– Norge kommer til å bidra

1 day ago 5

Akkurat nå

PARIS: Ukraina ønsker seg britisk og fransk militær tilstedeværelse. Hva som vil bli Norges bidrag, er uavklart.

Statsminister Jonas Gahr Støre er i Paris i møte med «koalisjonen av de villige».

Er vi virkelig på vei mot en fred i Ukraina? Dagens toppmøte i Paris skal få på plass ett av de to gjenstående og vanskeligste punktene, nemlig spørsmålet om sikkerhetsgarantier for Ukraina.

Dette er tiltak som skal sørge for at Russland ikke angriper Ukraina på nytt dersom partene blir enige om en fredsavtale eller våpenhvile.

Dagens møte er det første siden mars i fjor med 27 statsledere i «koalisjonen av de villige» som støtter Ukraina.

– Møtet bør fullføre prosessen om å formulere sikkerhetsgarantier, sa en tjenestemann ved president Emmanuel Macrons kontor.

Vil de klare å bli enige om en endelig plan som kan beskytte Ukraina, og som president Vladimir Putin vil godta?

På et pressetreff i forkant av møtet sier Støre:

– Venezula og Grønland påvirker stemningen, men Norge kommer til å bidra, sier Støre.

Han er tirsdag i Paris for å delta på møtet i den såkalte koalisjonen av villige land.

Det har vært jobbet nært mellom USA, Ukraina og Europa de siste ukene, kunne Støre informere.

– Målet er å komme et skritt nærmere en sikkerhetsgaranti for Ukraina, kunne statsministeren informere.

Ifølge NTB åpner Støre for at norske militære skal trene ukrainske soldater inne i Ukraina.

Hva skal Norge bidra med?

Ukraina ønsker seg militær tilstedeværelse fra sentrale europeiske land som en del av sikkerhetsgarantiene etter en våpenhvile. Det gjelder særlig atommaktene Frankrike og Storbritannia, har Volodymyr Zelenskyj sagt til avisen Kyiv Independent.

Også Norge kan få spørsmål om å bidra til en slik styrke. Statsminister Jonas Gahr Støre har foreløpig ikke svart ja eller nei til dette.

– Vi kommer til å bidra til Ukrainas forsvar og til de sikkerhetsgarantiene som gis. Om det er aktuelt med norske soldater, det har vi ikke avgjort, sa han i desember.

Soldater fra den franske republikkgarden ved Elyséepalasset i Paris i forindelse med dagens toppmøte om krigen i Ukraina.

Frankrikes president Emmanuel Macron er vertskap for møtet, sammen med britenes Keir Starmer og tyske Friedrich Merz. Her avbildet ved en tidligere anledning.

Hva vet vi om sikkerhetsgarantiene?

Flere kilder har hevdet at det viktigste som har skjedd i fredsprosessen den siste måneden, er spørsmålet om nettopp sikkerhetsgarantier. Garantiene beskrives som «tre forsvarslinjer», sier anonyme franske kilder til Ukrajinska Pravda:

Første linje er en sterk ukrainsk hær på opp til 800.000 soldater. Den loves langsiktig støtte fra «koalisjonen av de villige».
Andre forsvarslinje er tilstedeværelsen av styrker fra europeiske land i Ukraina. De europeiske landene er villige til å sende 10.000–15.000 soldater til Ukraina dersom det blir en våpenhvile, ifølge tyske Die Welt. De skal hverken delta i kamphandlinger eller overvåke våpenhvilen.
Tredje forsvarslinje skal i hovedsak USA stå for i form av en sikkerhetsgaranti som ligner på Natos artikkel 5Natos artikkel 5Artikkel 5 i Nato-pakten slår fast at et væpnet angrep mot et Nato-medlem skal sees på som et angrep mot alle. Hvert medlemsland er da forpliktet til å sette i verk «nødvendige» tiltak.. Tanken er at USA skal love å bidra med en «en koordinert militær respons» hvis Russland angriper igjen.

En eventuell våpenhvile skal overvåkes med droner og satellittovervåking.

Trumps utsendinger Steve Witkoff og Jared Kushner på vei til samtalene i Paris i dag. Utenriksminister Marco Rubio meldte avbud på bakgrunn av USAs angrep på Venezuela, noe som vekker bekymring blant europeerne.

En fredsplan på 20 punkter er nå 90 prosent ferdig, hevdet Zelenskyj i julen.

Den inneholder også et punkt om at alle sanksjoner mot Russland gjeninnføres umiddelbart hvis det kommer et nytt angrep. Dersom Ukraina bryter våpenhvilen, oppheves alle garantier.

Det vanskeligste spørsmålet

Fra russisk side er flere av punktene allerede avvist kategorisk, blant annet planen om å utplassere styrker fra Nato-land i Ukraina.

Det vanskeligste spørsmålet, nemlig kravet fra Russland om at Ukraina oppgir de østlige fylkene Donetsk og Luhansk, er fortsatt uløst. Zelenskyj foreslo før jul at dette måtte opp til folkeavstemning.

– Ukraina bruker dette for å utsette en beslutning. En folkeavstemning vil kreve minst to måneder, sier en ukrainsk analytiker til avisen Telegraf.

Både han og flere andre kommentatorer mener det vi egentlig er vitne til, er diplomatisk spill av enorm betydning. Ukraina, Europa og Russland ønsker å unngå å få skylden dersom Trumps fredsprosess går i vasken.

– Målet er styrke og samle posisjonene til Europa og USA. Et slik press er eneste sjanse til å få russerne til å ta spørsmålet om våpenhvile og fred seriøst, sa Polens statsminister Donald Tusk.

Uansett hva som kommer ut av møtet, må mange av punktene først behandles i nasjonalforsamlingene til de ulike landene.