Nye satellittbilder avslører: Russisk oppbygning tett på Norge

Et kappløp er i gang langs grensa.

Like ved Norge ruster Russland opp for 17 000 soldater.

På satellitt­bilder tatt denne våren, tiner det fram konturer av en storstilt militær oppbygging.

Det skjer rett øst for grensemerkene i Finnmark og langs hele den europeiske grensa. Store skogs­arealer hogges ned, og gamle bygninger rives.

Nye kaserner, lagerhaller og utstyr dukker opp som fra ingenting, samt hundrevis av militære biler.

De to siste årene har moderniseringen av det russiske militæret skutt fart.

Hvorfor har Putin bygget ut militær­baser midt på vinteren?

– Endringer langs hele grensa

– Min metode er å se på basene før og etter. Analysere bildene og sammenlikne med det som blir rapportert.

Marko Eklund

Dypt inne i en finsk skog sitter Marko Eklund bak tre store data­skjermer og ser på ferske satellitt­bilder.

Han forklarer journalister fra NRK og Danmarks Radio at våren også ses fra himmelen. Det vinter­mørket har holdt skjult for satellittene, synes på bildene nå:

Samtidig som russiske soldater dør i Ukraina og økonomien blir skjørere, ruster Russland opp.

Hva er det som skjer på den andre sida av grensa?

Marko skal ta oss med fra nord til sør, til de stedene han mener viser hvor og hvordan det skjer.

– Jeg har hentet inn nye bilder, som viser betydelige endringer langs hele grensa.

Marko Eklund

Den tidligere etterretnings­mannen har saumfart satellitt­bilder på skjermene lenge, og har fortsatt kontakt med miljøet. Jobben hans var å følge med på Russland for den finske stat, men nå gjør han det sammen med journalister.

Siden i fjor sommer har han analysert aktiviteten i militære områder på russisk side av den 2424 kilometer lange grensa mot Nord-Europa. Det har han gjort på oppdrag fra de norske og danske mediehusene.

Marko har valgt ut områdene ut fra sin kunnskap og erfaring. Han har også personlig vært på noen av basene og sett dem på innsiden i sin tidligere jobb.

19 røde nåler på kartet markerer basene Marko overvåker. For de samme områdene har NRK analysert militær aktivitet over tid. Resultatet er tydelig: Putins opprustning skyter fart.

Nå viser Marko fram satellittbildene han mener gir et tydelig bilde på at det går unna.

Hører hva de sier, ser hva de gjør

I nord har den største brigaden byttet navn og blitt utvidet til en divisjon. Det skjedde i fjor, forklarer Marko. Han tror også den andre basen i Petsjenga vil bli oppgradert til divisjon i år eller neste år.

– De pleier å formalisere det på slutten av året, sier Marko.

Og så lytter han til hva det russiske forsvars­departementet skriver og sier. Han leser og snakker russisk og har vært viseforsvars­attaché ved den finske ambassaden i Moskva. For Marko er det en vane å følge med på hva Kreml sier og skriver om militære endringer.

Marko fulgte med da Russlands president Vladimir Putin signerte på en omorganisering og økning i antall soldater i 2022.

Etter den gang har Putin gitt ordre om å øke hæren flere ganger, sist til 1,5 millioner soldater.

På samme tid som Marko i fjor satte seg ned for å studere hva som bygges ved den russiske grensa, sa den norske etterretnings­tjenesten at Russland ikke klarer å bygge seg opp militært så lenge krigen i Ukraina varer. De sa at Russland har store militære ambisjoner, men svakere gjennomførings­kraft.

I 2026 har etterretnings­tjenesten snudd og advarer: Russlands land­styrker fortsetter å vokse.

Det bekrefter nå også Norges forsvarssjef Eirik Kristoffersen i et intervju med NRK.

– Hvis Russland nå bygger opp i det omfanget de har sagt de skal gjøre, og som bildene deres viser at de er i ferd med, da vil den militære trusselen mot Norge øke.

Eirik Kristoffersen

Forsvarssjef

Så hva er det Putin holder på å bygge? Og med krig i Ukraina, hvor fort kan det gå?

Dette er det Marko nå er i ferd med å vise fram, og den første basen vi skal til er i luft­linje bare en drøy mil fra Norge.

Noen mil fra Norge

På skjermen viser Marko Eklund til Kolahalvøya. Kirkenes og Grense Jakobselv ses til venstre på skjermen. Noen markører på midten viser at Marko er på vei inn i den store Petsjengadalen, på det nærmeste en drøy mil fra Norge.

Petsjengadalen er et enormt militært område som også skal beskytte den russiske Nordflåten og atomvåpnene.

Drønn av kraftige eksplosjoner fra russiske øvelser kan iblant høres helt over til den norske sida, der soldatene i Finnmarks­brigaden er. Lyden bærer godt når det er pent og stille vær.

For Putin fungerer Petsjengadalen som en militær buffersone. En framskutt militær­base, som et skjold mot vest.

– Og nå ruster de opp, sier Marko.

Han tar fram et par dager gamle satellitt­bilder. Legger dem side ved side med bilder fra i fjor og forfjor.

På årets bilde har snøen smeltet på taket på ett av byggene. Fordi bildene ligger nøyaktig oppå hverandre, er det lett å se at noe mer har skjedd:

En rekke nye bygg er under oppføring. Popper opp som fra ingenting fra det gamle bildet til det nye. Det er dette Marko har rettet blikket mot.

– Her ser vi en bygning som er i bruk. Og så ser vi at de har begynt å bygge seks til. Og det er bare i dette lille området av Petsjengadalen.

Marko forklarer at dette hittil har vært en brigade. En brigade består av opp til 4400 soldater.

– Men de har sagt at de skal utvide til størrelsen av en divisjon. Det er rundt 10 000 soldater, sier Marko.

– Bygges to til tre ganger større

Maksimalt kan basene i Petsjengadalen romme 17 000 soldater, viser Marko fram.

Til sammenlikning er det 800 soldater ved Jegerbataljonen GSV på Norges side av grensa nå. De er en del av 1500 soldater i Finnmarks­brigaden, som skal bygges opptil 3000–5000 soldater. Men det er innen seks år.

Det som føres opp i Petsjenga nå, er to til tre ganger større enn det som har vært, forklarer Marko. Han sier at den russiske hæren prøver å rekruttere flere og flere yrkes­soldater, og da trengs det plass til soldater med koner og barn.

– Det er derfor de må bygge, forklarer den tidligere etterretnings­mannen.

Og blant annet fordi det er bygget gjennom vinteren, mener Marko å se at Putins opprustings­plan er i rute.

Marko tar fram et satellitt­bilde fra et annen område i dalen.

Dette bildet er fra 2024.

– Ser dere at det er nærmest tomt. Alt er sendt til fronten i Ukraina, tenker jeg. Men hvis vi ser videre til i fjor sommer, sier Marko og flipper et år fram i tid.

Om lag hundre biler popper fram, parkert i det nye bildet.

– Mye nytt utstyr, sier Marko.

Det er et område for reparasjon og vedlikehold av kjøretøy og biler. Han mener det kan hende at dette utstyret skal til fronten, til Ukraina.

Men han sier det er også mulig at utstyret skal bidra til utvidelsen i Petsjenga.

NRK har brukt en annen metode for å måle menneskelig aktivitet på militære baser. Konklusjonen er at aktiviteten i dette området kan ha økt i flere år.

Menneskelig aktivitet på de militære områdene hvor Marko har oppdaget byggeaktivitet, har økt mellom 2022 og 2025. Både bildene av de fem kasernene og alle de militære kjøretøyene ligger i områder hvor aktiviteten øker, som er markert hvitt på kartet.

Når det gjelder militærleiren til høyre i bildet, viser dataene en nedgang i aktiviteten de siste fire årene. Her var det byggeaktivitet før 2022, men etterpå har det vært stille. Det er denne leiren Marko forventer at vil bli oppgradert i løpet av året, og i så fall vil det kunne vises i framtidige aktivitetsmålinger.

Så lenge krigen i Ukraina varer, vil Russlands soldater være opptatt der, sier Marko.

Men infrastrukturen Marko studerer i Petsjenga, kan være klar i løpet av året.

Deretter kan det stå klart for at tusenvis av nye soldater flytter inn, når forsvarsdepartementet i Moskva ønsker det.

Markos konklusjon er at langs hele grensa skal Russland øke landstyrkene kraftig:

Fra Norges ytterkant og nedover langs natogrensa kan Russland til sammen øke opp til 115 000 soldater.

Marko har så vidt kommet i gang med å vise fram hva som er i ferd med å skje.

Hans konklusjon er at Putins opprusting er i rute.

Avstanden fra militær­basene i Petsjengadalen til den norske leiren utenfor Kirkenes er litt mer enn tre mil.

Da lurer du kanskje på hvordan det ser ut på vår side av grensa?

Hvor fort rustes forsvaret av Norge?

Grensevokterne

– Følger man grensa langt nok, kommer man til grensa mellom Russland og Ukraina, der det pågår full krig. Så det er med respekt at vi står her.

Lukas

På den norske sida av grense­stolpene våker verne­pliktige grense­jegere over Kongeriket Norge i marsjstøvler og over surklende myrer.

Herman og makker Lukas patruljerer en liten andel av grensas 358 grensestolper. Det er samme naturen på begge sider av grensa. Hadde det ikke vært for stolpene, hadde du ikke skjønt at dette er to ulike land.

– Når vi er ute og patruljerer, så viser vi at vi er her, og leter etter tegn på at noen har kryssa grensa, forteller Lukas.

Det er tøffe krav for å få komme hit. Nå har de hatt sin førstegangs­tjeneste i Finnmark og ved Norges ytterkant mot Russland i ett år.

En vanlig dag er å passe på at ingen ulovlig krysser den nesten 198 kilometer lange grensa. Det har skjedd flere ganger.

Grensesoldatenes patruljer varer alt ifra noen timer til flere dager, og ofte er det bare de to. Det gir dem tid til å prate, også om hva som foregår i Russland.

– Vi får jo med oss det som skjer på nyhetene på lik linje med andre. Det er mye uro i verden akkurat nå. Men til syvende og sist så har vi det stille og fredelig på grensa akkurat nå, sier Lukas.

Etter at Russland gikk til fullskalakrig mot Ukraina i 2022, og etter at Sverige og Finland ble med i Nato i årene som fulgte, har også det norske forsvaret gjennomgått store endringer.

Den nye Finnmarks­brigaden ble opprettet for å ruste opp forsvaret av Norge.

Forsvaret har sagt at det skal styrkes betydelig på vår side av grensa, og at det skal samarbeides tett med finske og svenske styrker.

Finnmarks­brigadens oppdrag er å stanse russisk militær aggresjon. Derfor skal de vokse fra dagens 1500 soldater til rundt 5000. Men det er innen 2033, altså om sju år. Andre norske brigader som skal bygges opp skal være klare etter dette. Brigade Nord skal være ferdig i 2034. Brigade Sør har ingen dato.

Til sammenligning mener Marko Eklund at de to divisjonene på russisk side i Petsjenga kan være ferdig bygget allerede i år.

Årsaker til at det går raskt på russisk side, er at militæret, våpen­industrien og økonomien er i krigsmodus. Og selv om Norge og Nato til sammen har langt større ressurser, går det saktere på den europeiske sida.

I et intervju med NRK erkjenner Forsvarssjef Eirik Kristoffersen at tempoet er for lavt sett i forhold til Russland.

– Det er et tidspress, medgir Kristoffersen, som sliter med å skaffe nok materiell og ammunisjon.

Forsvarssjefen sier hans hoved­oppgave er å avskrekke Russland fra å angripe Norge og at det ikke finnes noen indikasjoner på at det vil skje.

Han sier oppbyggingen av Finnmarksbrigaden og styrkingen av Forsvaret i nord er et svar på nettopp det Putin har sagt.

Hvem har tida på sin side?

Herman og Lukas vet godt at det kan komme til å stå på dem, hvis det skulle bli en direkte konflikt.

Men de ønsker ikke å fortelle hvilke metoder de bruker for å følge med på russisk side.

– Hvis noe skulle skje, så er jo jobben vår å være klar. Vi er forberedt på det som eventuelt måtte skje. Og det er jo også det vi trener på.

Herman

Den gamle plankestien ved Jarfjord grensestasjon ligger i den nordlige enden av det 2424 kilometer lange skillet mellom Russland og Europa.

Fordi Norge er i allianse med resten av Nato-landene, henger Herman og Lukas og forsvaret av Finnmark direkte sammen med det som skjer sørover grensa.

– Dette er Petrozavodsk, noen kilometer fra bysenteret. Her har det vært veldig lav aktivitet i 20 år.

Petrozavodsk er en russisk industriby og hovedstad i republikken Karelen, området øst for Finland.

– Men forrige vår merket vi at det kom militære kjøretøy i området, sier Marko

Marko forklarer at det er fordi de bygger det nye hoved­kvarteret her til det 44. armékorps. Det skal ha en divisjon og en brigade her.

Han flipper fram og tilbake mellom et bilde fra i fjor og ett fra mars i år og viser det som kan være økt aktivitet på den eksisterende basen.

– Det dukket for første gang på lenge rundt 20 kjøretøy her i fjor. Men i løpet av vinteren har de samlet 130 til, sier Marko.

Et annet eksempel han nevner i Karelen, er fra russiske medier i år.

Der ble det fortalt at det russiske militæret har begynt å bygge base for en helt ny jernbane­brigade.

Når den er klar, mener Marko den vil huse soldater som er en del av Russlands satsing på hurtig forflytning.

Det skinne­gående nettverket gjør det mulig å raskt masse­forflytte militært utstyr og personell over enorme avstander. Det strekker seg fra sør og opp til Petsjenga i nord.

Men Marko har reist raskt fram til et annet eksempel. Det er i Novaja Vilga, også dette ved Petrozavodsk.

På det første bildet, fra i fjor, er det tykk, grønn skog.

På det andre bildet fra mars i år er en kvadrat­kilometer skog borte. I stedet er det anleggsveger og byggeaktivitet.

I løpet av den siste vinteren har det russiske militæret vært veldig aktive her.

Et bygg til

– Jeg tror dette skal bli en kommende hoved­garnison for Petrozavodsk. Og jeg har funnet dokumenter som viser at forsvars­departementet har bestilt vannrør og avløp her, så her er 1 + 1 = 2. Dette er militært.

Marko sier det er vanskelig å slå fast hvor mange soldater dette er ment å skulle romme.

Hvis det blir en brigade, må en garnison for 4500 bygges her, mener Marko.

– Hvis det er en divisjon, så vil vi se flere av disse, sier han og ser nærmere på leiren som er under bygging.

Analysen av lys fra menneskelig aktivitet bekrefter Markos bildefunn: Her har det vært mindre og mindre aktivitet fram til i fjor.

Den russiske opprustingen er ikke noe Norge skal håndtere alene. I hele Europa rustes det opp for et selvstendig forsvar.

Samtidig er ikke Norge alene om å ha satsinger som blir klare først utover 2030-tallet. Flere har sagt 2035, blant andre EU.

Dersom Russland fortsetter i tempoet Marko har avdekket, kan det virkelig sette Nato på prøve.

I Baltikum kan det virke som om Russland allerede har startet testen.

Bare spør den danske generalmajor Brian Nissen.

En «snubletråd» i Baltikum

– Russerne har en kjempeoppskalering av sine militære styrker på gang.

Brian Nissen

Brian Nissen sier de russiske militærbasene som vokser fram på satellittbildene, ikke er en direkte trussel for han og Nato-soldatene øst i Europa nå. Men fra hovedkvarteret i Polen følger han nøye på det som skjer.

Herfra bygger han opp en styrke på 150 000 soldater. Blant dem er det 150 norske. De skal forsvare Baltikum hvis Europa blir angrepet, og har blitt kalt en «snubletråd»: Hvis Russland angriper, drar de hele Nato med seg fra dag én.

Den danske generalmajoren beskriver en mulig konflikt med Russland som en krig som vil ramme langt mer enn den militære frontlinja.

– Det vil være en krig som foregår i alle dimensjoner. Den vil foregå over land, i luftrommet, på havet, i rommet og i cyberspace, sier den danske generalmajoren.

I september i fjor gikk alarmen.

20 russiske droner kom flyvende inn over Polen. Flere av dem ble skutt ned.

Norges utenriks­minister var blant dem som mente at Russland kunne ha gjort det for å teste responsen.

– Jeg vet ikke om det er et uttrykk for en eskalering, men jeg vil i alle fall si at situasjonen var uvanlig. Og reaksjonen fra Nato har også vært kontant, som viser at vi er klare hvis de prøver igjen, sier Nissen.

Nissen sier at hans fremste oppgave er å hindre at en krig mot Russland skjer. Skulle det likevel skje, sier han oppgaven er å forsvare de landene som er i hans operasjons­område.

– Det vil være snakk om en eksistenskrig. Og dermed også om hvorvidt vår måte å leve på og vårt demokrati kan overleve.

Brian Nissen

Er de klare til å stå imot?

Nissen sier droner har blitt en militær trussel som kan utgjøre en forskjell.

Dersom Nato ikke får på plass nok mottiltak, kunne det tippet en kamp til Russlands fordel. Han sier veien til suksess er å lære så mye som mulig av ukrainerne.

– Det beste jeg kan gjøre i min rolle nå, er å vise russerne at det ikke ville være noe utbytte av å angripe Europa. Det er ikke verdt det. Det er den beste innsatsen jeg kan gi for å nedskalere situasjonen.

Han sier man kan spørre seg om den russiske militære oppbyggingen er en modernisering eller en ekspansjon av eksisterende baser. Og hvor mye av det er egentlig kaserner med soldater i? spør han, men general­major Brian Nissen svarer også selv.

– Men situasjonen kan fort endre seg slik at vi står overfor noen stridserfarne styrker. Erfarne offiserer som har gjort det i praksis.

En landevei kobler Brian Nissen og Nato-styrkene til resten av Nato-alliansen i Europa. Suwałki-korridoren er Europas sårbare landbro, som Nissen og soldatene skal forsvare.

Mot øst ligger Belarus, Russlands nære allierte.

Mot vest og kilt inn mellom Nato-landene ligger et tungt bevæpnet russisk stykke.

Kaliningrad er et gjennom-militarisert område i Baltikum. Denne delen av Russland ligger helt for seg selv og gir landet tilgang til sørlige del av Østersjøen og er nærmere hjertet av Europa.

Helt ytterst på kysten, utenfor byen Baltyisk, ligger basen til en divisjon Marko mener kan ha som mål å angripe svensk eller dansk kyst, dersom det blir en krig.

Derfor har han holdt ekstra øye med den.

Den ble oppgradert fra brigade i desember i fjor, sier han.

– Det betyr en dobling eller nesten tredobling av soldater og utstyr, akkurat som i Petsjenga. Det er derfor vi ser en stor økning i antall kjøretøy på bildene.

Marko sier soldatene i denne enheten er satt inn for å slåss i Ukraina. Derfor er det spesielt at antallet kjøretøy øker her.

– Det er mange biler. Hundrevis. Og siden dagens soldater allerede er i Ukraina, tror jeg dette er nye kjøretøy til den oppgraderte divisjonen, sier han.

Han kan likevel ikke utelukke at disse kjøretøyene er tiltenkt krigen i Ukraina. Akkurat det kan framtidas bilder vise.

NRK har analysert menneskelig aktivitet mellom 2022 og 2025 for denne basen. Resultatet her er blant de tydeligste av de nitten stedene vi har sett på.

Marko har sett Russland endre seg fort før. Derfor har han fortsatt håp om at Russland kan endre seg raskt igjen. Han har reist mye i Russland og Ukraina tidligere. Han har fortsatt å følge med for å støtte det russiske folket på sin måte.

I sitt eget operasjons­rom i kjellerstuen ruller han ut et kart på bordet og fullfører gjennomgangen av hele Putins masterplan og hvor langt den har kommet.

For det er ikke bare Petsjenga. Karelen. Kaliningrad, han har sett langt mer. Marko mener det militæret som bygges langs grensa i Russland nå, kommer til å bli mye større.

– Det viktigste å forstå nå, er at det skjer en oppbygging overalt. Fra den arktiske kysten i nord til Kaliningrad i sør. Det er det store bildet vi må ta inn over oss.

Videre har NRK har brukt lysmålinger til å vurdere utviklingen på Markos utvalgte militære områder. I alt har 16 av de 19 utpekte stedene enten økende aktivitet, eller påbegynt aktivitet det siste året.

Marko mener en av grunnene til at Russland ruster opp, er at Putin må støtte opp om et fiendebilde av Nato han har brukt lang tid på å skape.

– Men dette er mer enn å fikse balansen, for det er ingen store styrker på vestlig side. Hvis de fyller opp divisjonene med 10 000–15 000 soldater, er det ingen tilsvarende styrke i Nato, sier den tidligere etterretnings­mannen.

Fra sin erfaring trekker Marko fram en lærdom som han mener folk ikke må glemme.

– I Russland er angrep alltid den primære måten å slåss på.

Styrkeprøve langs grensa

Mange europeiske forsvarsledere vurderer at Russland ikke vil gå til krig mot et annet land i Europa så lenge krigen i Ukraina varer.

Men om den avsluttes, begynner klokken å tikke for når Russland kan være klar til en ny, større konflikt.

Ifølge militære eksperter og russiske kilder NRK har snakket med, kan man se for seg at de russiske soldatene som nå kriger i Ukraina blir beholdt i militær tjeneste.

Med fersk krigs­erfaring kan de flyttes for å fylle de nye byggene og basene som bygges i Kaliningrad og hele veien nordover til Petsjenga, på grensa til Norge.

Hvor mange og hvor fort det kan gå avhenger av flere ting, blant annet hvordan Russland kommer ut av den pågående krigen.

Og hvordan vil verdens­situasjonen se ut, ellers? Kommer USA til å være aktuell for å støtte Europa, eller er de opptatt med andre ting? I så fall vil styrke­forholdet mellom partene være ganske annerledes.

Europeiske etterretnings­tjenester i flere land vurderer at Russland forbereder seg på en mulig krig mot Europa.

Men hvor mye tid de mener Russland i ytterste fall ville trengt for å gjøre klar, vurderer de ulikt.

I forkant av denne saken hadde ikke den norske Etterretnings­tjenesten gjort seg opp en mening om dette. Men etter å ha blitt utfordret av NRK setter forsvarssjef Eirik Kristoffersen nå en tid for når Russland kan ha bygget opp sin militære styrke for å bruke sin kapasitet igjen.

To til tre år, fra krigen i Ukraina er over, sier forsvarssjefen.

Den nåværende ambassadøren ved den russiske ambassaden i Oslo sier det ikke finnes noen planer i Russland om en krig mot Europa.

Ambassadørens svar

Den russiske ambassadøren til Norge, Nikolaj Kortsjunov har svart på spørsmål om den russiske militære oppbyggingen i en e-post til NRK. Svarene er oversatt fra engelsk.

– Russland har ingen intensjoner eller interesse, verken geopolitisk, økonomisk eller militært, i å angripe Nato.

Kortsjunov

Han skriver at påstander om noe annet kommer fra eliter og etterretnings­tjenester i vestlige land, noe han mener er forsøk på hysteri og å lure egne borgere for å bruke mer penger på eget forsvar.

– Fra min side vil jeg understreke at Russland ikke utgjør noen trussel mot noen. Russland har ingen interesse i en væpnet eller hybrid konfrontasjon med verken Nato eller individuelle land i Europa, verken om ett eller fem års tid, skriver Kortsjunov.

– Alle militære og tekniske mottiltak Russland gjør, er av en påtvunget og defensiv karakter, skriver Kortsjunov.

Kortsjunov skriver at spørsmål om militær doktrine, militær utvikling i Russland og spesifikke spørsmål om landstyrker og baser må besvares av det russiske forsvars­departementet. Forsvarsdepartementet har ikke svart på våre spørsmål.

Tre eksperter forklarer

NRK har lagt fram analysen av Russlands oppbygging langs grensa for tre norske eksperter.

De har forskjellig bakgrunn og gir hver sin forklaring på hva det betyr at Putin nå bygger militæret opp.

De er enige om at i Norge og Europa har dårlig tid.

For på spørsmål om Europa og Norge er utstyrt for å møte den trusselen ekspertene ser, svarer de tre: – Nei.

– Forbereder konfrontasjon eller krig

Professor Katarzyna Zysk ved Institutt for forsvarsstudier sier Russlands militære ikke er klar til å stå i en direkte konflikt med Nato. Ikke i dag og ikke morgen. Men:

– Hvis vi ser på russiske ambisjoner bak den militære oppbyggingen, tyder det på at Russland forbereder seg på en langvarig konfrontasjon og muligens en direkte krig med Nato. Regionalkrig. Det er mye større enn det vi ser i Ukraina, sier Zysk.

Zysk sier det ikke er tvil om at Russland kommer til å lykkes med den militære oppbyggingen som nå skjer.

– Det er et spørsmål om tid. Intensjonen er klar, og jeg er ikke i tvil om at de mener alvor. På tross av de enorme tapene i Ukraina, så fortsetter Russland den militære reformen og ekspansjonen.

Dersom det samme regimet blir sittende i Kreml, og økonomien holder, kan man se for seg Russland vil ha bygget militær kapasitet opp igjen i løpet av få år etter at kampene i Ukraina har stoppet. Da mener hun grense­nære områder vil være mest utsatt.

– Jeg tenker at i det verste scenarioet kan dette skje om to til tre år.

Det mener hun er avhengig av flere faktorer, blant annet Nato, forholdet mellom USA og Europa og hvordan Russland vurderer sannsynligheten for at Nato vil stå sammen.

– Nato er samlet sett betydelig sterkere enn Russland. Men Russland kan likevel ha fordeler militært, økonomisk, teknologisk og ikke minst tidsmessig i enkelte krigsscenarioer.

Katarzyna Zysk

– Kan flytte store styrker på kort tid

Oberstløytnant Amund Osflaten er hovedlærer i landmilitær teori på Krigsskolen i Oslo.

– Hvis Russland oppfatter at krig med Nato er unngåelig eller svært sannsynlig, så kan de risikere at Russland velger å gå til en form for forkjøpsangrep.

Han forklarer at for Russland er angrep er det beste forsvar og at det ligger veldig latent i russisk strategisk kultur. For over tid, sier Osflaten, vil Russland aldri kunne bygge tilsvarende militære som Nato har potensial til.

Han sier Russland aldri kan forsvares langs grensene sine.

– De er nødt til å angripe for å slå ut trusselen så tidlig som mulig. De trener og legger veldig vekt på strategisk mobilitet, å være rask i å flytte store styrker.

Amund Osflaten

Det betyr at hvis Russland bestemmer seg, så kan de raskt forflytte store styrker, for eksempel ved å frigjøre styrker i Ukraina eller ved hjelp av reservestyrker.

– Da snakker vi om en styrke på flere hundre tusen soldater med delvis strids­erfaring, som i løpet av noen døgn eller uker kan flyttes til et nytt område. For eksempel til grensa mot Nato, sier Osflaten.

– Nato kan sette opp veldig store styrker over tid, la oss si flere år. Men i den tids­horisonten vi snakker om her, så er ikke Nato i stand til å matche det. Det er mitt estimat.

Tror ikke sjansen for krig øker

Professor Tormod Heier er oberst­løytnant og har vært offiser både i Brigade Nord og i Etterretningstjenesten. Nå er han professor i militær strategi ved Försvars­högskolan i Stockholm.

– At et land er klart til å gå til krig om fem år, er ikke det samme som å si at Russland vil gå til krig om fem år.

Tormod Heier

Han mener krigen i Ukraina har gitt Russland nederlag som gjør det nødvendig for Putin å ruste sitt nasjonale forsvar.

Hans slutning er at oppbyggingen som NRK viser fram, ikke øker sannsynligheten for at Russland vil bruke styrkene til å gå til angrep, men at hybride angrep på Europa er mer sannsynlig.

Han sier et av de mest utsatte områdene er Baltikum, men at Natos tilstede­værelse gjør det mindre sannsynlig med et angrep også der.

– Hvis russerne skulle starte en krig mot et baltisk land, da vil det bli en krig med verdens mektigste forsvars­allianse. Er det logisk og sannsynlig? Nei, det er det ikke. Men kan vi utelukke det? Nei, det kan vi heller ikke, sier Heier.

Han sier hoved­problemet i Europa ikke er mangel på penger og ressurser.

– Det er å få disse pengene og ressursene til å møtes på riktig sted, til riktig tid og levere den riktige effekten innenfor én troverdig og samtrent militær kommando­kjede dersom de blir angrepet av Russland. Dette krever for eksempel erfaring og kompetanse, og den har ikke europeerne, sier Heier.

I løpet av våren 2026 har president Putin flere ganger antydet han ser en ende på konflikten i Ukraina.

Kommer han til å gjøre alvor av å bruke kapasiteten han bygger opp?

NRK har snakket med tre russiske kilder tett på Putin, som mener de vet svaret.

Og at presidenten har forberedt det russiske folk.