Norsk professor om Trump: – Det er som bokbrenning i Tyskland i 1933

Samtidig som Trump-administrasjonen vil kutte i støtten til amerikanske universiteter og pålegger de forbud mot ord som ikke skal brukes i dokumenter, skal regjeringen her hjemme tildele 100 millioner kroner til internasjonale forskere som vil komme til Norge neste år.

Mandag ga Forskningsrådet grønt lys.

Ordningen kommer etter utviklingen i USA, hvor Trump-administrasjonen planlegger å kutte i støtten til universiteter, som har gjort behovet for slike tiltak mer akutt, ifølge Kunnskapsdepartementet.

Avgangsstudenter og familie på Harvard foran statuen av John Harvard 28. mai. Foto: SPENCER PLATT / AFP

– USA har alltid tatt imot oss, nå er det på tide at vi gir muligheter tilbake, sier professor emeritus i statsvitenskap Bernt Hagtvet til VG.

<-Bernt Hagtvet

Professor emeritus i statsvitenskap ved UiO/Oslo Nye Høyskole

Han sammenligner Trumps politikk med det som skjedde i årene før andre verdenskrig.

– Måten Trump holder på nå, er likestilt med bokbrenning og Goebbels på 1930-tallet, sier Hagtvet og legger til:

Nazistene brant tyske bøker i Berlin i mai 1933. Foto: TopFoto

– Også innen medisinstudier ved Harvard ødelegger Trump nå så mye.

Ifølge BBC skriver Harvard at Trumps kutt fører til at de må stanse forskning innen kreft, infeksjoner og overvekt.

Under arrangementet «Choose Europe for Science» ved Sorbonne-universitetet i Paris kunngjorde Frankrikes president Emmanuel Macron og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen massive investeringer for å gjøre Europa mer attraktivt for utenlandske forskere.

– Vi investerer 100 millioner euro fra Frankrike og 500 millioner euro fra EU for å gjøre Europa til et attraktivt knutepunkt for utenlandske forskere, sa lederne ifølge Le Monde.

Nå følger altså Norge etter med tildeling av 100 millioner kroner til samme formål.

Frankrikes president Emmanuel Macron og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen på Universitetet i Sorbonne 5. mai. Foto: Gonzalo Fuentes / AP / NTB

– Så nå vil amerikanske forskere stå i kø for å komme til Norge?

– Vi får se, men jeg håper at dette vil være attraktivt for mange. Dette er en ordning for alle nasjonaliteter, men det er utrolig mange dyktige forskere i USA, så vi håper det kommer søknader derfra også, sier Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap), som anslår at nyvinningen får 30–40 forskere hit neste år.

Ordningen er knyttet til Forskningsrådets ordninger for toppforskning, blant annet innen klima, helse, energi og kunstig intelligens. Det er de norske miljøene som søker om midler på vegne av spesifikke forskere som ønsker å komme hit.

Harvard med klar beskjed til norske studenter – se video:

Men tildelingen av midler til internasjonale forskere møter også kritikk. Oda Elisabeth Wiese Tvedt, nestleder av Organisasjonen Ferske Forskere (OFF), kaller det symbolpolitikk.

– Det å lyse ut 100 millioner til alle andre enn norske forskere, kan sende et slags signal til egne forskere om at de eventuelt ikke er gode nok, sier førsteamanuensen i filosofi ved NTNU.

<-Oda Elisabeth Wiese Tvedt

Førsteamanuensis i filosofi ved NTNU

Det avviser Aasland.

– Jeg er helt uenig. Dette er ikke en nedprioritering av norske forskere. Men vi trenger flinke folk som vil samarbeide med norske forskningsmiljøer, sier hun til VG.

Tvedt mener det er litt uklart hvordan bevilgningen skal brukes.

– Det er ikke helt gjennomsiktig fra regjeringens side, mener jeg. Hva som er strategien her, sier hun.

Aasland sier det ikke er noe krav om at forskerne skal bli permanent i Norge og at ordningen varer fra 2026 til og med 2028.

– I første omgang søker de for et treårig opphold, men ønsker de å bli, vil vi legge til rette for det. Andre ganger er de her noen år for å knytte kontakter og få et internasjonalt nettverk. Statistikken viser at omtrent halvparten reiser tilbake.

Tvedt påpeker også at de fremste forskerne i verden tjener langt mer enn det norske lønninger kan konkurrere med.

Bernt Hagtvet er enig i at lønnsnivået kan være en utfordring.

– Lønnsnivået her er kanskje ikke det samme, men kanskje noen uansett har lyst til å komme nå.

Statsråd Aasland tror Norge er konkurransedyktig.

– Vi har gode forskningsmiljøer som det er spennende å komme til og Norge er et godt sted å bo med mye natur og billige barnehager.

Guro Nore Fløgstad, leder i Akademiet for yngre forskere, mener regjeringen burde fokusere på unge forskere i stedet.

<-Guro Nore Fløgstad

leder i Akademiet for yngre forskere. Foto: Stian Kristoffer Sande

– En mer hensiktsmessig måte å rekruttere både nasjonale og internasjonale gode kandidater er å fokusere på unge forskere på stipendiat- og postdoktor-stillinger, sier hun.

Det mener Aasland at Norge allerede er gode på. Hun peker på at de har droppet kravet om at internasjonale stipendiater og postdoktorer må ta 15 studiepoeng i norsk hvis de ikke kan norsk fra før. Dette innførte regjeringen i 2024, men har nå gått bort fra.

Nær halvparten av stipendiatene og tre fjerdedeler av postdoktorene kommer fra andre land.

– Det vi har erkjent nå er at vi ikke er like gode til å rekruttere blant de erfarne forskerne, avslutter Sigrun Aasland.