Hvor mange varsellamper må blinke før overordnede myndigheter faktisk våkner?
Sørlandet er i ferd med å bli et lærestykke i hvordan man stopper utvikling, svekker konkurransekraft og straffer vanlige arbeidstakere – alt i bompengenes navn. Nye bommer, høyere takster og kreative grep for å tvinge folk over på «riktig vei» er ikke samferdselspolitikk. Det er ren inntektsjakt.
Når staten nå vurderer bom på gammel E39 for å presse trafikk over på en ny motorvei med skyhøye priser, er det ikke lenger snakk om finansiering – det er tvang. Bilister skal ikke lenger få velge rimeligste vei, bare den som passer regnearkene i Oslo.
Dette rammer ikke luksusbilister eller fritidskjøring. Det rammer pendlere, familier, håndverkere og bedrifter. Folk som faktisk holder hjulene i gang i regionen. Når det blir dyrere å komme seg på jobb enn å betale strømregninga, da er systemet ute av kontroll.
Når det blir dyrere å komme seg på jobb enn å betale strømregninga, da er systemet ute av kontroll.
NAF advarer. Lokalbefolkningen sier nei. Fylkesordføreren sier nei. Likevel fortsetter presset ovenfra – med stadig flere bomringer, også i områder uten reelle kollektivtilbud. Det er vanskelig å tolke dette som annet enn manglende respekt for distrikter og mellomstore regioner.
Historien viser én ting tydelig: Når beslutningstakere slutter å lytte, vokser motstanden. Folk finner andre måter å bli hørt på. Det er ingen som ønsker konflikt, men ansvaret for det som skjer videre ligger fullt og helt hos dem som velger å overse varsler, protester og sunn fornuft.
Sørlandet trenger utvikling, arbeidsplasser og forutsigbarhet – ikke stadig nye bomstasjoner som tapper regionen for vekst og framtidstro.
Nå må staten ta ansvar. Reelt ansvar. Ikke flere kreative bomløsninger, men lavere takster, lengre innkrevingstid og faktisk vilje til å korrigere en politikk som åpenbart har kjørt seg fast.
Tålmodigheten er i ferd med å ta slutt.
Veier og bompengebelastning
Åpen








.jpg)




English (US)