Nordmenn lever stadig lenger, men én ting bekymrer

Levealderen i Norge øker raskere enn antall friske leveår.

Det viser nye tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) og det globale sykdomsbyrdeprosjektet (GBD 2023).

– Hvis vi skal redusere sykdomsbyrden i Norge, må vi ikke bare fokusere på hva som gir lengre liv, men på hva som gir tap av helse gjennom livet, sier Ann Kristin Knudsen, direktør for Senter for sykdomsbyrde ved FHI, til TV 2.

Sykdomsbyrden er et mål på det samlede helsetapet i en befolkning. Det gjelder både for tidlig død og sykdomsrelatert helsetap mens man lever.

Ifølge rapporten er det fem sykdomstyper som gir tap av friske leveår. 

Men med riktig forebygging kunne minst en tredjedel av sykdomsbyrden vært unngått.

Kan få konsekvenser

EKSPERT: Ann Kristin Knudsen, direktør for Senter for sykdomsbyrde ved FHI. Foto: Privat

Ifølge FHI har Norge hatt stor suksess med å redusere dødeligheten fra en rekke alvorlige sykdommer, men det betyr ikke at nordmenn flest er friske frem til de dør. 

– Mange lever nå lenger med kroniske sykdommer som demens, diabetes og andre lidelser som ikke nødvendigvis fører til akutt død, men som allikevel gir tap av helse, sier hun.

Funnene gjelder ikke bare eldre. Også unge og yrkesaktive nordmenn mister friske leveår til sykdom og psykiske plager. 

– Hvis vi ikke lykkes med å redusere det, vil det også kunne få konsekvenser for arbeidsliv og annen samfunnsdeltakelse, særlig blant unge med dårlig psykisk helse, sier Knudsen.

Gapet øker  

FHI peker på fem store sykdomsgrupper som står for hele 58 prosent av sykdomsbyrden i Norge: 

* Kreft

* Hjerte- og karsykdom

* Muskel- og skjelettsykdommer

* Psykiske lidelser 

* Nevrologiske sykdommer

Blant barn og unge står psykiske lidelser for nesten 30 prosent av sykdomsbyrden. Det gjelder spesielt angstlidelser og depressive lidelser.

I yrkesaktiv alder er det kreft, muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser som rammer flest. 

Hos de eldre er det hjerte- og karsykdom, kreft og nevrologiske sykdommer som som bidrar mest til sykdomsbyrden.

På spørsmål om hvor bekymret FHI er for utviklingen, svarer Knudsen: 

– De friske leveårene øker også, men ikke like mye som levealderen. For kvinner har forventet levealder økt med 4,8 år fra 1990 til 2023, mens friske leveår bare har økt med 2,7 år. 

– Vi har vært flinke til å redusere sykdommer som tar liv, men nå må vi fokusere mer på det som gir god helse gjennom livet – ikke bare levealder, sier hun. 

VERSTING: Selv om færre nordmenn røyker, er det fortsatt blant de største risikofaktorene. Foto: Mathias Kleiveland / TV 2

Én av tre kan forebygges

Ifølge rapporten kunne altså minst en tredjedel av sykdomsbyrden i Norge vært unngått dersom folk hadde hatt en sunnere livsstil. 

Knudsen forklarer at GBD-prosjektet beregner sykdomsbyrden ut fra nær 90 påvirkbare faktorer. Det vil si forhold som øker risikoen for sykdom, men som man i teorien kan gjøre noe med. 

– Vi vet mye om hva som gir sykdom og hvordan man kan forebygge det. Utfordringen er å nå frem til de gruppene som trenger det mest, sier Knudsen.

De fem største risikofaktorene er: 

* Høyt blodtrykk

* Røyking

* Høyt blodsukker

* Høy kroppsmasseindeks (BMI)

* Usunt kosthold 

– Sykdomsbyrden knyttet til røyking har gått kraftig ned på grunn av effektive folkehelsetiltak. Men mange som har røykt tidligere, har fortsatt økt risiko for sykdom i mange år. Derfor er røyking fremdeles en betydelig risikofaktor, sier Knudsen.  

BØR BEGRENSES: Usunt kosthold er en av de største risikofaktorene for sykdomsbyrden i Norge. Foto: Jenny Eidesvik / TV 2

– Følg rådene som gis

– Hvorfor er tallene fortsatt så høye, når så mye kan forebygges? 

– Mye handler om at vi ikke kjenner alle risikofaktorene godt nok. Selv om studien tar med nesten 90 av dem, finnes det flere faktorer som påvirker helse, men som vi mangler data på, sier direktøren. 

– Vi trenger mer forskning og bedre datagrunnlag, særlig for å forstå forebyggingspotensialet for de ikke-dødelige sykdommene.

Knudsen legger til at en del av de kjente risikofaktorene også er vanskelige å bekjempe. 

– Det er en utfordring å omsette kunnskap i praksis. Tiltak må treffe de gruppene som faktisk er i høy risiko, og det er ikke alltid de gjør det. Forebygging krever både kunnskap, ressurser og målretting, sier hun.

– Hvilke konkrete råd vil du gi folk som ønsker å leve både lenger og friskere?

– Ta vare på både den fysiske og den psykiske helsen din, og følg rådene som gis av helsemyndighetene.