Han fikk en benmargstransplantasjon for fire år siden, og har siden da ikke hatt tegn til gjenværende virus.
Det sier professor ved Indremedisinsk forskning og overlege ved Rikshospitalet, Marius Trøseid, til VG. Han ledet prosjektet sammen med overlege Anders Myhre.
Trøseid kaller det et stort gjennombrudd.
Transplantasjonen ble gjort ved å bruke stamceller fra broren, som hadde en hiv-resistent mutasjon.
Denne mutasjonen gjør immuncellene resistente mot hiv.
Malin Holm Meyer-Myklestad er overlege for avdeling ved mikrobiologi ved OUS. Hun har ledet laboratoriearbeidet, og la fram resultatene sammen med Marius Trøseid på en konferanse i San Francisco. Trøseid er professor ved indremedisinsk forskning, og overlege ved Rikshospitalet.
Foto: PrivatNRK skrev først at pasienten var fra Oslo. Det riktige er at mannen er fra Østlandet. Saken ble rettet klokken 06.55.
– Som å finne nåla i høystakken
Trøseid sier til NRK at dette er det første rapporterte kurtilfellet i Skandinavia.
– Og på verdensbasis er det fem eller seks rapporterte nokså sikre tilfeller før «Oslo-pasienten». Så dette er fortsatt sjelden, og vi lærer mye av hvert eneste tilfelle som rapporteres.
VG skriver at pasienten hadde levd med hiv i 10-15 år, da han ble syk av en benmargssykdom.
Han fikk flere typer behandling uten å bli frisk, men etter hvert fant legene ut at broren hadde samme vevstype og kunne være donor.
Da visste de ikke at han også hadde en mutasjon som hindrer hiv i å trenge inn i de transplanterte cellene.
Flere avdelinger ved Oslo universitetssykehus har vært involvert, blant annet avdeling for mikrobiologi, blodsykdommer, gastromedisin, infeksjonsmedisin og institutt for indremedisinsk forskning.
Foto: NRK luftfotoHar vært virusfri i flere år
Myhre sier til det er utrolig flaks at broren både hadde samme vevstype, og dermed kunne være donor med tanke på benmargssykdommen, og at han hadde denne mutasjonen.
– Det var veldig flaks! Vi ble ganske overrasket over det, og hadde jo egentlig først og fremst tenkt å kurere benmargssykdommen.
Sannsynligheten for at søsken er en match og kan være donor for stamceller er 25 prosent. Samtidig er det i underkant av 10 prosent sjanse for at en person har mutasjonen.
At broren til pasienten hadde mutasjonen, fikk legene vite samme dag som transplantasjonen.
Etter at mannen mottok de friske stamcellene for å erstatte det syke immunsystemet, har han vært virusfri i flere år.
Overlegene sier de har analysert både blod-, tarm- og beinmargsprøver for å lete etter gjenværende spor av viruset.
Alle prøvene viser at han mest sannsynlig er kurert, både for benmargssykdommen, og for hiv.
– Han føler han har vunnet i lotto. Det å ha hatt to sykdommer, og plutselig være frisk, det er jo en god følelse, sier Trøseid til NRK.
Prøvene til mannen har blitt analysert i et samarbeid mellom flere forskningsgrupper ved Oslo universitetssykehus og andre i Europa. Bildet er fra Rikshospitalet.
Foto: Emrah Senel / NRKNy kunnskap, men ikke en kur bare for hiv
Trøseid sier de fleste som blir kurert får benmarg fra giver med samme mutasjon som broren til Oslo-pasienten hadde.
Men i Genéve ble en pasient kurert uten denne mutasjonen i fjor, og nå leter de etter fellesnevnere mellom disse pasientene.
– Så vår pasient, sammen med de få andre som er kurert, vil i alle fall gi ny kunnskap om hvordan hiv kan kureres, sier Trøseid.
Men å bruke stamcelletransplantasjon som en kur er ikke aktuelt, i hvert fall ikke enda.
– Det er en behandling som er veldig tøff, omtrent en av ti pasienter dør av behandlingen. Så den tilbyr vi bare til de som har en enda høyere risiko for å dø av leukemi eller andre benmargssykdommer, forklarer Myhren, og legger til:
– Men hvis vi kan gjennomføre behandlingen sikrere i fremtiden, med mindre komplikasjoner, da er det en annen sak.
Publisert 11.03.2025, kl. 06.29 Oppdatert 11.03.2025, kl. 09.49