Nye budregler gjør bolighandelen tryggere for alle

Jeg skal innrømme at å snakke om eiendomsmeglingsloven ikke umiddelbart høres superspennende ut. Men vent litt; de nye reglene jeg snart skal fortelle om, vil påvirke de fleste av oss – om ikke akkurat nå, så en eller flere ganger i løpet av livet.

Endringene dreier seg nemlig om å skape en mer ryddig og forutsigbar bolighandel, der alle parter har like muligheter. Her følger en gjennomgang av de foreslåtte lovendringene, som forventes å tre i kraft fra 1. januar 2026.

Forbud mot hemmelige bud

Tenk deg følgende: Du har funnet drømmeboligen, og når budrunden starter legger du inn et bud. I spenning venter du på om selgeren aksepterer budet ditt, men så får du – uten forvarsel – vite at budrunden er over, og boligen er solgt!

Hva har skjedd? Jo, en interessent har lagt inn et bud med forbehold om at andre budgivere ikke skal få vite om det. I praksis er det kun selger og megler som får vite om budet, som ofte har kort frist og ligger over prisantydning. Dette har skapt usikkerhet både for selger og potensielle kjøpere.

Men med de nye reglene i eiendomsloven blir denne typen hemmelige bud, også kalt «lukkede bud», forbudt. Endringen sikrer at alle får like muligheter til å by, noe som i praksis kan føre til mer konkurranse og en mer riktig markedspris på boligen. Når alle aktører har tilgang til samme informasjon, reduseres også risikoen for konflikter i ettertid.

Minstetid for budfrister

En annen viktig endring er at alle bud må ha en frist på minst 30 minutter. Dette skal forhindre stressende og forhastede avgjørelser i budrunden. Endringen gir både kjøpere og selgere bedre tid til å vurdere budene nøye og ta veloverveide beslutninger.

Korte frister har ofte ført til at budgivere føler seg presset til å handle raskt, uten å ha tid til å rådføre seg med banken eller andre rådgivere. Med en fastsatt minstetid får både kjøper og selger en tryggere prosess, hvor beslutninger kan tas på et bedre grunnlag.

Tiltak mot «kupping»

Såkalt kupping av bolighandler har vært en utfordring, særlig i områder med stor etterspørsel etter boliger. Kupping innebærer at en kjøper kontakter selgeren direkte og gir et tilbud før visning eller budrunde. Nå innføres det en regel som sier at megleren aktivt skal fraråde selger fra å akseptere slike bud.

Her må det nevnes at dette er noe meglere også gjør i dag – bransjen ville derfor helst sett for seg et forbud, for å trygge forbruker enda mer.

Strengere krav til eiendomsmeglere

Det innføres også skjerpede krav til eiendomsmeglere. Nå må alle eiendomsmeglerfullmektiger og oppgjørsmeglere levere politiattest og vurderes for egnethet. Finanstilsynet får dessuten større myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr dersom eiendomsmeglingsloven brytes.

Hva betyr dette for deg?

Selv om eiendomsmeglingsloven må sies å ha fungert godt, har det lenge vært arbeidet med noen konkretiseringer og endringer som skal legge til rette for større åpenhet og forutsigbarhet.

For deg som skal kjøpe eller selge bolig betyr de nevnte endringene at du kan være sikker på at budrunden skjer på en ryddig måte, uten hemmelige bud og stressende frister. Samtidig vil meglerens rolle bli enda mer avklart, med et tydelig ansvar for å sikre en trygg og rettferdig bolighandel.