«Ønsker vi virkelig et kjerne­kraft­verk i vår egen region?»

Kjernekraft selges nå inn som løsningen på strømproblemene – også her i Lister. Noen politikere lover at det kan stå klart på rundt ti år. Det høres effektivt ut. Problemet er at virkeligheten sjelden er det.

Erfaringene fra Olkiluoto 3 i Finland viser hva som ofte skjer: Kraftige kostnadsoverskridelser og lange forsinkelser. Dette er ikke unntaket – det er snarere mønsteret i store kjernekraftprosjekter.

Ja, det som diskuteres i Norge er en annen type teknologi – små modulære reaktorer (SMR). De beskrives som raskere og billigere. Men også her er det grunn til å være nøktern: teknologien er i liten grad bevist i stor skala, og erfaring fra energiprosjekter generelt viser at nye løsninger sjelden blir så rimelige eller raske som først lovet. Risikoen for kostnadsøkninger er fortsatt høy.

Det er også verdt å si tydelig: Kjernekraft kan bli en viktig del av fremtidens energimiks. Med økende kraftbehov kan det være nødvendig med mer stabil produksjon over tid.

Samtidig er det forståelig at mange reagerer på andre alternativer. Vindkraft og nye kraftutbygginger kan gi store naturinngrep, og det er en reell bekymring – også her i Lister.

Men nettopp derfor er det viktig å løfte fram det alternativet vi allerede har: Vannkraften.

Det finnes fortsatt et betydelig potensial i å oppgradere og modernisere eksisterende vannkraftverk. Ved å bytte turbiner, forbedre styringssystemer og utnytte vannet mer effektivt, kan vi øke produksjonen uten store nye naturinngrep. I tillegg kan bedre regulering av vannmagasiner og mindre utvidelser av eksisterende anlegg gi mer kraft – langt raskere enn å bygge helt nye kraftverk.

Dette er ikke nødvendigvis spektakulære tiltak. Men det er realistiske tiltak.

Samtidig peker det politiske ansvaret i flere retninger. Fremskrittspartiet og Høyre løfter kjernekraft fram som en løsning, til tross for at tidslinjene ikke matcher utfordringene vi står i. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har på sin side hatt styringsansvar uten å levere det som faktisk merkes på strømregningen.

For sannheten er at Norge ikke er rigget for kjernekraft. Vi mangler et ferdig regelverk for bygging og drift. Vi har svekket fagmiljø etter nedleggelsen av forskningsreaktorene. Og vi har ikke en permanent løsning for håndtering av høyaktivt avfall.

Samtidig overser vi det som faktisk påvirker oss her i Lister: Strømprisene styres i stor grad av flaskehalser i strømnettet og koblingen til Europa.

Vi merker det direkte på strømregningen – enten du bor på Lista, i Flekkefjord, Lyngdal eller Kvinesdal. Når kapasiteten er presset og prisene er høye ute, smitter det rett over på oss.

Og så må vi stille det lokale spørsmålet:

Ønsker vi virkelig et kjernekraftverk i vår egen region?

Jeg er ikke sikker selv. Kanskje kan kjernekraft bli en del av løsningen på sikt. Kanskje ikke. Men det jeg er sikker på, er at beslutninger av denne typen ikke kan tas på bakgrunn av optimistiske tidslinjer og politiske slagord.

Og vi må være ærlige: Selv teknologien som trekkes fram som løsningen – små modulære reaktorer – har få eksempler å vise til i praksis. Noen prosjekter fungerer, men flere har blitt utsatt eller stoppet på grunn av økte kostnader. Det gir grunn til nøkternhet, ikke hastverk.

Samtidig finnes det tiltak vi kan gjøre – nå – uten å skape unødvendige konflikter.

Vi kan styrke strømnettet og redusere flaskehalser.

Vi kan få mer ut av vannkraften vi allerede har.

Vi kan bruke energien smartere og redusere unødvendig forbruk.

Og vi kan ta i bruk mer lokal energiproduksjon der det har lokal aksept – som solkraft på tak og allerede utbygde områder.

Dette gir ikke de store overskriftene. Men det gir resultater.

Kjernekraft kan bli en del av fremtiden. Men det er ikke løsningen på dagens problemer.

Vi trenger politikere som tar tak i det som virker nå – ikke flere luftslott.

Med vennlig hilsen

Øyvind Håland