For Hans-Inge Klette er ikke «oppoverbakke» et problem – det er en livsstil.
Han er Norges kanskje fremste medaljehåp i randoné under vinterens OL i Italia.
Øvelsen er ny på OL-programmet, men Klette har over mange år lagt ned utallige timer i motbakker for å forberede seg på det som venter.
Noe undertegnede fikk kjenne på kroppen, kun få uker før de olympiske lekene starter.
Vi skrur tiden tilbake til 2020. Norge blir nedstengt på grunn av koronapandemien. Det blir begrensninger for hvor mange mennesker vi kan ha fysisk kontakt med, og hvor vi kan oppholde oss.
«Besteg» Mount Everest ukentlig
For Klette var ikke det noe problem. Det ga ham bare muligheter med ski og joggesko på beina.
– 2020 var et litt spesielt år med koronaen. Det ble brått færre konkurranser i januar, og kombinert med en bra vinter her på Voss, veldig fint vær og masse snø. Så ble det mange lange skiturer, sier en smilende Klette til NRK.
For hvis vi ser nærmere på tallene for nettopp det året, så er tallene ganske ekstreme.
Hans-Inge Klette bruker mye tid rundt alpinanlegget i Myrkdalen på vinterstid.
Foto: Anders Bakkerud Larsen / NRKI løpet av 12 måneder klatret han 475.000 høydemetere med ski og joggesko på beina. De fleste var med ski på beina, sier han.
Det tilsvarer å bestige Mount Everest 54 ganger fra havnivå. Verdens høyeste fjell litt mer enn én gang i uka.
Eller opp til den internasjonale romstasjonen, som går i bane 400.000 meter over jorden, og litt forbi den og ut i termosfæren.
– Det er en god dose. Med lett utstyr og god motivasjon, så går det, forteller Klette.
Rolig tur på 2500 høydemetere
2020 var lenge før forberedelsene til OL, men var likevel med på å legge et godt grunnlag for Klette. Og treningstallene inneholder ikke like mange høydemetere nå, men allikevel flere enn de aller fleste.
I løpet av året inn mot OL ligger Klette på rundt 850 treningstimer i året. Favorittøkta er det han selv omtaler som «en rolig langtur», men han varierer også med mange intervalløkter i alpinbakke med ski på beina.
Den «rolige» turen varer i tre timer, inneholder å bestige rundt 2500 høydemetere, og cirka 20 kilometer med ski på beina.
– Det høres ikke så rolig ut?
– Nei, det går vel ganske radig, sier Klette.
6900 høydemetere på én dag
Den mest ekstreme turen han gjennomførte i 2020, gjennomførte han i april sammen med en kamerat som var med på mesteparten av turen.
Turen startet i Ulvik i Hardanger, og var ferdig i Selheim i Voss. Distansen ble 73,25 kilometer, 6900 høydemetere på 13 timer og 47 minutter.
– Det er vel en av de mer ekstreme øktene mine opp gjennom. Det er ingen vanlig tur. Det har blitt noen lignende opp gjennom årene, men det er blant de lengre, sier Klette.
Han har ikke funnet noen tall som viser at andre har gjennomført samme turen raskere enn ham.
Eksperter mektig imponerte
Mads Emil Olsen Thygesen / NRK
Anders Aukland
Langrennslegende og O2-dyret Anders Aukland blir fascinert da han hører de elleville tallene til Klette.
– Det er sjukt! Det er mange høydemetere, Han skal både opp og ned, og det der er det svært få som er kapable til å gjøre, sier Aukland til NRK.
Julia Muggerud / NRK
Kristin Harila
Også Kristin Harila, som har verdensrekorden for å ha besteget verdens 14 høyeste fjell (over 8000 meter) raskest, på bare 92 dager, er imponert over tallene.
– Det er sykt mye. Det er ekstremt mange høydemetere, sier Harila til NRK.
Ukjent
Rekord-Aukland
Aukland er selv kjent for å være ganske ekstrem i treningsveien.
I 2021 satte han også verdensrekord i lengste sammenhengende skitur. Da gikk han 700 kilometer på ski på i underkant av 41 timer i Nordmarka.
– Det der er det svært få som er kapable til å gjøre. Han er jo en idrettsutøver som også er på eventyr, forteller Aukland.
Også Harila er godt vant til å forflytte seg mange høydemetere oppover på sine ekspedisjoner.
Men på Harilas turer er luften tynnere, og hastigheten lavere, så hun tror ikke hun har like mange høydemetere i løpet av ett døgn.
– Det er kjempebra. Vi går også mange, lange økter, men det er sjeldent vi ender opp med så mange høydemetere uansett, for over 6000 er jo ekstremt mange høydemetere opp. Det er kjempemye, sier Harila.
Forskjell på folk
Tilbake til den rolige langturen til Klette, og at den kanskje ikke er det vanlige folk kaller «rolig».
Og akkurat det kan jeg, en litt under middels godt trent NRK-journalist, skrive under på.
Under intervjuet med Klette slang jeg meg med på deler av turen hans, og hadde totalt 400 høydemetere i løpet av et par timer. Beskjeden fra pulsklokka etter turen var at jeg skulle restituere i 58 timer.
Hva med Klette? Han tok seg en løpetur på litt over sju kilometer senere på dagen.
Undertegnede kan bekrefte at det er brattere opp fjellet enn det ser ut som på bildet.
Foto: Anders Bakkerud Larsen / NRKDet er noen år siden Klette målte O2-opptaket sitt, men forteller at det lå på rundt 80 da han testet sist.
Aukland er overbevist om at randoné-profilen fortsatt har en enorm kapasitet.
– Du må ha stor motor, lunger og hjerte, som kan frakte kroppen fort opp. Og så skal han jo kjøre fort ned også. Og tåle det muskulært. Så det her er både talent og masse trening, sier Aukland imponert.
Publisert 05.02.2026, kl. 20.25













English (US)