Norge står foran et prissjokk

Drivstoff er blitt knalldyrt. Snart vil det bli dyrere å kjøpe mat, klær og reiser.

Torsdag varslet Norges Bank at de trolig setter opp renten.

Det skjer samtidig som Norge står på randen av et nytt prissjokk. Prisene kan igjen skyte i været, slik de gjorde etter pandemien.

IKKE NED, KANSKJE OPP: Sentralbanksjef Ida Wolden Bache på pressekonferanse om Norges rentebeslutning torsdag. Foto: Heiko Junge / NTB

Da får vi både dyr diesel og dyrt boliglån. Bak ligger krig og uro i Midtøsten. Over natten har oljeprisen satt nye rekorder.

Det ser ikke ut til å bli kortvarig, selv om krigen stanser nå. Eksperter peker på at det kan ta lang tid å reparere gassrør, havner og anlegg.

Vi er neppe tilbake på førkrigsnivå med det første.

Det betyr høyere priser på det meste.

For nesten alt er avhengig av energi og transport: Flyselskapene øker prisene. Kunstgjødsel blir dyrere. Lastebilsjåførene må ha mer betalt. Matprisene stiger. Deretter følger gjerne husleien.

Dette er utviklingen Norges Bank vil prøve å motvirke.

SITTER FAST: Etter at USA og Israel gikk til krig mot Iran har olje- og gassproduksjonen og transporten stanset opp. Foto: Benoit Tessier / Reuters / NTB

Men hva kan de gjøre med problemer som har sitt utspring i Midtøsten?

Ikke like mye. Prisene stiger ikke fordi norske husholdninger bruker for mye penger.

Likevel skal renten opp, som om problemet er for høy fart i norsk økonomi.

Når Norges Bank hever renten, blir boliglånene dyrere. Folk får mindre å bruke på alt annet. Men hjelper det når problemet ikke er overoppheting i Norge?

Høyere rente får ikke ned oljeprisen. Den stanser ikke den importerte dyrtiden.

Risikoen er en dårlig kombinasjon: høyere priser og lavere vekst.

Samtidig peker Norges Bank på andre ting som gir prisvekst. Lønnsoppgjøret og kronekursen spiller inn.

FRYKTER FOR MATVAREPRODUKSJONEN: Bildet er fra Hertfordshire i Storbritannia hvor bondeorganisasjoner advarer om at økte drivstoff- og kunstgjødselpriser går ut over matvaresikkerheten. Foto: TOLGA AKMEN / EPA / NTB

De snakker nå mindre om å dempe etterspørselen, og mer om å holde lønnsveksten i sjakk og styrke kronen.

Kritikere har innvendinger. Det er lite som tyder på at økt rente i seg selv demper lønnskravene. Og kronekursen lar seg ikke nødvendigvis styre.

Bankens bekymring om at forventninger om høy inflasjon gjør at den fester seg, er også usikker.

Det som derimot er sikkert, er at høyere rente svekker kjøpekraften. Nordmenn blir fattigere når rentene stiger, særlig fordi gjelden er høy.

Inflasjonsmålet Norges Bank har som oppdrag, er vanskelig: Prisstigningen skal ligge rundt to prosent. I en oljekrise blir det spesielt krevende.

ADVARER MOT PRESS: Jens Stoltenberg og Ap gikk på et sviende nederlag i Stortinget torsdag og må sette ned veibruksavgiften. Foto: Terje Bendiksby / NTB

For når noe utenfor vår kontroll – olje – blir mye dyrere, må i så fall alle andre priser ned.

Å få til dette krever at renten settes så høyt at økonomien bremses kraftig, med økt arbeidsledighet og lavere aktivitet som resultat.

Det vil ikke Norges Bank.

Men ingen ønsker heller en gjentagelse av prisveksten etter pandemien. Den var på over syv prosent i 2022.

Den kraftige økningen i oljeprisen nå kan få lignende utslag.

Krisen vil redusere kjøpekraften. Nordmenn får mindre å rutte med, og det skjer raskt.

ADVARER OGSÅ: Statsminister Jonas Gahr Støre sier at kuttet i avgiftene kan gjøre vondt verre. Finansminister Stoltenberg synes enig. Foto: Heiko Junge / NTB

Norges Bank risikerer dermed å heve renten på vei inn i en internasjonal nedgangstid.

Det kan forsterke tilbakeslaget.

Samtidig strømmer inntektene inn til staten fordi olje og gass selges så dyrt.

Kanskje er det mer å hente der i krisetider.

Om Norges Bank skal følge sitt mandat strengt, kan politikerne på sin side avlaste. For eksempel gjennom skattelette eller lavere avgifter.

For hva skjer egentlig nå som Stortinget presser regjeringen til å gjøre drivstoff billigere?

Kanskje kjører vi litt mer, mens vi burde kjøre mindre.

Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre advarer veldig mot å øke presset i norsk økonomi.

De frykter inflasjonen går opp enda mer, fordi kuttet gjør at folk bruker mer drivstoff enn de ellers ville gjort.

Men det å kutte drivstoffavgiften vil dempe inflasjonen direkte.

Det har en mye større inflasjonsreduserende effekt enn den inflasjonsøkende effekten regjeringen advarer mot, viser SSBs utregninger.

Det så vi da vi fikk strømstøtten.

Om høyere rente treffer problemet denne gangen, er langt mer usikkert.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.