Oliver (1) må trolig vente åtte måneder på plass i barnehagen: – Helt sykt

Sønnen Oliver ble i 2025 årets nyttårsbarn i Mo i Rana.

Med en gang personnummeret hans var klart, var Marianne og ektemannen Jørgen Steen Rye raske med å søke barnehageplass.

Men det viste seg at Oliver var født på feil tid av året.

Han er dermed en del av statistikken der anslagsvis mellom 10.000–12.000 barn på landsbasis står på venteliste.

Barn som er født i desember må vente nemlig inntil ett år og åtte måneder på barnehageplass.

Barn født mellom januar og juli heller ikke har lovfestet rett til plass før i august året etter at de fyller ett år.

Konsekvensen er at foreldre tvinges ut i mange måneder med ulønnet permisjon. Dette fører til direkte tap av inntekt, pensjonspoeng og sosiale rettigheter som sykepenger.

– Det er jo helt sykt at man må ta ut ulønnet permisjon i flere måneder fordi man får barn tidlig på året, sier Marianne Steen Rye.

Ny barnehagelov mangler penger

Hun får støtte av Mathilde Tybring-Gjedde (H), som er leder i Stortingets utdanningskomité.

– En familie kan tape flere hundre tusen kroner på å få barn i «feil» måned. Det er urimelig at et barns fødselsmåned skal avgjøre familiens økonomi, mor og fars karrieremuligheter. Og ikke minst barns mulighet til å leke og utvikle seg i barnehage, sier hun.

I april i fjor fikk Høyre Stortinget med seg på å gi barn født i desember rett til barnehageplass fra de er ett år.

Å åpne for desemberbarna vil koste omtrent 600 millioner kroner, ifølge partiet.

Men disse pengene kom ikke i statsbudsjettet. Og det er høyst usikkert om lovendringen blir innført tidsnok til at barna som blir født i desember i år får nytte av det.

Og selv om det skulle skje er Oliver er født akkurat en dag for sent. Han vil mest sannsynlig ikke få plass i barnehagen før han er 1 år og 8 måneder.

De fleste barn fødes om sommeren

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at stadig flere foreldre velger å tilpasse seg reglene for barnehageplass.

I 2000 var mars, april og mai de mest hektiske månedene på norske fødestuer. De siste årene har flest barn blitt født i juni, juli og august.

Marianne Steen Rye innrømmer at det hadde vært best å føde i sommermånedene.

– Men det er ikke alltid ting går helt etter planen, sier hun.

I Olivers hjemkommune står per i dag 251 barn uten barnehageplass.

– Heldigvis jobber vi begge skift. De siste tre månedene har vi jobbet omvendte skift for å få det til å gå opp. Vi ser hverandre kun i døra, sier Marianne.

Regnestykke: Koster 10 milliarder

Kunnskapsdepartementet har regnet på hva det vil koste å innføre løpende barnehageopptak. Det vil si at alle barn skal være sikret plass fra de fyller ett år.

Det vil koste om lag 10 milliarder kroner, hovedsakelig fordi man må ansette 8.400 flere ansatte i barnehagene.

En kommune som på eget initiativ har innført fleksibelt barnehageopptak er Stavanger. Prislappen på 150 nye barnehageplasser kom på 40 millioner kroner, opplyser ordfører Tormod Wilson Losnedal.

Han har selv tre barn som foreldrene har hatt hjemme i ulønnet permisjon.

– Selv om det er en dyr ordning for kommunen, mener vi at en barnehageplass har stor verdi for foreldre.

En annen Høyre-kommune er Bodø. Her står 105 barn på venteliste og i budsjettet for 2026 foreslår kommunen å legge ned minst én sentrumsnær barnehage.

Varaordfører i Bodø, Ida Gudding Johnsen (V) er klar på at kommunen ikke har råd til å prioritere barnehageplasser til de minste barna.

– Å gi barnehageplass til alle ettåringer som ikke har rett til plass, vil sannsynligvis koste mellom 25 og 30 millioner kroner, sier hun.

Løpende opptak vil gi flere barn

Fruktbarheten i Norge har falt fra 1,98 barn per kvinne i 2009 til 1,4 i 2023. Nylig la Fødselstallutvalget fram flere tiltak for å øke fødselstallene

Et av forslagene er nettopp å innføre løpende barnehageopptak.

Utvalget mener at dagens system tvinger foreldre til å planlegge barn etter barnehageopptaket for å unngå ulønnet permisjon.

Rannveig Kaldager Hart, som leder utvalget, mener at løpende opptak vil fjerne behovet for å «time» fødsler til sommeren.

– Hvis foreldre ikke lenger har behov for å utsette barnefødsler til en måned som passer med barnehageopptaket, kan det ha en positiv effekt på fødselstallet.

– Dyrt, men samfunnsnyttig

Selv om prislappen på løpende barnehagedekning er høy, peker utvalget på store gevinster.

– Vi mener at det kan gi en samfunnsøkonomisk gevinst på 6,5 milliarder kroner årlig. Dette fordi flere kan jobbe i stedet for å ta ulønnet permisjon.

Utvalget foreslår også at det åpnes for muligheten til å ta ut foreldrepenger mer fleksibelt, ved at man kan velge 70 prosent kompensasjon i 70 uker.

– Til sammen mener vi at en mer fleksibel foreldrepengeordning og rullerende barnehageopptak gjør kontantstøtten overflødig. Dette gir en innsparing på 730 millioner kroner årlig, sier Hart.

Mener bemanning må foran rettigheter

Kunnskapsdepartementet skriver i e-post til NRK at det nå jobbes med et høringsforslag som skal fremmes for Stortinget.

Men selv om det jobbes for gi desemberbarna rett til plass, er hovedbudskapet fra Kunnskapsdepartementet at bemanning må komme før rettigheter.

– Barnehagene kneler allerede under høyt sykefravær og lærermangel. Å presse inn 3.400 flere barn uten nok voksne vil gå ut over kvaliteten på tilbudet.

– Uten tilstrekkelig personell vil ikke ettåringene få den oppfølgingen de trenger.

Departementet kommer også med et politisk stikk til Høyre.

– Vi registrerer at ingen andre partier har lagt inn penger til verken desemberbarn eller løpende opptak i sine alternative budsjetter for 2026.