Oljefondet finansierer hverken folkerettsbrudd eller folkemord

Det er ikke Nikolai Tangens eller Norges Bank Investment Managements oppgave å drive utenrikspolitikk, skriver Eirik Furuseth. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Det er komplett komikveld når Une Bastholm og flere forlanger at Nikolai Tangen skal få sparken.

Krigen i Midtøsten, de uhyrlige lidelsene til sivilbefolkningen på Gaza og til de israelske gislene og deres pårørende, vekker både sterke følelser og et voldsomt engasjement. Når følelsene blir sterke, er det også krevende å holde hodet kaldt.

Det har de siste dagene nærmest vært en konkurranse i å skrike høyest om at vårt enorme pensjonsfond skal ha bidratt til å finansiere både folkerettsbrudd og folkemord, etter Aftenpostens avsløring av at Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) har kjøpt aksjer en del israelske selskaper, da særlig selskapet «Bet Shemesh», som blant annet driver med vedlikehold av jetmotorer.

Jeg vil ikke ta stilling eller side i krigen og konflikten, ut over at jeg mener de sivile lidelsene er helt uutholdelige, også i denne krigen.

Men jeg kan muligens bidra med litt bedre forståelse av hvordan aksjemarkedet fungerer.

At Oljefondet (via en ekstern forvalter) kjøper aksjer i annenhåndsmarkedet, bidrar ikke med midler til hverken Bet Shemesh eller de øvrige nesten 9000 selskapene vi er investert i.

Dersom man finansierer oppstarten av et selskap, eller senere deltar i en emisjon (aksjeutvidelse), kan man hevde at man bidrar med midler til selskapet. Når man kjøper aksjer i annenhåndsmarkedet, altså på børsen, kan man ikke hevde det samme. Da går midlene til den som selger aksjene man kjøper.

Komplett komikveld blir det når Une Bastholm, Antirasistisk Senter og flere går ut og forlanger at Nikolai Tangen skal få sparken. Det er ikke Tangens eller Norges Bank Investment Managements oppgave å drive utenrikspolitikk. Oppgaven deres er å forvalte fondet så det gir høyest mulig risikojustert avkastning, innenfor de rammene politisk ledelse setter.

Etikkrådet, som består av fem medlemmer, har en krevende oppgave i sine avveininger. Det samme har politikerne, som skal ramme inn de etiske begrensningene for Oljefondets investeringer. Bør man for eksempel ekskludere kinesiske selskaper, som følge av Kinas grove brudd på menneskerettighetene mot uigurene? Og hva med selskaper som har drift som bidrar til klimaødeleggelser?

Finansteorien er klar på at jo mer vi ekskluderer, jo lavere avkastning vil vi oppnå, og det er problematiske sider ved veldig mange selskaper og deres forretningsdrift.

Bet Shemesh er ikke svartelistet hverken av FN eller etikkrådet utnevnt av Finansdepartementet. Norges Bank Investment Management har forholdt seg deretter.

Uavhengig om man velger å engasjere seg i uigurenes situasjon, krigen i Midtøsten eller i kampen mot klimaødeleggelser, bør man samle seg om at det er en fryktelig dårlig idé å bruke vårt felles pensjonsfond som et politisk våpen.

Og vi finansierer hverken folkerettsbrudd eller folkemord ved å kjøpe aksjer på børsen.