Norge og Tyskland inngår historisk forsvarsavtale

Hansa-avtalen blir undertegnet under sikkerhetskonferansen i München lørdag.

Årets treff av statsledere, politikere og eksperter har fått tittelen «Nedriving». Det som er i ferd med å rives ned, er en verdensorden der det er selvsagt at Europa og USA er nære allierte.

– Det er viktigere enn noen gang at landene i Europa samarbeider tett om vår felles sikkerhet, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik i forbindelse med signeringen.

Siden starten av Trumps presidentperiode har flere europeiske statsledere snakket om mer uavhengighet fra USA og for et tettere europeisk forsvarssamarbeid.

USAs utenriksminister Marco Rubio sa i sin tale på konferansen lørdag at «Vi vil ikke splitte, men gjenopplive gammelt vennskap».

Hansa-avtalen er et konkret resultat av det nye forholdet mellom USA og Europa; at europeiske land må produsere mer våpen sammen. Den forsterker det allerede tette samarbeidet mellom Norge og Tyskland.

– Tyskland er en av Norges viktigste allierte i Europa, og vår viktigste samarbeidspartner i EU. Nå tar vi det tette og sterke samarbeidet ett skritt videre, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik i en pressemelding i forbindelse med signeringen.

Avtalen inkluderer samarbeid om blant annet rombasert overvåkning, maritim sikkerhet og operasjoner i Nord-Atlanteren og Nordsjøen og forsvarsindustri.

Tvillingleoparder

I november i fjor fikk NRK et sjeldent besøk å på den tyske våpenfabrikken i München.

– Det er en god dag for europeisk forsvar, sier den tyske forsvarsministeren Boris Pistorius når han møter NRK.

Pistorius står foran en tysk stridsvogn av typen Leopard 2 A8, på fabrikken i München. Ved siden av står en helt lik Leopard med et norsk flagg. Noe av styrken med samarbeidet er at landene skal få helt like stridsvogner. 54 slike skal bygges for den norske hæren de kommende årene.

Den tyske ministeren har fått besøk av en liten gjeng med generaler og en norsk statssekretær.

– Jo mer penger man bruker på væpnende styrker og avskrekking, jo mindre sjanse er det for at man blir angrepet, forteller Pistorus til generalene.

De synes å være enige om at maktdemonstrasjonen som ligger i disse nye stridsvognene vil være med på avskrekke Russland fra å angripe Norge, Tyskland og Europa.

Tyskland har på få år doblet forsvarsutgiftene. Norge ønsker å knytte seg nærere til den nye europeiske forsvarsmakten.

– Norge er vår nærmeste allierte, forteller den tyske forsvarsministeren til NRK i München.

– Ikke lenger fred

Alle forbundskanslere blir gjerne stående igjen med minst en historisk tale.

Angela Merkel sa «Vi kan greie det» i møte med flyktningstrømmen fra Syria.

Olaf Scholz snakket om en «Zeitenwende» altså veiskillet etter Russlands fullskala invasjon i Ukraina i 2022.

Friedrich Merz har ikke oppholdt seg lenge på kanslerkontoret, men ett sitat har allerede festet seg. «Vi er ikke i krig, men vi er ikke lenger i fred heller».

Med Scholz sin tale til forbundsdagen begynte Tyskland å endre kurs, fra en passiv til en aktiv aktør på den globale forsvarsscenen. Med Merz har Tyskland fått et tilnærmet ubegrenset forsvarsbudsjett.

– Vi må være i stand til å forsvare oss så vi slipper å måtte forsvare oss, sa Merz da han tiltrådte som kansler i mai.

Den tyske regjeringen ønsker å danne Europas største hær. Mye penger brukes på våpenproduksjon. Merz ønsker å gjøre Tyskland og Europa i stand til å forsvare seg selv, uten hjelp fra USA.

Romfart

– Hvem av dere har vært om bord i en rakett, spør næringsminister Cecilie Myrseth delegasjonen på fabrikken Isar Aerospace.

Arbeiderpartipartipolitikeren klatrer opp i nyttelast-beskytteren. Hun smiler og vinker inne fra rakettdelen som i fremtiden skal frakte satellitter. Nå står den på fabrikkgulvet i München. Snart skal den kunne skytes opp fra rakettbasen på Andøya.

Dette er et eksempel på norsk-tysk avhengighet.

Norge har en oppskytingsbase som ligger strategisk riktig til ved Norskehavet. Tyskland har teknologi og kunnskap som kan gjøre de i stand til å utvikle oppskytingsraketter. Målet er felles, å gjøre Europa uavhengig av amerikanske selskaper, baser og teknologi.

Til enhver tid svever rundt 12 tusen satellitter i en bane rundt jorda. De gjør oss i stand til å kommunisere, lage værmelding eller navigere på veien. Satellittene er også viktige for å innhente etterretning for forsvaret.

To tredeler av satellittene er amerikanske og ingen av disse har blitt skutt opp fra Europa. For det finnes ennå ingen oppskytingsbase for kommersielle satellitter på vår kontinent.

Selv om den første norsk-tyske prøveoppskytingen fra Andøya endte opp i sjøen etter et halvt minutt var den en suksess, ifølge produsenten. Planen er å lage Europas første kommersielle rakettoppskytingsbase.

Når den tyske kansleren denne uken besøker Norge er rom-samarbeid hovedtema for samtalene.

Das Bot

Det norsk-tyske samarbeidet strekker seg både opp i verdensrommet og under havets overflate.

Den tyske våpenprodusenten ThyssenKrupp Marine Systems er i ferd med bygge seks ubåter til Norge og seks til Tyskland.

Ubåtene det er snakk om, av typen 212CD, skal overvåke Natos nordlige flanke og være en avskrekking fra potensielle angrep i Arktis.

Med en prislapp på 12–13 milliarder kroner per ubåt, er dette er en av mange måter de to landene knytter seg til hverandre på.

For Tyskland er samarbeidet med Norge viktig, også på grunn av landets strategiske plassering. Enten det gjelder rakettbasen på Andøya eller isfri havn i Kirkenes. Arktis blir stadig viktigere, også for regjeringen i Berlin.

Kongsberg i Berlin

I høst åpnet Kongsberg Aerospace and Defence for første gang et kontor i Tyskland. Når tyskerne de nærmeste årene skal bruker milliarder av euro på våpen, er det viktig for den norske våpenprodusenten å være i nærheten av mannen med den store lommeboken.

I juni signerte Norge en avtale om salg av JSM-missiler utviklet for F-35 kampfly til Tyskland. Verdien på avtalen er om lag 6,5 milliarder kroner. En stor kontrakt for Kongsberg-gruppen og det kan bli flere slike kontrakter fremover.

Norge og Tyskland har lenge vært handelspartnere. Tyskland kjøper fortsatt mye norsk gass og olje, mens vi fortsatt importerer tyske biler og kjøtt. Men i en tid med hybridangrep fra Russland og signaler fra USA om at Europa må forsvare seg selv, blir forsvarssamarbeidet stadig viktig. Enten det er på land, på vann, i lufta eller i verdensrommet.

– Norge og Tyskland får et stadig tettere forsvarssamarbeid. JSM-samarbeidet er et godt eksempel på dette. Det fortalte forsvarsminister Tore O. Sandvik under et av sine mange møter med sin tyske kollega. Det blir nok enda flere slike møter fremover.