosette enslige mindreårige i en stor kommune i Norge. De fleste er gutter mellom 15 og 18 år, og har fått innvilget opphold i Norge.

Sammen med en kollega sendte hun i 2024 inn det hun selv kaller et varsel til Justisdepartementet.

– Barn blir brukt slik at foreldrene får opphold i Norge. Noen familier bruker barna som en strategi for selv å få komme etter, mener Mohammadi.

Også UDI ser eksempler på dette:

– Det å sende barn til Norge kan være en del av en migrasjonsstrategi. Men det kan også være andre grunner til at barn blir sendt alene til Norge, sier Rolf Henry Anthonisen, fagansvarlig for familieinnvandring i UDI.

– Som hva da?

– Som at dette barnet er spesielt utsatt. Du har et barn i en flyktningleir som man ser at helst ikke bør være der, sier Anthoninsen.

Mohammadi er opptatt av hva som er barns beste slik det er definert i barnekonvensjonen, og mener at ungene opplever et stort press på sine unge skuldre.

– Mange av dem er preget av veldig mye stress. Det fører til søvnvansker og skolevegring. I venteprosessen må de hjelpe familien med å sende penger hjem. Barna gjør så godt de kan for at familien skal ha mat på bordet, sier Mohammadi.

Hun uttaler seg som privatperson.

– De har blitt utnyttet

Mohammadi har selv bakgrunn som kurdisk flyktning fra Iran. Hun er sterkt berørt av det de unge forteller om hva de har opplevd på reisen til Norge, der de har betalt menneskesmuglere store summer.

Hun forklarer at mange kommer fra en kultur der det ikke er naturlig å være åpen om vanskelige ting. Men noe får vi vite, sier hun.

– Noen forteller at de har vært utsatt for seksuelt misbruk. At de har blitt mishandlet, og at de har blitt utnyttet til slavearbeid uten å få betalt, sier Mohammadi.

– Hvorfor tror du foreldre sender ungene ut på så farlige reiser?

– Jeg tror det ligger et håp hos foreldre om at de får en sønn i Europa som kan sende penger, og at de selv kan få komme hit. Foreldrene vet jo ikke hva barna har blitt utsatt for på reisen hit, sier Mohammadi.

Nær 5000 har fått familiegjenforening

NRK har bedt om tall for familiegjenforening fra statistikkavdelingen i Utlendingsdirektoratet, UDI. Hovedspørsmålet har vært hvor mange enslige mindreårige flyktninger som har fått deler av familien til Norge, såkalt familiegjenforening fra 2010 og til nå.

I denne perioden har 7 854 enslige mindreårige fått opphold og beskyttelse. I samme periode har 4 974 personer fått familiegjenforening, fordi de har enslige mindreårige i Norge. Disse tallene er også medregnet ektefeller.

Det er 1774 enslige mindreårige flyktninger som har søkt om og fått de nær 5000 familieinnvandrerne til Norge.

I perioden 2023 og 2024 har mange enslige mindreårige fått innvilget oppholdstillatelse. Dette vil kunne føre til en økning i antall familieinnvandrere i år og fremover, skriver UDI til NRK. Så langt i år er det 447 familiemedlemmer, foreldre og søsken, som har fått tillatelse til familieinnvandring til en enslig mindreårig flyktning i Norge.

Enslige mindreårige som kom til Norge i 2015 og fikk tillatelse i 2016 førte til mange familieinnvandringer. Dette var under den såkalte europeiske migrasjonskrisen.

Men det er enslige mindreårige som fikk tillatelse i 2021 som har flest familieinnvandringer per enslige mindreårige flyktning. Antall familieinnvandringer per tillatelse til enslige mindreårige har generelt gått opp etter 2018 og 2019, skriver UDI til NRK.

– Et tungt ansvar å bære

Landinfo er utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon. Der jobber det eksperter som har mye kunnskap om forholdene i land det kommer asylsøkere fra.

Barbo Helling er ekspert på Afghanistan, landet der det har kommet flest enslige mindreårige asylsøkere fra. Over 4000 mindreårige fra Afghanistan har fått beskyttelse i Norge siden 2010, fordi de oppgir at de ikke har omsorgspersoner.

Hun bekrefter at det i Afghanistan er storfamilien, ofte foreldre, som tar beslutningen om å sende en sønn til Europa. Dette er en stor og dyr beslutning, en investering, sier hun.

– Men gevinsten er å ha noen i Vesten som kan sende penger hjem. Det å få 200–300 kroner i måneden kan utgjøre en forskjell for en afghansk storfamilie. Men det gjøres jo også for å ha noen som kan sørge for migrasjon av andre familiemedlemmer. Enten gjennom ekteskap eller gjennom familiegjenforening, sier Helling.

– Hva slags ansvar ligger på de som får opphold som enslige mindreårige?

– Det er klart at familien har investert voldsomt i å sende denne ungdommen til Europa. Kanskje har de tatt opp gjeld. Så det er klart at det er et voldsomt ansvar å bære for ungdommer som blir sendt.

Norge tar imot flere enn andre land

I Norge har andelen enslige mindreårige vært på rundt 10 prosent av alle som søker asyl. Til andre europeiske land er andelen mye lavere, vanligvis 4–5 prosent. Det skriver tidligere UDI-direktør Frode Forfang i sin nye bok, «Asylparadokset».

I toppåret 2015 var hver sjette asylsøker i Norge enslig mindreårig. Bare Sverige hadde en høyere andel. Hvorfor land som Norge og Sverige over tid har fått en høyere andel enslige mindreårige enn mange andre europeiske land, vet vi ikke noe sikkert om, skriver Frode Forfang.

Høyere familieinnvandring de siste årene

Rolf Henry Anthonisen er fagansvarlig for familieinnvandring i UDI. Han bekrefter at det er en økende andel av enslige mindreårige som senere får familieinnvandring.

– Ja, andelen enslige mindreårige som får familieinnvandring har vært litt høyere de senere årene enn den var fra 2010–2018. Det kan være flere grunner til at andelen har økt, men vi har ikke kunnskapsgrunnlag for å si noe sikkert om dette, sier Anthoninsen.

Lane Mohammadi sier hun også erfarer at flere nå søker om familiegjenforening.

– Min erfaring er at etter 2020 har det skjedd en endring. De fleste, eller ganske mange, søker familiegjenforening. Noe som ikke var så utbredt tidligere, sier hun.

UDI skrev i et høringssvar i fjor om familieinnvandring at de var bekymret for enslige mindreårige: «UDI erfarer at enkelte barn blir sendt til Norge som enslige mindreårige, med eller uten følgeperson, som et ledd i en langsiktig migrasjonsstrategi hvor planen er at foreldre og søsken søker familiegjenforening med barnet etter innvilget oppholdstillatelse. Vi er bekymret for risikoen for å bli utsatt for utnyttelse, vold og overgrep både på veien til Norge, og mens asylsøknad og etterfølgende søknad om familieinnvandring er under behandling».

Spørsmålet er om foreldre eller storfamilie bevisst sender barn til Europa og Norge, for selv å få muligheten senere til å komme etter på familiegjenforening.

– Det å sende barn til Norge kan være en del av en migrasjonsstrategi. Men det kan også være andre grunner til at barn blir sendt alene til Norge.

– Som hva da?

– Som at dette barnet er spesielt utsatt. Du har et barn i en flyktningleir som man ser at helst ikke bør være der, sier Anthoninsen.

På spørsmål om UDI undersøker om de mindreårige har omsorgspersoner i hjemlandet og om de er i live, svarer UDI at det er en del av kartleggingen de gjør under asylintervjuet.

Han sier det er vanskelig å kommentere uttalelsene til Lane Mohammedi, fordi motivene til de unge som kommer som asylsøkere kan være svært forskjellige, og at UDI ikke har spesiell kunnskap om motiver.

Syria og Afghanistan på topp

Det er Afghanistan, Eritrea, Syria og Somalia de fleste mindreårige flyktningene har kommet fra siden 2010. Det er enslige mindreårige fra Syria og Afghanistan som i perioden 2010–2023 har fått klart flest familieinnvandringer. Syria og Afghanistan står for nesten 70 prosent av familieinnvandringene i perioden.

Nær 80 prosent av de enslige mindreårige flyktningene er over 15 år. 85 prosent er gutter.

Av de 7 854 enslige mindreårige flyktningene som har fått beskyttelse har 77 prosent ikke fått noen familieinnvandring. Mens 1 774 har fått familieinnvandring med fra en til 12 familiemedlemmer. De fleste får fra 1 til 5 familiemedlemmer hit.

– Det er tryggere å komme med rutefly

Men mange voksne fra flere av landene som det kommer mange enslige mindreårige asylsøkere fra, ville også fått opphold i Norge. Så hvorfor velger foreldre i stedet å sende egne barn?

Anthoninsen i UDI sier han ikke har noen gode svar på hvorfor, annet enn at det kan ha med økonomi å gjøre. Det er billigere å sende en mindreårig med menneskesmuglere, enn å måtte betale for en hel familie.

Lane Mohammadi trekker fram samme poeng, basert på sin erfaring.

– Det koster mer for en hel familie. Det er nok lettere å skaffe penger for en person. I tillegg utsetter en ikke hele familien for stor fare med å bruke menneskesmuglere. Det er tryggere å komme med rutefly til Norge, mener hun.

– Jeg tror det kan være berøringsangst

Lane Mohammadi jobber for å gjøre livene til enslige mindreårige flyktninger bedre. De ser at ungene, som daglig har kontakt med sine foreldre på telefon, lever i en utsatt situasjon, de er mellom barken og veden.

Hun mener det er feil når vi har et system der foreldre kan bruke sine barn for å få opphold i Norge. Det setter ungene i fare, mener hun.

– Oppholdsgrunnlaget for barna må sees på igjen, i forhold til barnets beste. Kanskje vi bør ta bort retten til å gjenforenes med sine foreldre, da tar vi også bort mye av presset på barna. Og det svekker kanskje også foreldres motiv for å sende barn, sier hun.

Samtidig vet hun at dette kan bryte med menneskerettighetene og barns rett til familieliv. Så det er vanskelige dilemmaer, sier hun.

– Vi ser jo at familiene bruker barnas liv. På den ene siden har barn rett til familieliv, på den andre side ser vi at dette utnyttes av foreldrene, sier Lane Mohammadi.

– Hvorfor tror du det er så få som jobber med dette som tør å si det du nå sier?

– Jeg tror det kan være berøringsangst, at en blir mistenkt for å være rasist. Derfor tør kanskje ingen ta den diskusjonen. Men vi må tenke på hva som er barnas beste. For det er jo til syvende og sist barna det går utover, sier Lane Mohammadi.