Norge må gjøre sitt ytterste for å unngå å havne i en skvis mellom USA og Europa

Finansminister Jens Stoltenberg og statsminister Jonas Gahr Støre deltok i mars på den årlige sikkerhetskonferansen i München. Foto: Javad Parsa, NTB

Hvis forholdet mellom USA og Europa bryter helt sammen, får Norge et strategisk dilemma.

USAs president Donald Trump og hans administrasjon har i løpet av få uker skapt en eksistensiell krise i transatlantiske relasjoner. Hvis forholdet mellom USA og Europa bryter helt sammen, får Norge et strategisk dilemma. Norge har nemlig i større grad enn noe annet land i Europa felles geopolitiske interesser med USA, mens norsk økonomi i stor grad er forankret i Europa.

Norge bør derfor tilstrebe å følge en garderingsstrategi, hvor Norge opprettholder nære relasjoner til både USA og Europa så lenge som overhodet mulig. Men det kan bli en krevende øvelse.

Interesser i nordområdene

Det er i dag kun USA som kan beskytte norske interesser i nordområdene. Europeiske land, britene inkludert, mangler fortsatt flyvåpen og marine til å gjennomføre en større militæroperasjon inn i Norskehavet og Barentshavet uten amerikanske bidrag.

Med unntak av britene er det dessuten usikkert hvor høyt europeiske land vil prioritere norske interesser i nord versus forsvaret av sentrallinjen i Europa. Selv Sverige og Finland har sine strategiske øyne rettet mot Østersjøen og sørøst, og ikke mot Nord-Atlanteren og Finnmark.

Med hensyn til USA og Nato er tre mulige scenarioer aktuelle.

• Ett scenario er «nedtrekk», hvor USA opprettholder lederrollen i Nato, men hvor de ber Europa ta mer av regningen.
• Et annet scenario er et «omvendt Nato», hvor USA forblir medlem, men hvor Europa overtar lederrollen.
• Et tredje scenario er «uttrekk», hvor USA trekker seg helt ut av alliansen.

På Natos utenriksministermøte 3.-4. april ga USAs utenriksminister Marco Rubio et tydelig budskap om at Trump-administrasjonen ser for seg et «nedtrekk». Men det betente forholdet over Atlanteren kan forverres ytterligere hvis handelskonflikten vedvarer, hvis USA annekterer Grønland, eller hvis Trump-administrasjonen fortsetter å blande seg inn i innenrikspolitiske forhold i europeiske land.

Skulle USA ende opp med å tre helt ut av Nato, vil det fortsatt være i USAs interesse å opprettholde bilaterale forsvarsavtaler med noen utvalgte europeiske land.

Norge er trolig et av de landene USA vil prioritere på grunn av Norges geografiske beliggenhet som en flanke nært opp til de russiske basene på Kolahalvøya og Nordflåtens strategiske atomubåter. Dette betyr at så lenge USA legger en viss grad av geopolitisk analyse til grunn for sin sikkerhetsvurdering, så står Norge i en gunstig posisjon til å ivareta forsvars- og sikkerhetspolitiske bånd til USA.

Handel med EU

Hvis Norge av geopolitiske årsaker velger å gå med USA, vil dette kunne få negative konsekvenser for norsk økonomi. I 2024 gikk nemlig hele 66 prosent av Norges totale vareeksport til EU, mens kun 3 prosent gikk til USA (målt i verdi).

Med unntak av statens pensjonsfond utland, som har en større andel investeringer i USA enn i Europa, er norsk økonomi med andre ord tungt forankret i Europa.

Norge er inntil videre sikret adgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen, noe EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen bekreftet overfor statsminister Jonas Gahr Støre under hans nylige besøk til Brussel.

Norge har sterke kort på hånden vis-à-vis Europa i form av våre olje-, gass- og mineralressurser. Det er likevel ingen garanti for at EU vil se på Norge med velvillige øyne hvis Norge lener seg på et USA som har meldt seg ut av Nato, som fører en aggressiv handelspolitikk overfor EU, og som aktivt undergraver europeiske demokratier.

Å velge en sikkerhetspolitisk forankring med et autoritært USA fremfor et demokratisk Europa kan også føre til et dilemma mellom behovet for sikkerhet og et ønske om å ivareta demokratiske verdier og normer.

Mer utsatt for russisk press?

Det første eksempelet på et slikt potensielt dilemma er USAs nylige skriv til europeiske bedrifter hvor de forlanger en skriftlig garanti om at selskapene ikke praktiserer likestilling og mangfold. Hvis Norge tvinges til å svelge kameler som strider imot det norske verdigrunnlaget, kan dette på et tidspunkt bli uspiselig for deler av norsk opinion og skape splid i stedet for konsensus om norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Geopolitikk er ofte et sterkere fundament for en militærallianse enn økonomi og ideologi, men hvis Norge av økonomiske og ideologiske årsaker derimot velger å gå med Europa, så står Norge uten tilstrekkelig beskyttelse i nord. Dette betyr at Svalbard, Finnmark og Norges olje-, gass-, mineral- og fiskeriressurser i nord potensielt vil være mer utsatt for russisk press.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i nord er ikke prekær akkurat nå, fordi Russland har mistet militære styrker øremerket for nordområdene gjennom sin krigføring i Ukraina, men dette kan endre seg når Russland gjenoppbygger sin militære kapasitet.

Storbritannia blir viktig

Norge må med andre ord gjøre sitt ytterste for ikke å havne i en skvis hvor man blir tvunget til å velge mellom USA og Europa.

Norge må navigere dette landskapet i form av en garderingsstrategi, som søker å opprettholde en forsvars- og sikkerhetspolitisk forankring til USA og økonomiske relasjoner til Europa og samarbeide tettere med EU. Det vil være en krevende balansegang både på kort og lang sikt, men vil være avgjørende for å ivareta norske interesser.

Norges forhold til Storbritannia vil være en viktig del av en slik garderingsstrategi, både fordi britene i likhet med Norge står utenfor EU, og fordi britene i stor grad deler Norges geopolitiske interesser.

Norges garderingsstrategi må trolig justeres underveis, avhengig av utviklingen i USA og transatlantiske relasjoner.

Hvis Norge ser for seg at strategien justeres i retning av mindre USA og mer Europa, krever dette at Norge de neste årene aktivt bidrar til å bygge opp Europas egen forsvarsevne, og ikke minst europeiske kapabiliteter og strategier som sikrer Norge i nord. Norge kan her spille på forsvarsindustrien, oljefondet, Andøyas strategiske posisjon i oppbyggingen av Europas romprogram og naturressurser.