Norges lastebileier-forbund ber om strakstiltak!

Dette gir umiddelbare utslag i norske drivstoffpriser, særlig på diesel, som allerede ligger på et høyt nivå etter flere år med prispress.

Drivstoffprisene har den siste uken ofte vært over 25 kroner literen.

Samtidig må norske transportører og andre næringer håndtere en politisk bestemt avgiftsbane som fortsetter å øke.

CO₂avgiften på diesel ligger nå på 4,42 kroner per liter. Det viser oversikter over gjeldende drivstoffavgifter for 2026.

Dette er en betydelig kostnadskomponent uavhengig av geopolitisk uro, og når avgiftspåslaget virker samtidig med internasjonal prisvekst på olje, forsterkes effekten kraftig.

For norsk økonomi betyr dette et dobbelt press: et geopolitisk kostnadssjokk, og et avgiftsdrevet kostnadssjokk.

Dette vil kunne føre til en kostnadsdrevet inflasjon, der høyere inngangskostnader i verdikjedene – som drivstoff – sprer seg til varer og tjenester gjennom økte transportkostnader.

Dette gjelder i hele landet, men konsekvensene rammer særlig regioner uten sterke alternativer til veitransport. Mange områder i Agder har lange avstander, spredt bosetting og varestrømmer som i praksis er helt avhengige av tungtransport.

Når dieselprisen øker kraftig, rammer det bygg- og anleggsbransjen, matvarelogistikken, industrien og alle som bruker vei som primær transportåre. Det er altså ikke et bransjeproblem, men et nasjonalt kostnadsproblem.

I tillegg til at CO₂avgiften allerede er høy, ligger det føringer om at den skal stige videre i årene fremover.

Enkelte analyser viser at drivstoffprisene i verste fall kan øke ytterligere med 6–7 kroner literen når nye europeiske kvoteordninger innføres.

Dette understreker at Norge står ved et veiskille: Dersom kostnadspresset ikke håndteres politisk i en tid med uro og prissjokk, kan det forsterke inflasjon, svekke konkurransekraften og bygge ned aktivitet i viktige næringer.

Derfor er det nødvendig å vurdere midlertidig reduksjon i CO₂avgiften på diesel som et nasjonalt tiltak. Et slikt grep vil gi direkte prisreduksjon ved pumpa, redusere transportkostnadene og dempe risikoen for at prispresset forplanter seg til forbrukerprisene.

Det kan også bidra til å lette inflasjonspresset, noe som igjen gjør behovet for renteøkninger mindre.

Dette handler ikke om å reversere klimaambisjoner. Det handler om krisehåndtering i en situasjon som er utenfor norske transportørers og norsk næringslivs kontroll.

Når et globalt sjokk treffer samtidig med en kraftig avgiftsbane, er det legitimt å gjøre midlertidige tilpasninger for å beskytte økonomien, både regionalt og nasjonalt.

Åpen

Åpen