Norsk skole svikter begavede elever

At rettigheter finnes, er ikke det samme som at de blir praktisert, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Irina Wilhauk , Shutterstock/NTB

Undervisningen er tilpasset gjennomsnittseleven.

Professor Thomas Nordahl hevder i Aftenposten 22. juni at skolen er blitt mindre opptatt av læring, men dokumenterer ikke påstanden. I stedet sammenstilles ulike utviklingstrekk og utfordringer i skolen før det antydes at de henger sammen. Det er ikke det samme som å påvise årsak.

Nordahl overser hvem som faktisk faller utenfor i den norske såkalte fellesskolen. Vi liker å beskrive skolen som inkluderende, men realiteten er at den diskriminerer og ekskluderer i stort omfang. Undervisningen er tilpasset gjennomsnittseleven, og det rammer både elever som strever faglig og elever med stort og ekstraordinært læringspotensial.

Særlig alvorlig er situasjonen for elever med funksjonsvariasjoner. Disse må normalt regne med at undervisningen er utilgjengelig, og de møter ofte fordommer og funksjonssjåvinistiske holdninger fra lærere, skoleledelse og medelever. Samtidig klarer skolen ikke å skille mellom funksjonsnedsettelser og lav teoretisk begavelse.

Det er derfor misvisende når forskere og skoledebattanter setter opp inkludering og læring som motsetninger. Mange av elevene som ekskluderes, er nettopp blant de faglig sterkeste.

Tilrettelegging

Alle elever har rett til opplæring og nødvendig tilrettelegging. Hvor mye tilrettelegging som trengs, er en funksjon av hvor lite tilgjengelig undervisningen er i utgangspunktet. At rettigheter finnes, er ikke det samme som at de blir praktisert. Det er vist i tilsyn, rapporter og forskning at elever med rett til tilpasninger og individuelt tilrettelagt opplæring ikke får rettighetene oppfylt i norsk skole. Resultatet er utenforskap og store samfunnsøkonomiske kostnader på sikt.

Hvis opplæringen faktisk var likeverdig og tilgjengelig, skulle elever med funksjonsvariasjoner hatt omtrent samme fullføringsgrad og resultater som andre elever. Når det ikke er realiteten, er det fordi skolen diskriminerer og ekskluderer elever som har alle muligheter til å mestre og prestere før de møter praksis i norsk skole.

Problemet er ikke at skolen er blitt for opptatt av inkludering på bekostning av læring. Når forskere lager kunstige motsetninger mellom inkludering og læring, overser de at ekskluderingen av funksjonsvarierte elever er et tap av talent, kompetanse og menneskelige ressurser.