Norges «mest Ukraina-vennlige parti» faller: – Et paradoks.

– Overraskende, sier Johannes Bergh om Venstres nedgang. Nå åpner Guri Melby for å bryte handlingsregelen for å støtte Ukraina enda mer.

De ukrainske fargene prydet skjermen da Guri Melby fredag talte til landsmøtet i Venstre. Foto: Anton Talos / NTB

Lenge hadde Melby og Venstre stø kurs: De styrte mot et godt valg, og sjansen for en ny runde i regjering så god ut.

Siden nyttår har mye skjedd.

Nå sier bare 3,9 prosent av velgerne at de vil stemme Venstre. Det viser snittet på meningsmålingene så langt i mars.

Den viktige sperregrensensperregrensenSperregrensen er en minimumsandel av stemmene som et parti må få i et valg for å få tildelt utjevningsmandater i Stortinget. I Norge er denne grensen på 4 prosent. på 4 prosent er blitt en reell trussel. Akkurat nå virker veien opp til målet om 6,7 prosent i valget ganske lang.

At fallet kommer nå, kan virke som et stort paradoks. Venstre har lenge markert seg sterkest i kravet om økt støtte til Ukraina.

Melby har igjen og igjen sagt at Norge må gi mye mer.

Etter Donald Trumps mange utspill om krigen er Venstres fremste kampsak blitt enda mer aktuell.

– Det er paradoksalt og overraskende, sier valgforsker Johannes Bergh om at partiet likevel går ned på målingene.

– Vi ser at konkurransen er blitt mye tøffere de siste månedene, sier Melby.

Trekkes mot de store partiene

Trenden nå er at de største partiene gjør det bra, mens de små partiene gjør det dårlig, mener valgforskeren.

I dramatiske tider trekkes velgerne gjerne mot de såkalte styringspartiene, sier Bergh.

– Venstre har markert seg i sikkerhetspolitiske spørsmål. Men Arbeiderpartiet og Høyre har nok større sakseierskap og mer troverdighet hos velgerne i de spørsmålene, sier han.

Partileder Melby peker på noen mulige forklaringer.

– Arbeiderpartiet har kvittet seg med Senterpartiet i regjering. Det tror jeg gjør at mange sentrumsorienterte, moderne velgere er mer positivt innstilt til dem, sier hun.

Sps exit gjør det vanskeligere for Venstre å markere motstand mot regjeringen, mener Bergh.

Melby peker også på at Høyre er blitt tydeligere i sin støtte til Ukraina. Det gleder henne, men det gjør også at konkurransen er tøffere.

– Det gjør at vi bare er nødt til å skjerpe oss, leger hun til.

– Er det også et problem for Venstre at Jens Stoltenberg er blitt finansminister? Mange Venstre-velgere liker kanskje han?

– Det er aldri et problem at noen som er enig med oss i mange saker, sitter med makt. Som Nato-sjef kjempet Stoltenberg for at alle land skulle bidra med mer penger til Ukraina. Jeg forventer at han gjør den jobben også som finansminister, sier Melby.

Hun sier at Stoltenberg nå forvalter en pengesekk som ingen andre i Europa har.

– I uttalelsene han har kommet med som finansminister, så virker det som han er mer redd for å bryte handlingsregelen enn for Russlands trussel mot Europa. Det er jeg litt skuffet over.

Kan bryte handlingsregelen

Hun sier handlingsregelen ble laget for en annen tid.

– Vi må kunne diskutere om premissene for handlingsregelen faktisk er gyldige. Det er ganske mange økonomer som nå tar til orde for å diskutere dette, sier Melby.

Hun mener at mer penger til Ukraina ikke vil ha direkte påvirkning på rentenivået eller inflasjonen i Norge.