Ny OL-idrett stemples som «gimmick»: – Folk flirer av sporten

Historiens første randoné-konkurranse i OL ble arrangert i et stadion-område i Bormio, med trapper og installasjoner som hinder.

Vinnertiden i herreklassen ble 2 minutter og 34 sekunder.

En meget kort fjelltur.

– Jeg synes det var kjedelig og langdrygt, sier Frank Holen til NRK.

Han leder Tromsø randoneeklubb, som har arrangert flere verdenscuprunder i randoné.

Sammenligning av to bilder

Randoné i OL

Randoné i fjellet

Sprinten i OL ligner ikke på Pierra Menta-rennet, som er et av de største i Europa.

Reuters/Skimostats.

Holen er særlig kritisk til nedkjøringen, hvor det var nærmest umulig å kjøre forbi hverandre. Han mener det ikke ble nok fokus på skiferdigheter.

– De som lager løypene gjør ikke utøverne noen tjeneste. Det ser ut som de ikke kan kjøre på ski, sier Holen.

Se hvordan det så ut da verdenscupen i randoné ble arrangert på Kvaløya i Tromsø i 2023:

Flere av de største stjernene er ikke med

Den nye OL-idretten har også blitt omtalt i The Independent, som skriver at det er underholdende, men at «grunnleggende feil gjør det bare til en gimmick».

Den britiske utøveren Iain Innes har til samme avis sammenlignet inntredenen til randoné i OL med breakdans, som ble en del av OL-programmet i 2024 - og hvor australske Raygun ble den store snakkisen.

– Det er mye rart, men dette tar kaka. Det er jo Mesternes Mester på snø, sier sportsentuaist Dagi Dreyer til NRK.

Han er en av flere som har tatt til sosiale medier for å kritisere randoné-sprinten som ble servert torsdag.

– Det ser jo ut som en fin miks av en øvelse i Mesternes mester og et barneskirenn arrangert av en velforening i et hyttefelt i påsken, skriver en annen bruker på X.

En som så randoné-sprinten på TV, men som ikke ville deltatt selv, er Killian Jornet. Katalaneren er en legende innenfor det meste av idretter som innebærer bratte fjell, og har base i Romsdalen i Norge.

– Det var gøy å se på! Samtidig må vi forstå at dette er en liten del av randoné. Kun sprint gir ikke et riktig inntrykk av hva randoné virkelig kan være, sier Jornet til NRK.

I fjellet kan et randoné-renn vare i flere timer. Jornet håper det blir en utvidelse av øvelsen til neste OL.

– Jeg ser på dette som et første steg, og håper fjell og for eksempel individuell randoné blir inkludert om fire år.

Den sveitsiske randoné-kongen Rémi Bonnet, som har vunnet omtrent alt han har stilt opp i av konkurranser de siste årene, ønsket ikke å delta i årets olympiske leker.

Til avisen Blick sier han at han vil holde seg tro mot de lange og strabasiøse fjellturene, heller enn å tilpasse seg de kortere olympiske disiplinene.

– Personlig liker jeg ikke disse disiplinene i det hele tatt, sier Bonnet.

Og han er ikke alene.

For et drøyt år siden nektet den franske utøveren Wiliam Bon Mardion å starte et verdenscuprenn. Han ble stående med armene i kors over hodet, mens konkurrentene satte av gårde, skriver U-Trail.

Den gang var protesten mot en konkurranse i Aserbajdsjan, hvor arrangørene laget en kunstig løype – i stedet for i naturlige omgivelser slik man kjenner randoné.

Heller ikke Bon Mardion er med i OL.

– Folk flirer av sporten

– Grunnlaget for idretten er å bevege seg i høyfjellet, og følge fjellformasjonene. Det er der det stammer fra, sier NRKs randoné-ekspert Mikkel Frodahl.

Han sier flere i det internasjonale randoné-miljøet reagerer på at arrangøren ikke får fram det unike ved idretten, og at OL-sprinten ødelegger for sportens idé.

Samtidig er han tydelig på at oppmerksomheten idretten får ved å bli vist fram i OL, er positiv for rekrutteringen.

Ida Waldal representerer Norge i OL, og kom til semifinalen i torsdagens sprint. Hun gikk også blandet stafett lørdag.

Hun har fått med seg reaksjonene.

– Jeg har jo sett at det har vært mye negativt, og at folk flirer av sporten, sier hun til NRK.

Samtidig er hun ikke overrasket over at folk reagerer.

– Jeg syntes jo det var rart jeg også, før jeg begynte med det. Alt er jo rart før man blir vant til det.

En annen som både kom til semifinalen torsdag og gikk blandet stafett lørdag, er Hans-Inge Klette.

Han peker på at sprinten har vært randoné-sportens vei inn i OL. I likhet med Killian Jornet håper han på en utvidelse til neste OL.

– Forhåpentligvis på sikt, til neste OL, så kommer skikkelige fjelløp inn på programmet også, sier han til NRK.

En del av rekrutteringen

– Jeg skjønner at både utenforstående og folk som går randoné hjemme, ikke kjenner seg igjen i den sprinten som ble vist på TV, sier Norges landslagstrener Ola Hovdenak til NRK.

Han sier randoné-sprint er en del av arbeidet med å rekruttere flere folk til idretten.

Arrangørkomiteen for OL i Milano Cortina sier de måtte gjøre begrensninger i randoné-programmet, blant annet på grunn av begrenset arena-kapasitet. Dermed må randoné dele arena med alpint.

– Vi valgte å prioritere sprint over individuelle distanser av hensyn til TV-formidling og logistikk. Det endelige programmet består dermed av sprint for begge kjønn, samt en miksstafett, sier presseavdelingen i IOC til NRK.

Flere av de som kritiserer OL-randonéen, spekulerer i om tidenes mestvinnende vinterolympier, Johannes Høsflot Klæbo, plutselig har fått enda flere muligheter til å fylle opp premieskapet.

Det er ikke NRK-ekspert Frodahl enig i.

– Nordmenn klarer ikke å forstå hvor bratt det faktisk er på disse TV-bildene. Klæbo hadde nok slitt med å holde følge oppover, sier han.