Norge verst gjennom 10 år: – Det er nitrist

Ingen nasjon blir oftere diskvalifisert.

Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Johann André Forfang likte slettes ikke at mange mente mye. Han hadde nettopp blitt diskvalifisert i VM. Hopperen lot fingrene fare over mobilens tastatur. Han svarte for seg på Twitter.

Forfang ironiserte over folks reaksjoner på sosiale medier.

Nei, vi snakker ikke om VM i Trondheim.

Dette handler om Falun-VM for 10 år siden. Johann André Forfang ble ifølge utstyrskontrollen disket på grunn av «for stor dress». 19-åringen hadde tidligere i sesongen også fått bokstavene «DSQ» bak navnet sitt i verdenscupen.

Rystelsene har vært maksimale etter at manipulasjonen av hoppdressene til Forfang og verdensmester Marius Lindvik ble avslørt. Alle de fem benyttede norske mannlige VM-hopperne er utestengt av FIS. To trenere og en servicemann er suspendertsuspendertMidlertidig fjernet fra jobben. av Norges Skiforbund.

Hoppkomiteens leder har sagt takk for seg.

Skandalen er komplett. Den ruller videre med uforminsket kraft.

– Det er nitrist. Det røsker godt i hjerteroten når sånt skjer, sier den tidligere verdensmesteren Per Bergerud, som har vært i – og tett på – norsk hoppsport i 50 år. Han kommer vi tilbake til.

Det er noe helt nytt at norske hoppere blir utestengt.

Det er gammel nytt at norske hoppere blir diskvalifisert fra renn på grunn av ureglementerte hoppdresser.

VG har gått gjennom alle verdenscuprenn og konkurranser i mesterskap siden Johann André Forfang ble disket i VM-debuten.

• Norske hoppere har blitt disket 40 ganger i løpet av 10 år. De neste nasjonene på listen: Slovenia 32, Østerrike 26, USA 26 og Polen 24 og Japan 21. Tyskland har bare ni diskvalifikasjoner.
• Det samme bildet viser seg denne sesongen: Norge 6 diskvalifikasjoner, Slovenia 5, Kasakhstan 5, Japan 4, Polen 3. Tyskland står med to og ingen fra Østerrike har blitt diskvalifisert.
• De norske kvinnene har også blitt disket fire ganger denne sesongen.
• Johann André Forfang har blitt disket fire ganger i de 10 siste årene. Lindvik, med både OL- og VM-gull, har blitt disket fem ganger i verdenscuprenn. Den slovenske verdensmesteren Domen Prevc er disket fire ganger.

– Disse tallene sier at tre nasjoner skiller seg ut i villighet til å ligge nær grensen. Norge leder an, sier Bertil Pålsrud, som ledet utstyrskomiteen i FISFISDet internasjonale skiforbundet som organiserer og regulerer internasjonale ski- og snowboardkonkurranser. i over 20 år.

– Intensjonen har nok hele tiden å være innenfor, men når du legger deg helt opp mot grensen, er risikoen for å være utenfor større.

Pålsrud, som var norsk landslagssjef fra 1989 til 1992, mener Norges manipulering av VM-dressene er unik.

– En slik sak har vi ikke hatt tidligere, sier han og kaller saken «veldig overraskende».

– Det er satt inn et stoff i dressen. Det er overhodet ikke lov. Det har lite med regelverket å gjøre. Det har aldri vært å lov å sette inn andre materialer i dressen, fastslår Pålsrud.

Clas Brede Bråthen var sportssjef inntil i fjor. Han kommenterer 40 diskvalifikasjoner slik.

– Det er et høyt tall. Men det må ses opp mot antall starter og finaleomganger. Der har Norge alltid hatt et høyt tall sammen med Østerrike. Østerrikerne har vært veldig flinke til å unngå disker. Fordi de har jobbet med sport science og vært systematiske rundt det siden 1974. Det begynte vi med i Norge i 2016, sier Bråthen til VG. Han uttaler seg på generelt grunnlag.

Bråthen hadde sin verste dag på jobb i Zhangjiakou for tre år siden. Tidenes første OL i blandet lag endte i en skandale. Forhåndsfavorittene Norge, Østerrike og Japan opplevde alle diskvalifikasjoner. Begge de kvinnelige hopperne til Norge fikk annullert hopp etter kontroll av hoppdressen.

– Den mørkeste dagen i internasjonal hoppsports historie. Jeg vil ikke sette den opp mot det som har skjedd nå. Etter det kaoset mistet vi gleden ved idretten en stund fremover, beskriver Bråthen.

– Hvordan er det å stå i at utøverne kan bli disket?

– Det er rett og slett veldig krevende. Utøverens håp og drømmer blir knust på den mest brutale måten. Desto viktigere konkurranse, desto mer brutalt oppleves det.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

– Hvordan er det å leve på en slik knivsegg som dresskontrollen er?

– Vi har stort sett opplevd at det har gått bra. Men det har vært vanskelig når regler har blitt endret eller at vi har hatt generasjonsskifter på utøvere eller nytt personell i servicerollene.

– Hvor tett var du på arbeidet med dressene

– Det varierte ganske mye. Jeg var ikke med på alle renn, men om jeg lurte på noe så fikk jeg alltid svar, svarer Clas Brede Bråthen – og understreker igjen at han ikke uttaler seg om den pågående skandalen.

Utstyrskappløpet har vart i 50 år.

Men det begynte egentlig en av de siste dagene i 1974. 18-åringen Per Bergerud var førstereis. Oberstdorf. Åpning av den tysk-østerrikske hoppuken. De norske hopperne stilte i bomullsdresser. Østerrikerne dukket opp i syntetiske dresser, åpne foran og gumiert i ryggen.

– De fungerte nesten som fallskjermer. Det var ingen regler og Østerrike kunne ikke lastes for det, men vi i Norge ble helt akterutseilt på utstyr, husker Per Bergerud i dag.

Etter den østerrikske revolusjonen kom de første reglene. Hoppdressene ble kontrollert for luftgjennomstrømming og plombert. Per Bergerud brukte den samme dressen hele sesongen.

68-åringen toppet senere en god karriere med VM-gull på østerrikernes hjemmebane, Innsbruck, 10 år senere.

– Det er farlig å stoppe en utvikling. Men man får utfordringer når regelverket er komplisert og testmetodene ikke er gode nok, sier Bergerud i dag. Han fortsetter:

– Jeg liker ikke alle diskene, men det er verst for utøverne. Men jeg tror mange i publikum blir skuffet. Det skjer nesten hver helg. Det er ikke bra for sporten om det fortsetter som nå, sier Per Bergerud.