5 days ago
22
Det norske sykefraværet blir ofte trukket frem i negative ordelag. Gjerne i forbindelse med at det er høyere enn i nabolandene våre.
Det du kanskje ikke visste, er at forskjellen er i ferd med å vokse seg enda større.
For mens sykefraværet i mange europeisk land har gått ned siden pandemien, har fraværet i Norge gått motsatt retning. Det viser en sammenligning SSB har gjort:
Norge skiller seg dårlig ut på statistikken, med et sykefravær på 4,6 prosent i 2024. I nabolandene Sverige og Danmark er tallet henholdsvis 2,5 og 2 prosent.
Det er likevel godt under det offisielle tallet fra Nav og SSB på 6,8 prosent. Årsaken er at tallene er hentet fra Arbeidskraftundersøkelsen for å gjøre tallene sammenlignbare, forklarer seksjonssjef Tonje Køber i SSB til TV 2.
– Det er ikke nivået på 4,6 prosent som er interessant, men heller utviklingen i forhold til andre europeiske land som vi kan sammenligne oss med, skriver hun i en epost til TV 2.
Seksjonssjefen trekker frem at det spesielt er Sverige, Tyskland, Nederland og Sveits som har sammenlignbare forhold i arbeidslivet som i Norge.
– Sammenlignet med disse fire landene har vi det høyeste sykefraværet og vi har hatt større økning. Så avstanden mellom det norske fraværet og disse landene har økt, skriver seksjonslederen.
– Epler og pærer
Det er imidlertid vanskelig å sammenligne sykefravær på tvers av landegrensene, ifølge Fafo-forsker Anne Hege Strand.
Årsaken er at reglene for sykelønn og stillingsvern er så forskjellige i de ulike landene, forklarer hun. Det er også noe SSB trekker frem i artikkelen.
– I Norge så dekker man sykelønn i et helt år før man går over i andre ordninger. I Danmark kan det hende at du blir registrert som noe annet etter å ha vært syk i et halvt år. Det blir litt som å sammenligne epler og pærer, sier forskeren.
Den sjenerøse sykelønnsordningen er altså det som gjør at Norge topper statistikken, ifølge Strand.
En gåte
Hvorfor sykefraværet her til lands vokser mer enn i andre land er derimot vanskeligere å forklare.
– Hvorfor det går opp i Norge – det er en liten gåte. Det er ikke heldig selvfølgelig, sier Anne Hege Strand.
SSB peker heller ikke på noen konkrete årsaker, men trekker blant annet frem at det har blitt mer bevissthet rundt smitte og psykisk helse etter pandemien.
– Er det noen spesielle forklaringer du ville ha trukket frem?
– Det kan hende at terskelen for å sykmeldes har endret seg. For ti år siden så hadde man kanskje tenkt at man dro på jobb likevel selv om man var litt syk, svarer Fafo-forskeren.
– Men dette er ting vi ikke vet nok om. Holdninger til sykefravær har vært lite undersøkt de siste 20 årene, legger hun til.
Det har til tider vært steile fronter mellom arbeidsorganisasjonene LO og NHO det siste året. Sistnevnte ønsket nemlig å endre på sykelønnsordningen når det ble forhandlet om en ny avtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtale).
Da partene omsider kom frem til en ny IA-avtale i februar, ble det ikke vedtatt noen endringer i sykelønnen. Det betyr at det bare er Stortinget som eventuelt kan gå inn og gjøre endringer.
– Jeg er ganske sikker på at det vil gå litt ned hvis man kutter sykefraværsordningen, men det vil aldri være null, sier Strand.
Et eventuelt kutt i ordningen kan også ha flere uønskede konsekvenser, som blant annet at folk presser seg på jobb selv om de er syke, forklarer hun.
– Det er et kjempevanskelig spørsmål, og jeg vil understreke at det er utrolig komplekst. Det er ikke så lett å si at det er på den ene eller den andre måten, sier forskeren.
– Må ned
TV 2 har bedt arbeid- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) om å kommentere sammenligningen til SSB.
Hun er tydelig på én ting:
– Sykefraværet må ned. Vi trenger folk i jobb. Arbeid gir mestring og fellesskap. Sykefravær kan føre til at man havner utenfor arbeidslivet lenge. Det er ikke bra for den enkelte og ikke bra for samfunnet, skriver hun i en epost.
Brenna ønsker imidlertid ikke å spekulere i hvorfor forskjellen mellom landene er så stor, og samt hvorfor den er i ferd med å øke.
– Det er likevel en kjensgjerning at sykefraværet i Norge i mange år har vært høyere enn i andre land, selv om vi blant annet gjennom IA-avtalen har hatt ambisjoner om å redusere sykefraværet, skriver arbeidsministeren.
– Hvordan skal regjeringen få sykefraværet ned?
– Myndighetene og partene i arbeidslivet er enige om at pliktene i sykefraværsarbeidet må følges bedre opp, og det gjelder alle. Arbeidstakere og arbeidsgivere, sykmelder og Nav må gjøre mer for å følge opp sin del av ansvaret, svarer Brenna.
Hun understreker også at det er legens oppgave å vurdere om sykemelding er den beste måten å behandle pasientene.
Å kutte i sykelønnen er derimot ikke aktuelt.
– Arbeiderpartiet garanterer for sykelønna. Sykefraværet må ned på andre måter enn ved usosiale kutt, skriver arbeidsministeren.
English (US)