«Norge trenger ikke å være «for» eller «mot» kjerne­kraft»

Debatten om kjernekraft i Norge har skutt fart. Noen ser kjernekraft som løsningen på høye strømpriser, andre som en vei til ny industri. Men midt i all entusiasmen overses et avgjørende faktum: Kjernekraft i Norge gir lite mening som generell kraftkilde, og kan i verste fall gjøre strømmen dyrere for norske husholdninger og bedrifter.

Dette bygger på forhold som er godt dokumentert i norske og internasjonale energikilder.

1. Kjernekraft er dyrere enn vannkraft – og vil ikke senke norske strømpriser

Referansepunkter:

• NVE: Norsk vannkraft produseres til 12–15 øre/kWh i selvkost. • Statnett: Oppgraderinger av vannkraft ligger på 20–30 øre/kWh. • IEA/OECD: Moderne kjernekraft i Europa ligger på 120–180 øre/kWh. • Storbritannia: Hinkley Point C har en garantert pris på 1,80 kr/kWh i 35 år. • Finland: Olkiluoto 3 leverer kraft til rundt 1,50 kr/kWh.

Dette betyr at kjernekraft ikke kan brukes som virkemiddel for å senke norske strømpriser. Det kan heller ikke redde eksisterende kraftkrevende industri, som konkurrerer mot land med kraftpriser på 20–40 øre (Canada, Island, USA).

2. Norge har ikke kraftmangel – med mindre vi velger det selv

Referansepunkter:

• Statnett (Kraftsystemutredningen 2025): Norge hadde et kraftoverskudd på 25 TWh. • NVE (Langsiktig kraftmarkedsanalyse): Norge har betydelig mer produksjon enn forbruk i normale år. • SSB: Norsk kraftforbruk har vært relativt stabilt i over 20 år. • SINTEF: Kraftunderskudd oppstår kun ved politiske valg om massiv elektrifisering.

Kraftmangel oppstår hvis vi velger:

• elektrifisering av sokkelen • datasentre i stor skala • hydrogenproduksjon • ny kraftkrevende industri over hele landet

Dette er politiske valg – ikke tekniske nødvendigheter.

3. Kjernekraft kan være riktig for nye næringer

Selv om kjernekraft ikke kan konkurrere med vannkraft, finnes det områder der teknologien kan være helt riktig:

Referansepunkter:

• IEA: Kjernekraft er egnet for grunnlast i datasentre og hydrogenproduksjon. • EU-kommisjonen: Datasentre krever 24/7 stabil kraft og null avbrudd. • SINTEF: Hydrogenproduksjon krever kontinuerlig krafttilgang uten svingninger. • Energi Norge: Nettkapasitet er en større utfordring enn kraftmengde i flere regioner.

Dette gjelder særlig: • datasentre • hydrogen • ammoniakk og kunstgjødsel • nye industriparker langt fra vannkraftmagasiner Her kan kjernekraft gi stabilitet og forutsigbarhet – uten å presse opp strømprisen for alle andre.

4. Eksport av kjernekraft er lite aktuelt

Referansepunkter: • Statnett: Tap i sjøkabler ligger på 5–10 prosent. • Energi Norge: Nye kraftlinjer finansieres gjennom nettleien. • EU-kommisjonen: Europa ønsker mer lokal produksjon og mindre importavhengighet. • ACER: Importavhengighet regnes som en risiko for energisikkerheten.

Eksport av kjernekraft betyr: • energitap i kabler • økt nettleie for norske forbrukere • store investeringer i sentralnettet • liten interesse fra EU, som vil ha kraft produsert nær forbrukeren Dette gjør eksport av kjernekraft lite lønnsomt og lite strategisk.

5. Den strategiske muligheten: Norsk kjernekraft i utlandet

Hvis Norge først skal investere stort i kjernekraft, bør vi stille spørsmålet:

Hvorfor bygge kjernekraft i Norge – når vi kan bygge den der kraften faktisk trengs?

Referansepunkter:

• EU-kommisjonen (Fit for 55 og Net-Zero Industry Act): Europa trenger ny utslippsfri grunnlast. • IEA: Flere EU-land vil mangle stabil kraft i tiårene fremover. • Statkraft, Equinor, Aker: Norske selskaper har lang erfaring med å bygge og eie energiprosjekter i utlandet. • OECD: Kjernekraft gir best avkastning når den bygges nær store forbrukssentre.

Fordeler: • ingen tap i kabler • ingen nettutbygging i Norge • ingen økt nettleie • kraften selges lokalt der behovet er størst • Norge får avkastning uten å belaste norske forbrukere

Dette blir et rent profittprosjekt, ikke en kostnad for norske husholdninger.

Konklusjon: Kjernekraft i Norge er ikke feil. Men det må brukes på riktig sted, av riktig grunn og for riktig type industri.

• Ikke for eksport. • Ikke for å senke strømprisen. • Ikke som erstatning for vannkraft.

Men som: • kraftkilde for datasentre, hydrogen og ny industri • alternativ til vindkraft i konfliktområder • en mulig norsk eksportnæring – i utlandet, der kraften trengs

Norge trenger ikke å være «for» eller «mot» kjernekraft. Norge trenger å være strategisk.

Gunnar Kasin

Leder for programutvalget for energi, industri og næring i Industri og Næringspartiet