Han presenterte seg som José Assis Giammaria fra Brasil, og var gjesteforskeren som fikk plass hos Universitetet i Tromsø. Virkeligheten var en helt annen.

Hans navn var Mikhail Mikusjin. Hans oppdrag var å gjennomføre russisk etterretning.
To og et halvt år senere er mange spørsmål fremdeles ubesvart i saken, som fikk internasjonal oppmerksomhet etter publiseringen av videoen hvor Mikusjin blir pågrepet av PST, siktet for spionasje.
Historisk fangeutveksling
I august 2024 var imidlertid siktelsen for grov etterretningsvirksomhet henlagt. Mikusjin selv ble overlevert til hjemlandet, i det som ble beskrevet som en historisk fangeutveksling mellom Russland og Vesten. En fangeutveksling som utenriksminister, Espen Barth Eide, omtalte som det nærmeste man kom en offisiell bekreftelse på at 45-åringen var russisk etterretningsoffiser.

PST-sjef Beate Gangås beskrev det på sin side som et bevis på at russiske etterretningstjenester er aktive i Norge, og at Norge er et prioritert land for Russlands etterretningsvirksomhet.
USAs president Joe Biden uttalte seg i august om fangeutvekslingen. Videre takket den amerikanske presidenten blant annet Norge.
– Vi er takknemlige for våre allierte som sto sammen med oss gjennom harde, komplekse forhandlinger, sa han.
I etterkant forsvant både russeren og saken ut av rampelyset. Men etter å ha fått innsyn i flere hundre sider med dokumenter fra PSTs etterforskning av Mikusjin, kan Åsted Norge nå fortelle hva som avslørte spionen i Tromsø.
Koffert med pass og telefoner
Dokumentene viser blant annet beslag PST har gjort på Mikusjins bopel i Tromsø.
I en koffert fant politiet et brasiliansk pass, flere PC-er og mobiltelefoner og en rekke andre gjenstander.
Flere andre beslag er dokumenter som skal vise hva han hadde gjort før han kom til Norge.

Hjemme hos ham fant de også dokumenter som skal vise til skolegang i Bolivia, et studentkort fra Canada og visittkort fra et universitet i Canada.
I alle dokumentene funnet i Mikusjins bopel, er den brasilianske identiteten José Assis Giammaria benyttet. Det var dette han utga seg for å hete i Tromsø, men innrømmet senere at han var fra Russland.
Knyttes til russisk etterretning
PST mener ifølge de nye dokumentene at det finnes flere knytninger mellom Mikusjin og den russiske etterretningstjenesten GRU. Blant annet mener sikkerhetspolitiet at de har kunnet spore den antatte spionen til en leilighet i Moskva.
PST skal også ha sikret seg et avhør med et vitne som angivelig har forklart at Mikusjin fortalte at jobben hans ville kreve lengre forretningsreiser til utlandet, og at foreldrene under slike reiser ikke kunne ta kontakt med han direkte. Det er ukjent for TV 2 hvem dette vitnet er. PST mener også at Mikusjin skal ha operert med minst to russiske identiteter.

DNA-testet bror
I dokumentene kommer det også fram at PST har DNA-testet en person som de mener er Mikusjins bror. Åsted Norge får opplyst at dette er en russisk mann som befinner seg utenlands.
Ifølge rapporten fra Oslo universitetssykehus gir DNA-profilene meget sterk støtte for hypotesen om at Mikusjin og personen som har avgitt den andre prøven er brødre.
Advokat Marijana Lozic forsvarte Mikusjin da han var siktet i Norge.
– Som kjent har ikke Mikusjin erkjent straffskyld etter siktelsen. Det følger av sakens natur at jeg først ble kjent med at han skulle utveksles på et meget sent stadium. Jeg er selvsagt forhindret fra å si noe om min eventuelle kontakt med han. Imidlertid mener jeg det hadde vært meget interessant å få prøvet saken for norsk rett, sier Lozic til Åsted Norge.

Kalte beskyldningene latterlig
I oktober 2022 ble Mikusjin kalt inn til en samtale med politiet der han ble forelagt at Justis- og beredskapsdepartementet mener han er russisk statsborger.
Han blir først spurt om sin reaksjon til påstanden.
– Det er latterlig. 100 % latterlig. Jeg har vært brasilianer hele livet, skal Mikusjin ha svart.
Han blir så spurt om fødselsdato, sted og om han har fødselsattest. Han samtykker også til språktest.
I samtalen kommer han med detaljer om det som skal være hans mor og far, som han sier begge døde da han var ung. Han skal da ha flyttet til sin tante i Bolivia.
På spørsmål om han har søsken, svarer han at han ikke vet om noen, men at faren kan ha hatt andre barn.

Avslag fra PST
Da Åsted Norge søkte om innsyn i politiets dokumenter i saken, ga PST først avslag på innsynet. Etter en klage til statsadvokaten, ble innsynet delvis innvilget.
– Det nasjonale statsadvokatembetet har delvis omgjort PSTs beslutning om å avslå innsyn i straffesaken mot Mikhail Mikusjin. Dette blir nå etterfulgt og deler av sakens dokumenter offentliggjøres. Enkelte opplysninger i materialet er sladdet av hensyn til personvernet og PSTs metodebruk. PST ønsker ikke å gi noen videre kommentarer vedrørende materialets innhold eller beslutningen om omgjørelse av vedtaket, sier Eirik Veum, seniorrådgiver i PST.
Statsadvokat Fredrik G. Ranke skriver i avgjørelsen om innsyn at saken kan anses som spesiell og unik.
– Åpenhet virker forebyggende og viser utenlandsk etterretning at norske myndigheter følger med på og reagerer mot uønsket etterretningsaktivitet i Norge. Dette kan ha både en opplærende effekt i befolkningen og virke allmennpreventivt. Det er viktig for offentligheten å få innsikt i hvordan russiske etterretningstjenester opererer i Norge, heter det fra Ranke.