5 hours ago
3
Norsk fond for utviklingsland investerte rekordhøye 8,4 milliarder kroner i fjor. Men ekspert advarer mot å tolke tallene som direkte resultater av norsk bistand.
Publisert 06.06.2026 22:11
Norfund, statens investeringsfond for utviklingsland, la torsdag fram sin årsrapport.
Der viser fondet til «store resultater» i selskapene de har investert i.
Blant selskapene som rapporterte tall både i 2024 og 2025, var det en total økning på 29.100 arbeidsplasser.
Norfund oppgir også at 1,6 millioner nye husholdninger i utviklingsland fikk tilgang til fornybar energi – og at banker og finansinstitusjoner fondet har investert i, fikk 12,7 millioner nye kunder.
I tillegg har selskapene Norfund er investert i, betalte ifølge fondet 41 milliarder kroner i skatt i utviklingsland i 2025.
– Dette er svært usikre, og sannsynligvis misvisende, mål på faktisk utviklingseffekt, sier Ottar Mæstad til TV 2,
Han er forsker ved Chr. MicheIsens Instiutt og leder for Development Learning Lab.
Mæstad peker på at tallene viser utviklingen i selskaper Norfund har investert i, ikke nødvendigvis hva som skyldes Norfunds investeringer.
Investerer i stedet for å gi bort
Norfund skiller seg fra tradisjonell bistand ved at fondet ikke gir tilskudd, men investerer i selskaper i utviklingsland.
Målet er at investeringene både skal bidra til utvikling og gi økonomisk avkastning, slik at pengene kan brukes på nytt.
I 2025 investerte Norfund rekordhøye 8,4 milliarder kroner. Fondet oppgir også at investeringene bidro til å mobilisere ytterligere 17,8 milliarder kroner i privat kapital.
– Rapporten viser at Norfund er et veldig effektivt verktøy for jobbskaping. Å skape jobber er den mest bærekraftige veien ut av fattigdom og er en avgjørende del av regjeringens utviklingspolitikk, sier bistand- og utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap).
Norfund hadde en avkastning på 7,6 prosent målt i investeringsvaluta. Målt i norske kroner var avkastningen minus 3 prosent.
Norfund mener dette gjør modellen til en effektiv form for bistand.
– Til forskjell fra annen bistand, bidrar Norfund til endring uten å bruke opp pengene, men får tvert imot positiv avkastning, og kan bruke pengene flere ganger. Det gjør det til en effektiv form for bistand, sier Per Kristian Sbertoli, direktør for samfunnskontakt i Norfund, til TV 2.
Advarer mot å tolke tallene for bastant
Selv om Norfund får ros for modellen, mener Mæstad at tallene må leses med forbehold.
– Årsrapporten viser ikke nødvendigvis hva Norfunds investeringer faktisk har ført til alene.
Han peker på at Norfund rapporterer resultater fra selskapene fondet har investert i. Det betyr ikke nødvendigvis at alle arbeidsplassene, skatteinntektene eller klimakuttene skyldes Norfund.
– Utviklingseffekten er hva investeringen fra Norfund har bidratt til utover det som ville skjedd uten en slik investering, sier Mæstad.
Forskeren mener hovedutfordringen er å vite hva som ville skjedd dersom Norfund ikke hadde investert.
– Problemet er å vite hva som ville skjedd hvis ikke Norfund var investert i selskapene, og det finnes ingen enkel løsning på dette, sier han.
– Kan fremstå som oppblåste
Forum for utvikling og miljø, ForUM, mener også tallene bør tolkes varsomt.
Seniorrådgiver Aron Halfen sier Norfund kan vise til gode resultater, men mener det er viktig å være tydelig på hva tallene faktisk viser.
– Siden de ikke rapporterer kun på sin andel i selskapene eller prosjektene de investerer i, kan disse tallene fremstå som litt oppblåste på porteføljenivå, sier Halfen.
Han understreker samtidig at Norfund har en viktig funksjon.
– Styrken med disse investeringene er at de fungerer godt som katalysator for å få flere investorer og midler, og når de selger seg ut, kan midlene brukes igjen, sier Halfen.
Men han mener det er mer usikkert hvor godt denne typen bistand treffer de aller fattigste.
– Denne typen bistand treffer ikke direkte de fattigste og mest sårbare, som heller ikke er målgruppen for investeringene, sier han.
Roser klimafondet
En del av Norfunds arbeid er Klimainvesteringsfondet, som investerer i fornybar energi i framvoksende økonomier.
Norfund oppgir at porteføljen av fornybar energi bidro til å unngå 10,3 millioner tonn CO₂-utslipp i 2025.
Klimainvesteringsfondets nye investeringer i 2025 skal ifølge fondet bidra til å unngå 22,7 millioner tonn CO₂ når prosjektene er ferdigbygget.
WWF Verdens naturfond mener fondet har stor verdi som klimatiltak.
– Overordnet har fondet en tydelig positiv klimaeffekt for pengene. Rosinen i pølsa er at avkastningen også er god og reinvesteres i nye prosjekter, sier generalsekretær Karoline Andaur.
Hun mener Klimainvesteringsfondet viser at klimaeffekt og avkastning kan gå hånd i hånd.
– Klimainvesteringsfondet er jo først og fremst en god pengeplassering. Det bør ikke være i konkurranse med verken klimatiltak i Norge eller andre bistandstiltak, sier Andaur.
English (US)