Nye tall viser at u-hjelp gir store kutt i CO₂-utslipp

Norad – den delen av staten som driver norsk u-hjelp – har for første gang regnet på hvor mye CO₂-utslipp som kuttes som et resultat av norsk klimabistand.

– Konservativt beregnet bidrar norsk klimabistand bidra med utslippskutt som er om lag like store som halvparten av norske utslipp. Det sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.

Tallene som Norad offentliggjør mandag er oppsiktsvekkende.

I 2023 førte norsk klimabistand til reduserte utslipp på 22,4 millioner tonn CO₂.

Til sammenligning var de totale utslippene i Norge samme år 46,6 millioner tonn CO₂.

Regnskog størst

Norsk klimabistand består i hovedsak av tre elementer:

• Regnskogsatsingen – offisielt kjent som Klima og skoginitiativet. Den står for kutt på 10 millioner tonn CO₂.
• Norfund – et statlig eid investeringsselskap som er en del av norsk u-hjelp. De står for 8,4 millioner tonn CO₂ i kutt.
• Norad – direktoratet som står for kutt på 4 millioner tonn CO₂.

Totalt blir dette 22,4 millioner tonn CO₂ i 2024.

Den norske regnskogsatsingen foregår i over ti land på tre kontinenter.

Selv om det er Amazonas og Brasil som er mest kjent, er Indonesia den kanskje største suksesshistorien.

Pengene i satsingen betales ut på etterskudd – etter at landene har vist resultater.

– Indonesia har oppnådd store utslippskutt de siste årene. 300 millioner tonn med reduserte utslipp. Det er mange ganger norske utslipp, og det gir god effekt for de pengene vi bruker, sier klimaminister Andreas Bjelland Eriksen.

Vanskelig å regne

Å regne ut resultatene av bistanden er ikke enkelt. Det er fare for dobbeltrapportering, men det kan også være klimaeffekter som ikke er rapportert.

– Norad sier selv at det er veldig stor usikkerhet i de beregningene, og det er det. Det er veldig vanskelig metodisk å undersøke akkurat hvor mye utslippskutt en sum penger har ført til, det er ofte mange andre faktorer involvert. Det sier seniorforsker ved Cicero, Solveig Aamodt.

Norad-direktøren sier at de har beregnet svært forsiktig, slik at de heller har oppgitt et for lite tall enn å blåse opp tallet.

– Vi har valgt veldig konservative beregninger. Men det er stor usikkerhet i tallgrunnlaget vi her har, sier Solhjell.

Tallene som Norad legger frem handler i stor grad om å unngå økte utslipp. For eksempel reduserer man ikke utslipp ved å redde regnskog, man forhindrer at det blir mer utslipp.

Solhjell sier likevel at tallene er sammenlignbare: – Det er i stor grad samme måter å beregne på, bare større usikkerhet i mye av det vi gjør enn det vi har i Norge.

Mye klima for pengene

Tall fra Norads bistandsstatistikk  viser at Norges klimabistand i 2023 var på totalt 10,9 milliarder kroner.

Det viser tilsynelatende at man får større reduksjoner i utslipp ved hjelp av klimabistand enn ved å satse i Norge.

– Det viser at det å bruke bistandsmidler på en klok måte, for eksempel ved å investere i fornybar energi, kan gi kostnadseffektive klimakutt. Store klimakutt. Og det skal vi være glad for, sier Bjelland.

Ministeren vil likevel ikke være med på vi bør flytte penger fra å satse Norge.

– Vi skal huske på at det å redusere utslippene i Norge også er viktig for vår egen konkurransekraft, for å sørge for at vi har industri og arbeidsplasser i hele Norge. Så her må vi klare å ha to tanker i hodet på en gang, sier Bjelland Eriksen.

Har gode tiltak

Klimaforsker Aamodt viser til de forpliktelsene Norge har.

– Vi er et av de landene som tjener aller mest penger i verden per person. Og da er vi forpliktet gjennom Parisavtalen til å bidra med klimafinansiering, sier hun.

Aamodt mener også at klimafinansiering er veldig viktig for en del andre verdier som ikke er så lett å telle:

– Det kan bidra til rettigheter for folk som bor i disse områdene, at de får bedre energitilgang eller mer kunnskap om klimaendringer rundt seg. Det kan bidra positivt til kapasitetsbygging og andre bærekraftsmål, som kvinners rettigheter og urfolks rettigheter.

Norad-sjef Solhjell sier at han hvis han får mer penger til klimabistand, vet han hvor han kan bruke dem.

– Min klare oppfatning er at hvis politikerne ønsker å prioritere det globale klimaet, bidra mer til utslippskutt, så har vi mange ulike tiltak der vi nå vet vi har god effekt, å kunne bruke mer penger på, sier Solhjell.