Norge har verdens rauseste sykelønn. Brukes den rett – eller for lett?

Sykelønnsordningen skal være et sikkerhetsnett – ikke en komfortsone for å hvile seg før hardfylla på Rhodos, skriver Jessie Kong. Foto: Gorm Kallestad, NTB

Norge har verdens rauseste sykelønn. Brukes den rett – eller for lett?

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at kvinner med mer enn fire års høyere utdanning har nesten tre ganger så høyt sykefravær som menn med samme utdanning. Mens høyt utdannede menn har et sykefravær på 2,2 prosent, ligger kvinnene på hele 5,9 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Dette er ikke bare en liten forskjell – det signaliserer kraftig at noe er grunnleggende skjevt i systemet vårt. Men tør noen egentlig si det?

Forskerne klør seg i hodet og kaller det et mysterium, men det er snarere konsekvensen av en velferdsstat som i praksis belønner fravær og har gjort det sosialt og økonomisk risikofritt å være borte fra jobb. Vi har verdens mest rause sykelønnsordning.

Det blir ikke bedre når vi ser på innvandringsperspektivet. En svensk studie viser at svensker som flytter til Norge, blir mer sykemeldt enn de var i Sverige. De får ikke dårligere helse av å krysse grensen – de får bare bedre rettigheter og et system som sier: «Ta deg en pause, vi betaler.»

Dette handler også om fellesskap kontra utenforskap. I tillegg til sykefravær er det også rekordmange unge uføretrygdede i Norge. Nesten 70 prosent av uføre under 30 år har en psykisk diagnose som grunn. Et trygt sikkerhetsnett er viktig, men vi må ikke gjøre nettet så mykt at folk aldri reiser seg igjen.

Å bli parkert utenfor arbeidslivet i starten av 20-årene grunnet «lavt energinivå» og «sosial angst» er ikke lenger velferd, men ansvarsfraskrivelse forkledd som trygghet. Er det virkelig tilfeldig at landet som har verdens største pensjonsfond og blant høyeste legedekning, også ligger blant toppen globalt når det gjelder trygdeytelser og sosial beskyttelse?

De vanskelige spørsmålene må stilles uten å bli beskyldt for kvinnefiendtlighet, bagatellisering eller mistenkeliggjøring. For det er faktisk kvinnefiendtlig å ikke ta tak i dette.

Hvis kvinnelige akademikere er så nedkjørt av arbeidslivet at de blir syke i rekordtempo, da har vi et samfunnsproblem. Hvis de ikke er det, men likevel sykmeldes i rekordtempo – da har vi et annet, kanskje enda større problem. Det må koste noe å være borte fra jobb. Da blir det mindre fristende å ringe inn syk for litt menssmerter eller en dårlig dag.

Sykelønnsordningen skal være et sikkerhetsnett – ikke en komfortsone for å hvile seg før hardfylla på Rhodos.