Ny klimarapport: – Det går så raskt at vi ikke henger med

Rekordhøye temperaturer vil påvirke samfunnene våre i stor grad, ifølge Verdens meteorologiorganisasjon.

Skogbranner under ekstrem tørke i California i mars 2025 Foto: AP / NTB

Ifølge den nye rapporten fra Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) vil den årlige gjennomsnittlige globale nær-overflatetemperaturen for hvert år mellom 2025 og 2029 være mellom 1,2 og 1,9 grader høyere enn gjennomsnittet for årene 1850–1900.

– Vi har nettopp opplevd de ti varmeste årene som er registrert. Dessverre gir denne rapporten ingen tegn til lettelse i de kommende årene. Det betyr at det vil være en økende negativ innvirkning på våre økonomier, vårt daglige liv, våre økosystemer og vår planet, sier WMOs visegeneralsekretær Ko Barrett i en kommentar til rapporten.

Avdelingsleder for klimatjenester ved Meteorologisk institutt, Hans Olav Hygen, fastslår at rapporten er veldig skremmende.

– Det ligger an til nye rekorder i løpet av få år. Bare det er skremmende i seg selv. Arktis varmes opp raskere. Det vil gi effekter for Norge uten at vi vet helt hva det vil innebære. Det går så raskt at vi ikke henger med, sier Hygen til NTB.

80 prosent sannsynlig

WMO mener det er 80 prosent sannsynlig at minst ett år mellom 2025 og 2029 vil bli varmere enn det varmeste året som er registrert (som er 2024).

En slik utvikling vil øke klimautfordringene og påvirke utviklingen i våre samfunn i negativ retning på viktige områder.

Hver ekstra brøkdel av en grad oppvarming fører til flere skadelige hetebølger, ekstreme nedbørshendelser, intense tørkeperioder, smelting av isdekker, havis og isbreer, oppvarming av havet og stigende havnivå, ifølge WMO.

Varmere i Norge

I Norge er vi allerede godt kjent med at det blir varmere.

– Denne utviklingen forsterkes, de nordlige områdene varmes raskere opp, og på Svalbard ser vi de virkelig store, raske endringene, sier Hygen.

Han fastslår at det er en dualitet i Norge når det gjelder de økte temperaturene. På den ene siden nyter vi varmen og at vinterkulden slipper taket i kroppen.

– Men når vi ser den brutalt tidlige våren, med lite snø og store endringer i naturen som i år, vet vi at dette får konsekvenser for oss mennesker også, understreker han.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) sier rapporten er en viktig påminner om at vi må holde tempoet oppe og fortsette å kutte utslipp.

Opprydding etter ekstremværet «Hans» i Brandbu sommeren 2023. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Oppvarming av Arktis

Arktisk oppvarming de neste fem vintrene (november til mars) er anslått til 2,4 grader. Det er mer enn tre og en halv ganger det globale gjennomsnittet i den siste 30-års basisperioden (1991–2020).

WMO har fastsatt 30 år som standard lengde. 30-årsperioder brukes til å sammenligne med fremtidige klimadata og klimamodeller for å se hvordan klimaet endrer seg.

WMO anslår også at Sahel-regionen, Nord-Europa, Alaska og Nord-Sibir vil få det våtere, mens Amazonas vil få det tørrere.

Over flere tiår

WMO skriver likevel at den langsiktige oppvarmingen (gjennomsnitt over tiår) forblir under 1,5 grader.

Dette er det viktig å være klar over, ifølge forskningsleder i Cicero, Jan S. Fuglestvedt. Paris-avtalens temperaturmål gjelder gjennomsnitt over flere tiår.

Fuglestvedt sier at jo kortere perioden er med overstigning, og jo mindre temperaturen overstiger 1,5 grader, desto mer begrenser vi skadene.

– Dersom vi krysser 1,5-grensen, må vi ikke tenke at alt er tapt. Da får vi en ny situasjon, nemlig at vi – gitt temperaturambisjonene – må bøye kurven tilbake igjen for å få bare en midlertidig overskridelse, sier forskningslederen.

Det er enda vanskeligere å bøye temperaturkurven enn bare å bremse oppvarmingen. Og vi beveger oss altså mot en slik situasjon, understreker han.