«Noen spør seg om at har en et kjent navn og god økonomi i sin kommune, så får en den omsorgs­plassen en ønsker seg.»

Eldrebølgen har det vært snakket om i flere tiår allerede. Politikere snakker lite om dette kommende problemet, utenom rett før kommune og stortingsvalg da noen partier sier vi må ta vare på og tenke på de eldre. Kommuner bygger lite omsorgssentre/ sykehjem. Kvinesdal har bygd noen få de siste årene og restaurert noen på Feda, men det monner ikke mye for en eldrebølge som allerede er i gang.

At eldre blir plassert på en omsorgsinstallasjon som er milevis borte fra der en har bodd og oppvokst, og med det mister kontakt med familie og bekjentskap, er et stort problem. Mange pasienter har det veldig bra på omsorg-/ sykehjem der de kan delta på aktiviteter, mens andre ikke har det så bra. Det er eksempler på at pasienter blir værende i årevis på en omsorgsplass uten å få besøk av sine voksne barn, barnebarn, eller oldebarn som de aldri har sett.

Pårørende må som regel ta opp kampen med kommuner rundt om i landet for at deres eldre skal få en verdig plass og behandling den siste tiden de har igjen å leve. Avisen Agder har nylig hatt flere siders reportasje fra Lund kommune igjen, der det gikk galt med mor til pårørende som har kjempet en kamp med denne kommunen.

Personlig har jeg kjempet en kamp mot Kvinesdal kommune i flere år om å få min mor inn på Kvinesdal omsorgssenter/ sykehjem, men de plasserte henne mot sin vilje på Fjotlandsheimen, 30 kilometer fra der hun bodde. Dette har ført til en sterk reduksjon av hennes helse – og mangel på kontakt med familie og bekjentskaper. Ambulanse har blitt tilkalt ved flere anledninger det siste året og hun har også blitt innlagt på sykehuset i Flekkefjord flere ganger.

Flere av pleierne ved Fjotlandsheimen sier også at min mor må på en sykehjemsplass ved Kvinesdalheimen på grunn av hennes tilstand. Det er lettere tilgang til leger og nærmere for ambulanse der, som min mor trenger til stadighet.

Det har vært nok av ledige plasser ved Kvinesdalheimen de siste fire årene, og det er jo håpløst at søknader «går ut på dato», så fort de har stemplet avslag, i stedet for at pasienter blir satt på en venteliste. Er jo selvsagt ankemuligheter til statsforvalter (som har mer enn nok å ta seg til), eller kommune. Noen spør seg om at har en et kjent navn og god økonomi i sin kommune, så får en den omsorgsplassen en ønsker seg.

At eldrebølgen blir et stort problem i årene som kommer, er hevet over enhver tvil, men samfunnsproblemet vil bli kjempeproblematisk med alle pårørende som må kjempe kamper mot kommuner og stridige ledere og saksbehandlere i omsorgstjenesten, med påfølgende utmattelse og sykemeldinger, fordi de vil at sine kjære skal ha en verdig avslutning på livet. At det skal bli tilrettelagt for mer hjemmebasert omsorg, kan fort bli et stort og slitsomt problem for pårørende, noe jeg også selv har erfart.

På NRK gikk serien Brennpunkt «Omsorg bak lukkede dører» i to episoder, der det også ble filmet med skjult kamera flere plasser. Tragisk å se hvordan kommunale ledere behandler pasienter og pårørende i dette landet, for ikke å snakke om oppførselen til flere av hjemmehjelperne i dette programmet.

Mange er nok ikke interessert i omsorg eller eldrepolitikk, men de fleste havner der etter hvert og vil få føling med systemet. Kan en gå og ha synet i orden, og være med på aktiviteter, er omsorgssentre en fantastisk plass å være for mange, der de ansatte har en utfordrende og krevende jobb.

For at ikke «sjokket» skal bli like stort for politikere og kommuner hvert år i forbindelse med eldrebølgen, må det snarest settes i gang med utbygging av omsorgssentre og sykehjem i kommuner i vårt langstrakte land. Norge har nok av penger, regjeringer kan bevilge mer til kommuner (øremerket til omsorg- og sykehjem), dette enorme oljefondet kan brukes til hjelp til å bygge omsorgssentre til de eldre som har bygget landet. I stedet for at den norske regjering i alle og hvert år, uavhengig hvem som styrer, sender hundrevis av milliarder til utlandet, kan bruke mye av disse midlene i sitt eget kongerike til utbygging av eldresentre.

Mangel på helsearbeidere blir det også etter hvert som eldrebølgen skrider frem, da må det nok importeres arbeidskraft fra utlandet, med påfølgende intensive norske språkundervisninger et år eller to, for disse.

Nils Edvin Eiesland, Kvinesdal