Omtrent halvparten av de truede artene i Norge lever i skog

Han viste til statistikk som viste at kun 1.7 pst. av naturen er utbygd og mente tydelig at norsk naturforvaltning var god. På en billedlig måte for å påstå at vi har nok av natur, brukte han en flytur som beskrivelse av hva man så fra luften; «Når flyet lettar frå ein av dei mange flyplassane i Norge, ta ein kikk ut av vindauget 8-10 minutt etter «take off». Det du ser er skog, myr, vatn, fjell: Natur», sitat slutt.

Åpen

Statistikk og flyturer kan brukes til så mangt og i denne sammenheng må man spørre seg, hva slags bærekraftig natur er det vi ser fra luften? Data vist til under er hentet fra Miljødirektoratet, Sabima og Forskning.no (Hvordan ville skogen vært om vi ikke var her, 2023).

Av Aaardalens resterende 98.3 pst. sett fra luften natur, er mindre enn 1,7 pst. urskog. Urskog er skog uten synlig menneskelige inngrep, og kan inneholde flere hundre år gammel skog, levende og død. Døde trær inneholder for eksempel tallrike viktige arter i økosystemet, og urskogen er desidert mest artsrik. Er urskog lett å se fra luften? Neppe.

Skog i Norge som ikke har vært igjennom flatehogst eller andre inngrep i nyere tid, kalles gjerne naturskog. Omtrent en tredjedel av produktiv skog består av naturskog, men er på langt nær kartlagt godt nok og minsker med en prosent årlig.

Ca ¾ deler av skog som ses under Aaardalens flytur, er altså skog som er tilgjengelig til skogbruk/skogsindustri. Av denne skogen er hele 60 pst. blitt flathogd siden 1940. Denne skogen blir knapt 80-90 år hvor flat hogst med dertil ny beplanting ikke rekker å bygge opp nytt bærekraftig artsmangfold. Det er eksempelvis ikke særlig mye liv å se og høre i en beplantet uniformert granskog, med dets blanding av «pen» mosegrønn og livløs bunn.

Urskog, naturskog og skog til skogbruk vokser nødvendigvis ikke hver for seg, om noen måtte tro det. Man kan finne verdifull naturskog og enkeltområder med gjenværende urskog i skogsområder hvor skogsdrift forekommer. Det er dessverre utallige eksempler på flathogst av økologisk verdifull skog i slike områder.

Man må også skille mellom inngrepsfri natur og villmarkspreget natur.

Inngrepsfri natur er områder som i luftlinje ligger én kilometer eller mer unna større naturinngrep, som for eksempel veg, jernbane, steinbrudd og energiutbygging.

I femårsperioden 2018-2022 ble inngrepsfri natur redusert med omtrent 830 kvadratkilometer i Norge, viser en analyse Norkart AS har utført på oppdrag fra Miljødirektoratet. Dette tilsvarer ca 116.500 fotballbaner.

De siste 35 årene har inngrepsfri natur blitt redusert med 10.240 kvadratkilometer. Det tilsvarer litt over 1,4 millioner fotballbaner.

Villmarkspreget natur er også inngrepsfri natur, men disse områdene ligger fem kilometer eller mer unna ovennevnte naturinngrep. Fra år 1900 har de villmarkspregede naturområdene blitt redusert fra omkring halvparten av landarealet til ca 11,2 prosent i januar 2023. Fra 1988 til 2023 ble den villmarkspregede naturen i Norge redusert med om lag 2890 kvadratkilometer, eller ca. 7,4 prosent. Pr første januar 2023 var det mindre enn 5 pst. villlmarkspreget natur igjen i Sør-Norge til ettertanke.

Villmarkspreget natur er spesielt viktige for fugler og dyr som bruker store urørte arealer i sin livssyklus, eller som lett blir forstyrret av støy og menneskelig aktivitet. Rovfugler og hjortevilt er eksempler. Disse områdene er også viktig for friluftsliv, landskap og vår identitet.

Omtrent halvparten av de truede artene i Norge lever i skog. Det er i all hovedsak på grunn av at vi mangler den gamle skogen med ordentlig gamle trær og med mye og variert og død ved.

Videre har over 1/3 del av myr har gått tapt i Norge. Norske myrer lagrer for eksempel minst 950 millioner tonn karbon, som tilsvarer Norges utslipp av klimagasser i 66 år. Fra 1990-2019 ble det bygd ned 20 kvm2 myr og 80kvm2 torvmark, som tilsvarer et omtrentlig årlig utslipp av CO2 på 330000 tonn.

Gjenværende myr i Norge har også livsviktige funksjoner for fugler, planter og dyr. Demper flom og renser vann.

Økt tempo i nedbygging av livskraftig natur er uomtvistelig. En mangeårig svært uoversiktlig bit for bit nedbygging, har ført til en reduksjon av store, sammenhengende naturområder. Dette fører til at levevilkårene for arter som er avhengige av store, sammenhengende urørte områder blir dårligere.

Det er positivt at noen kommuner nå vurderer eller gjennomfører endringer i sine arealplaner, til mer bærekraftig forvaltning av gjenværende natur. Det er på høy tid.

Våre lokalpolitikere og forvaltningsmyndigheter har en ansvarlig bærekraftig jobb å gjøre i så henseende.

Jeg vil også mene at forskere som har ropt varsko lenge og naturkjennere med kunnskap og forståelse om begrepet bærekraftig natur, har en helt annen opplevelse hva slags natur de ser på en flytur over det ganske land, enn Aardalen.