4 hours ago
1
– Vi har ikke fasitsvar på problemene deres, men vi kan gi innsikt i hvordan det er å være ungdom i dag.
Det sier én av de frivillige ungdommene som svarer foreldre i Mental Helse Ungdoms nye chatteprosjekt til TV 2.
Vanligvis er det ungdom som kontakter organisasjonens hjelpechat for å be voksne om råd.
Nå er rollene snudd.
I «Foreldrechatten» kan foreldre stille spørsmål direkte til ungdom om hvordan det er å være ung i dag.
Høy interesse
Bak tastaturet sitter anonyme elever fra videregående skoler i Oslo. En dag i uken får de fri fra undervisning i to timer for å bemanne chatten.
– Vi var jo litt usikre på om noen i det hele tatt ville komme til å skrive inn. Så ble vi litt overveldet, sier kommunikasjonssjef i Mental helse Ungdom, Line Toft Haaland.
Foreldrechatten ble lansert 20. mai som et prøveprosjekt.
Men responsen har vært over all forventning, ifølge organisasjonen.
Samme dag som tjenesten åpnet, fikk de like mange henvendelser som den ordinære hjelpechatten ofte får over lengre tid.
14 foresatte tok kontakt allerede første dag.
– Det rant inn henvendelser med én gang, sier Haaland.
I chatten spør foreldre om alt.
Spørsmålene som kommer inn, handler ofte om ting mange tenåringsforeldre kjenner på.
Skjermtid. Grenser. Ensomhet. Festing. Kroppspress. Rus. Sex.
Noen av samtalene er korte, andre er lange. Den lengste varte i nesten to timer, forteller Haaland.
– Flere foreldre beskrev også at de opplever å ha mistet kontakten med barna sine, eller at det er vanskelig å nå inn fordi ungdommene ikke vil snakke.
Ser en økende trend
Mental Helse Ungdom forteller at stadig flere voksne kontakter organisasjonen.
– Over tid har vi sett at foreldre oppsøker oss for råd og informasjon om hvordan unge har det, sier Haaland til TV 2.
Mange ønsker å være der for barna sine, men er usikre på hvordan de skal starte samtalen.
I en undersøkelse gjennomført av Respons Analyse for organisasjonen svarer 16 prosent av foreldre at barnet i liten grad åpner seg for dem.
Seks prosent sier samtidig at de er redde for å gjøre situasjonen verre dersom de tar opp psykiske utfordringer.
Derfor snudde organisasjonen hjelpetjenesten på hodet, for å la foreldre gå direkte til «kilden» for hjelp.
– Målet er å gi foreldre et innblikk i ungdommens perspektiver, og kanskje gjøre det litt lettere å forstå hverandre.
Unge hjelper voksne å forstå
Tenåringene som svarer foreldrene, har fått opplæring før de stiller som rådgivere i chatten, sier Haaland.
– Men de er ikke fagpersoner og har ikke erfaring med å gi råd til foreldre.
I stedet deler de egne erfaringer, tanker og perspektiver fra hverdagen sin.
– De gir ikke fasitsvar eller løsninger, men kan gi et ærlig innblikk i hvordan det kan oppleves å være ung i dag.
Ansatte i organisasjonen følger samtidig med på samtalene og kan ta over dersom det blir behov for det.
Ved alvorlige hendelser kan samtalene spores og følges opp.
– Mange foreldre får en liten aha-opplevelse i møte med ungdommene, sier hun.
– Et reelt behov
I undersøkelsen fra Respons Analyse svarer 68 prosent av foreldrene at de tror innsikt fra unge kan hjelpe dem med å forstå barna sine bedre.
– Det tyder på at tilbudet treffer et reelt behov. Det viser at mange voksne har spørsmål, bekymringer og behov for å forstå mer, sier Haaland.
Hun mener ungdom ofte blir ekskludert fra samtalen om hvordan det faktisk er å være ung i dag.
– Det er bare unge mennesker som vet hvordan det er å være ung i dag, i motsetning til psykologer på 60 år som skal mene noe om hva som er best for unge. De kan mye, men de har vokst opp i en annen tid.
Foreløpig varer prosjektet frem til sommeren. Om chatten blir permanent, er fortsatt uklart.
– Vi har veldig lyst til å fortsette. Men det avhenger av ressurser, sier Haaland.
Også elevene som bemanner chatten håper tilbudet blir videreført.
– Det er veldig digg å sitte igjen med en følelse av at vi faktisk har hjulpet noen. Det at vi kan dele fra egne erfaringer, er det som gjør tjenesten spesiell og skiller seg fra det som finnes i dag, sier tenåringen.
English (US)