3 hours ago
5
Saken oppsummert
- Norge er best i verden til å behandle barn med diabetes type 1, ifølge nye resultater ved norske barneavdelinger.
- Stadig flere barn får diabetes type 1 hvert år, som er en alvorlig og krevende sykdom.
- God behandling gir lavere risiko for alvorlige komplikasjoner og senskader.
- Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) hyller innsatsen ved barneavdelingene.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
– Da jeg begynte å jobbe med diabetes, trodde jeg ikke dette var mulig, sier overlege Torild Skrivarhaug.
Landets fremste eksperter på behandling av barnediabetes var nylig samlet til konferanse på Gardermoen.
Da Skrivarhaug la frem de nye resultatene for diabetes type 1, brøt det ut full jubel i salen.
– Jeg burde hatt et norsk flagg. Det er faktisk verdensrekord, sier hun til forsamlingen.
Best i verden
Skrivarhaug presenterte først ferske tall for nyoppdaget diabetes blant barn.
I fjor fikk 463 barn diagnosen, ifølge tall fra Barnediabetesregisteret. 95 prosent av barna har diabetes type 1, som er en alvorlig og livsomveltende sykdom.
– Selv om det varierer litt fra år til år, øker forekomsten, sier hun.
Diabetes type 1 fører til at kroppen slutter å produsere insulin.
Barna er avhengig av insulinbehandling døgnet rundt for å holde blodsukkeret stabilt. Det er viktig for å unngå alvorlig sykdom og senskader.
En av de viktigste måtene man kan måle kvaliteten på behandlingen til barna på, er ved å måle langtidsblodsukkeret deres, også kalt «HbA1c».
I fjor var det nasjonale gjennomsnittet i Norge nede på 50,5 mmol/mol, som er historisk lavt.
– For første gang har vi slått svenskene, selv om det bare er med en skitupp. Vi er verdensmestere, og det er dere som har gjort dette, sier Skrivarhaug til forsamlingen.
Sverige har lenge vært best i verden, men i fjor hadde altså Norge bedre resultater – med én desimal.
Øker år for år
Overfor TV 2 forklarer Skrivarhaug hvorfor det er så viktig at barna har et stabilt blodsukker.
– Det vi er redde for med diabetes, er utviklingen av senkomplikasjoner, som tap av syn, nyresvikt og for tidlig død. Forskning viser at barn som får diagnosen før de er ti år kanskje taper så mye som 15 til 17 leveår.
Det generelle behandlingsmålet for langtidsblodsukker hos barn og unge med diabetes er under 48 mmol/mol.
– Håpet er at barn og unge som vokser opp med de behandlingsresultatene vi har i dag skal leve lange og gode liv, sier Skrivarhaug.
For barn med diabetes type 1 er uroen også knyttet til at de skal få insulinsjokk ved kritisk lavt blodsukker, eller syreforgiftning ved mangel på insulin.
Dette er svært alvorlige tilstander, som krever rask helsehjelp.
For 25 år siden fikk rundt 14 prosent av barna med kjent diagnose insulinsjokk årlig. Nå er andelen nede i én prosent. Det samme gjelder for syreforgiftning.
– Det er en fantastisk utvikling, sier overlegen.
– Vi skal være stolte
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) hyller innsatsen ved barneavdelingene.
– Norge har diabetesbehandling for barn i verdensklasse. Det er noe vi alle skal være stolte over, sier han til TV 2.
Over 3500 barn lever med diabetes type 1 i Norge. Sykdommen rammer ikke bare barna, men også familiene og alle rundt.
– Trygghet for helsa betyr å være trygg på at du og dine nærmeste får god behandling og oppfølging når det trengs. For barn med diabetes handler det om nødvendig helsehjelp som gjør at de unngår komplikasjoner og kan leve gode liv, sier Vestre.
Hadde de dårligste tallene
Resultatene er takket være store teknologiske fremskritt, som sensor og insulinpumpe, som hjelper pasientene med å holde blodsukkeret stabilt.
Mye skyldes også hardt arbeid rundt på norske barneavdelinger, ifølge Skrivarhaug.
Tilbake i 2012 var resultatene ved barneavdelingen på Sykehuset i Telemark et trist skue.
– Vi hadde de dårligste tallene i hele Norge og var langt unna å nå behandlingsmålene, forteller Eunike Vågen, pediatrisk sykepleier.
Avdelingen bestemte seg for å ta grep, og la blant annet en plan for oppfølging av barna tilpasset hvordan blodsukkeret deres var regulert.
– Det vi har jobbet med er å sikre nok ressurser, kompetanse og et forent diabetesteam. Vi har også vært opptatt av kontinuitet for de som jobber med diabetes. Det betyr noe for oss, men også for pasientene.
I dag er situasjonen en helt annen ved barneavdelingen, i likhet med resten av landet.
– Gi dere selv en klapp på skulderen. Vi driver barnediabetesbehandling i verdensklasse. Dit har vi kommet, sier Skrivarhaug.
– Stas
Generalsekretær Britt Inger Skaanes i Diabetesforbundet jubler også over bragden.
– Gratulerer! Dette er skikkelig stas. En god nyhet ikke bare for barna det gjelder, men for alle med diabetes type 1, sier hun.
Skaanes sier hun hører mye positivt fra pårørende om oppfølgingen på barneavdelingene. Hun ønsker imidlertid enda mer fokus på å hjelpe barna med den vanskelige overgangen til voksenlivet.
– Barn og foreldre er bekymret for den utfordrende overgangen fra barn- til voksenliv. Derfor er det viktig å ivareta den psykiske helsen til barna og ta bekymringene de har på alvor i denne perioden.
English (US)