Nullvekst for brødbakemaskiner!

Begrunnelsen for bommer og priser er (offisielt) at nullvekst i biltrafikk er overordentlig viktig. Jeg har argumentert mot denne logikken mange ganger før, og gjør enda et forsøk.

Både buss, bil og sykkel er transportmidler. Å ha og bruke ett eller flere av dem er ikke mål i seg selv, de er der fordi de kan brukes til noe nyttig og verdifullt: transport.

Transport er heller ikke et mål i seg selv, den utføres fordi noen eller noe ønskes på et annet sted enn de/det er. Et mål om å ha behov for mindre transport er på sin plass. Personer eller ting og deres oppgaver kan plasseres slik at de trenger mindre flytting. Men det tar mye tid og mye gjennomføringskraft å omorganisere, og gevinstene er likevel små: ti prosent er omtrent umulig.

Så vi sitter med et stort behov for transport. Normal tenking vil da være å prøve å utføre den med minst mulig ressursinnsats: bruke de transportmidlene som gjør jobben slik at brukerne er godt tilfredse, og samtidig koster minst og gjør minst skade.

Det er her brødbakemaskinene kommer inn. I husholdninger som synes det er verdifullt med ferske brød, og til og med vil stå for lett innsats selv, kan de være beste løsning. Med noe mer innsats kan tradisjonell hjemmebaking velges. Men der mange skal ha brød samtidig, på et hotell for eksempel, trengs teknologi som krever mindre plass og bemanning enn femti brødbakemaskiner.

Jeg påstår at dette er (delvis) analogt med transport. Der det er trengsel er individuelle metoder tungvinte og ressurs-ødende. Men er det ikke trengsel, vil frihet til å velge individuelle løsninger oftest være både bruksmessig best og ressursmessig godt.

Bommer rundt Sørlandsparken i Kristiansand er for meg en parallell til å ha insitamenter mot folks bruk av brødbakemaskiner. Det finnes ikke argumenter for bommene ut fra trengsel. Bak ligger en ulogisk tanke om at biler er kleine i sentra og derfor kleine også her.

Og så vet jeg jo at handelspolitikk lurer seg inn: butikker i Kvadraturen krever å ikke bli handikappet. Det kan være bra å begunstige Kvadraturen. Men effekten av å bruke virkemidler for å begrense trafikk der det ikke er kø, kan fort føre til enda mer trafikk der det er kø. Kvadraturen burde konkurrere ved å spille på sine styrker, ikke på å gjøre det vanskelig for andre.

Å ekstra-avgiftsbelegge trafikk der det ikke er kø, fører i alle fall til mindre rasjonell og mer ressurskrevende transport (det har jeg regnet mye på). Så jeg har fortsatt håp om at nullvekstmålet kan sonebegrenses mye mer, og også strammes mer, for å treffe problemet. Utenfor et begrenset område med redusert bilbruk gjelder det å benytte de «brødbakemetodene» som er mest rasjonelle. Da har bruk av (lite forurensende) biler en viktig og 100 prosent akseptabel plass, i kombinasjon med anvendelige bussruter.