NRK publiserte i september 2025 en episode av Trygdekontoret, der gjesten var den tidligere psykiateren Finn Skårderud. Programleder Thomas Seltzer innledet med å si at Skårderud hadde vært behandleren hans i mange år, at de er gode venner og at han er en støttespiller for ham. I introen til podkasten på NRKs nettside het det at Skårderud mistet autorisasjonen som psykiater på grunn av faglig svikt og manglende rolleforståelse. Så kollapset han på kontoret og ble lagt inn på lukket psykiatrisk avdeling.
Klagers syn: Jan Erik Bjerke Hals, som er klager A, mente Seltzer opptrådte som et ukritisk talerør for Skårderud, uten å stille kritiske spørsmål. Podkasten fremstod som en forsvarstale for Skårderud, uten at han ble utfordret på grunnen til at han ble fratatt autorisasjonen.
Selv om det i starten ble opplyst om vennskapet, var dette grovt overfor de fornærmede i saken, og et brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP) 2.2, om at redaksjonelle medarbeidere skal verne om sin uavhengighet. Når grunnen til at han mistet autorisasjonen ikke ble gjort rede for, innebar dette et brudd på VVP 2.3, om åpenhet om bakenforliggende forhold, mente klager.
Ali Rehan, som er klager B, mente at NRK lot Skårderud fremstå som en autoritet, og at samtalen bar preg av Seltzers sympati og støtte til sin venns versjon av saken. I denne typen publiseringer skjerpes kravene til redaksjonell integritet, nettopp fordi faren for rolleblanding og habilitetsproblemer øker.
Programlederens dobbeltrolle som tidligere pasient og venn, var uforenlig med de presseetiske kravene på dette området. Opplysningen om relasjonen endret ikke det faktum at det forelå en klar interessekonflikt som burde gjort intervjuet uaktuelt, mente klager. Dette svekket tilliten til NRK som uavhengig aktør og kunne oppfattes som et forsøk på å undergrave Helsetilsynets vedtak.
Mediets syn: NRK påpekte at Trygdekontoret er en personlighetsdrevet subjektiv podkast i kategorien underholdning. Podkasten bygger rundt Seltzers univers, og han har stor frihet til å invitere gjester han er nysgjerrig på - og gi uttrykk for egne standpunkt og meninger.
Derfor legges det vekt på andre kriterier enn i for eksempel et nyhetsprogram, der objektivitet er viktig.
Redaksjonen mente NRKs integritet, troverdighet og uavhengighet ble ivaretatt gjennom åpenheten om relasjonen mellom Seltzer og Skårderud. Tidlig i programmet ble det etablert en kontrakt med lytteren om hva slags samtale de skulle være med på.
Podkasten handlet ikke om Helsetilsynets behandling, men om psykisk helse i samfunnet og om Skårderud selv og hans depresjon. Derfor var det heller ikke aktuelt å stille ham spørsmål om Helsetilsyn-saken. NRK viste til at Seltzer i starten av programmet leste opp Helsetilsynets konklusjon om at «Skårderud er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig, på bakgrunn av vedvarende faglig svikt, manglende rolleforståelse og mangelfull journalføring», og mente dette på tilstrekkelig vis gjorde rede for årsaken til han mistet autorisasjonen.
PFUs vurdering: Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at det skal være rom for ulike formater og sjangre i journalistikken, også det personlige og subjektive. Journalister har heller ikke et presseetisk forbud mot å intervjue noen de kjenner, eller presentere et positivt bilde av en kilde eller et intervjuobjekt.
Publikums tillit Samtidig minner utvalget om at Vær Varsom-plakaten (VVP) er sjangeruavhengig, ingen deler av mediets innhold er fritatt for presseetiske vurderinger. VVP 2.2 pålegger redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider å verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet. Det innebærer at mediet må unngå bindinger som kan føre til spekulasjoner om inhabilitet, altså er det ikke tilstrekkelig at redaksjonen selv mener uavhengigheten er ivaretatt. Dette er avgjørende for publikums tillit til journalistikken og de redaktørstyrte mediene.
Relevant å høre Skårderuds syn Slik PFU ser det, måtte NRK kunne publisere et samtaleprogram der Finn Skårderud fortalte om sine utfordringer i tiden etter at han mistet autorisasjonen som psykiater, og delte fra sin lange erfaring med psykisk helse i samfunnet. Utvalget viser til den omfattende dekningen av saken, og mener det var relevant for publikum å få høre hans syn.
Alvorlig sak Programleder Thomas Seltzer var i begynnelsen av programmet tydelig om sin relasjon til gjesten, jf. VVP 2.3, som sier at mediene skal vise åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet. Utvalget merker seg at programlederen flere ganger poengterte at samtalen ikke skulle dreie seg om Helsetilsynets vedtak, men om psykisk helse, med utgangspunkt i gjestens nye bok.
Likevel ble behandlingen i det som ble omtalt som «denne kverna som heter Helsetilsynet» betegnet som en «kafkask» prosess. Dette var ytringer som ble fremsatt uten forbehold eller kritiske spørsmål fra programlederen, og uten erkjennelse av at saken involverte flere pasienter som vant frem med sine varsler mot den tidligere psykiateren. Derfor fremstod denne delen av sendingen med en slagside som underspilte alvoret i saken.
Ikke tilstrekkelig med åpenhet Slik PFU ser det, er det sentrale spørsmålet i den presseetiske vurderingen av denne saken om relasjonen mellom journalisten og kilden er av en slik karakter at det var tilstrekkelig å opplyse om den.
Sett i lys av tilsynssakens art, omtalen av den i programmet, og Seltzers rolle som tidligere pasient, god venn av og erklært støttespiller for Skårderud, kan ikke utvalget se at åpenheten om dette var tilstrekkelig til at NRK oppfylte kravene til uavhengighet, integritet og troverdighet i denne episoden av Trygdekontoret.
NRK har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 2.2.
Oslo, 25. februar 2026
Ellen Ophaug, Øyvind Kvalnes, Ingrid Rosendorf Joys, Camilla Kilne
DISSENS:
Mindretallet vektlegger at det skal være rom for ulike formater og sjangre i journalistikken, også det personlige og subjektive. Journalister har heller ikke et presseetisk forbud mot å intervjue noen de kjenner, eller presentere et positivt bilde av en kilde eller intervjuobjekt. Dette fordrer imidlertid at mediene viser åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet, jf. VVP 2.3. I dette tilfellet anser mindretallet at programlederen ivaretok egen og mediets integritet gjennom introduksjonen av podcast-episoden. Lytterne ble informert om at intervjuobjektet hadde mistet autorisasjonen som psykiater på grunn av faglig svikt og manglende rolleforståelse, om den nære og personlige relasjonen mellom programleder og intervjuobjekt, og hva programmet/intervjuet skulle handle om. PFUs mindretall lander dermed på at publiseringen var innenfor det presseetisk akseptable.
NRK har ikke brutt god presseskikk
Oslo, 25. februar 2026
Eivind Ljøstad, Tove Lie, Ylva Lindberg
Publisert 27.02.2026, kl. 09.52
English (US)