Nok et tegn på at Lindesnes kommune vender Marnardal ryggen

De 30 ansatte som fortsatt har hatt sin faste arbeidsplass i bygget, vil bli omlokalisert til Vigeland og Mandal innen september neste år (2026). Vedtaket ble gjort i kommunestyremøte før sommeren av den såkalte flertallskonstellasjonen bestående av Ap, H og Frp.

Beslutningen bryter med sammenslåingsavtalen som forutsatte at arbeidsplasser innen kommunal administrasjon skulle beholdes i alle de tidligere kommunene.

Effekten for det lokale næringsliv av å flytte 30 arbeidsplasser fra landsbygda til sentrum er også betydelig. Det blir færre som oppholder seg i bygda, og da blir det også færre som kjøper varer og tjenester i nærområdet. Omsetningen faller uvegerlig, hevder lokale næringsdrivende, og fjerningen av et trettitalls offentlige arbeidsplasser i distriktet er som å legge ned flere hundre arbeidsplasser i Mandal.

Vedtaket kommer dessuten på et meget sensitivt tidspunkt. Et innbyggerinitiativ, der nærmere halvparten av Marnardals innbyggere med stemmerett har krevd folkeavstemning om tilknytningen til Lindesnes, skal behandles på kommunestyremøtet i oktober. Dersom kommunestyret sier ja kan avstemmingen avholdes før årsskiftet.

Hvordan kommunestyret vil stille seg til kravet om folkeavstemning, er åpent. Men når en så stor andel av Marnardals velgere står bak kravet, vil det være belastende for kommunestyrets tillit og legitimitet i befolkningen hvis det avviser kravet.

Saken er desto mer delikat etter som innbyggerne i Marnardal aldri fikk si sin mening om sammenslåingen i en folkeavstemning. Det endelige vedtaket ble nemlig gjort over hodet på innbyggerne ved et omstridt benkeforslag som ikke sto på sakskartet.

Interessegruppen FRAM, som står bak innbyggerinitiativet, legger ikke skjul på at dersom kravet om folkeavstemming ikke fører fram, vil kravet fremmes for departementet (Regjeringen) med sikte på å pålegge kommunen å gjennomføre en innbyggerhøring i tråd med Inndelingsloven § 10.

Hvis departementet støtter et slikt krav, kan folkeavstemning avholdes før neste sommer. Det holder for at Stortinget kan fatte det nødvendige vedtak i tide til kommunestyrevalget i 2027.

Biblioteket på Øyslebø, som Lindesnes kommune nå har vedtatt å avvikle, var en integrert del av den nybygde ungdomsskolen for at de unge i friminuttene kunne fordype seg i bøkenes verden.

Diskusjonen rundt vedlikehold av kommunale veier med lav bosetting fortsetter, og belaster distriktenes tillit til den kommunale ledelse. Som nå etter vedtak om salg av det tidligere rådhuset i sin helhet vil sitte i kommunens sentrum. Og hvor «man står avhenger som kjent av hvor man sitter».

Selv om et knappest mulig flertall i kommunestyret sikret ny behandling av Laudal skole og oppvekstsenter, er det ingen endelig seier for distriktsinteressene. Det er i beste fall en omkamp med usikkert utfall.

Vedtaket om salg av det tidligere rådhuset på Heddeland kan forstås som nok et tegn på at Lindesnes kommune vender Marnardal ryggen. Men pengene fra Marnardal vil den nye storkommunen åpenbart ha. For i rådmannens vurdering av kommunens situasjon skriver han at «Lindesnes kommune har høyere driftskostnader, lavere lånegjeld og høyere inntekter enn sammenlignbare kommuner». De høyere inntektene kommer for en stor del fra Marnardals betydelige eierandeler i energisektoren. Og den lave lånegjelden er bare midlertidig. For i samme utredning skriver han også at Lindesnes kommune har «betydelige investeringsbehov» i årene som kommer. Men det er investeringsbehov som ikke kommer i Marnardal. Og som må lånefinansieres, og derfor krever senkning av driftskostnadene.

Misnøyen i Marnardal med den nye storkommunen er vel begrunnet, og belaster tilliten til lokaldemokratiet. Den kan bare gjenopprettes gjennom en folkeavstemning.