Opplysninger til VG: Baneheia-granskere mener saken burde vært gjenåpnet 10 år tidligere

Etter det VG får opplyst, er dette en av hovedkonklusjonene i den omfattende rapporten som legges frem fredag.

Viggo Kristiansen avfotografert i 2025. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

• Marie Golimo Kingsrød
• Gordon Andersen
• Emma Fondenes Øvrebø
• Øystein Hernes
• og 1 tilvis færre

Viggo Kristiansen ble i 2022 frikjent for drap og voldtekt i Baneheia i Kristiansand – og siden 2023 har det såkalte Baneheia-utvalget gransket hele straffesaken mot ham.

Fredag gir granskerne sin rapport til justisminister Astri Aas-Hansen.

Rapporten inneholder kritikk mot blant andre politiet, domstolene, mediene og Gjenopptagelses­kommisjonenGjenopptagelses­kommisjonenEn kommisjon som vurderer om straffesaker skal gjenopptas, det vil si behandles på nytt, basert på nye bevis eller omstendigheter.. Baneheia-utvalget mener saken burde ha vært gjenåpnet allerede i 2011, altså 10 år før det skjedde, ifølge VGs opplysninger.

Baneheia sett fra luften i 2024. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) ble funnet voldtatt og drept i Baneheia i mai 2000. Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen ble dømt til henholdsvis 21 års forvaringforvaringEn type straff der en person kan holdes i fengsel på ubestemt tid, selv etter at den opprinnelige straffen er sonet, hvis det anses som nødvendig for å beskytte samfunnet. og 19 års fengsel. Andersen pekte ut Kristiansen som hovedmannen bak drapene.

Kristiansen sonet nesten 21 år i fengsel. Han begjærte gjenåpning fem ganger. I 2021 ble saken gjenåpnet. Året etter, i desember 2022, ble han frikjent.

Baneheia-utvalget konkluderer i rapporten med at Gjenopptakelseskommisjonen hadde nok informasjon til å gjenoppta Viggo Kristiansens sak allerede i 2011, får VG opplyst.

I Baneheia-saken sto et DNA-bevisDNA-bevisI den første dommen ble det lagt til grunn at det forelå sikker bekreftelse på at det var funnet DNA fra to ulike menn på åstedet, og at det derfor måtte være to gjerningsmenn. Senere har eksperter på feltet slått fast at det ikke kunne brukes som bevis for det ene eller det andre i en straffesak. sentralt.

Da Viggo Kristiansen forsøkte å få saken sin gjenopptatt i 2011, var svakhetene ved DNA-beviset et viktig argument. Baneheia-utvalget mener de nye analysene som fremkom den gang, burde ført til gjenåpning, ifølge VGs opplysninger.

Gjenopptagelseskommisjonen begrunnet avslaget slik den gangen:

«Etter kommisjonens vurdering er begjæringenbegjæringenEn formell forespørsel til en domstol om å ta en bestemt handling, for eksempel å gjenoppta en sak. i det vesentlige en bearbeidelse av tidligere begjæringer og argumentasjon, uten at det er fremkommet noe avgjørende nytt eller anført noen særlig forhold som gir grunnlag for gjenåpning».

– Jeg vet ikke hvilken begrunnelse utvalget har og kjenner ikke innholdet i rapporten. Kommisjonen arbeidet grundig og samvittighetsfullt med saken, og kom til at lovens relativt strenge vilkår for gjenåpning ikke var oppfylt. Dette er det gitt en utførlig begrunnelse for i kommisjonens avgjørelse, hva gjelder alle bevistemaene, sier leder for Gjenopptakelseskommisjonen i den aktuelle perioden, Helen Sæter, til VG torsdag.

Advokat Sigurd Klomsæt (til høyre) og advokat Arvid Sjødin samarbeidet om saken mellom 2010 og 2012. Foto: Aleksander Andersen / NTB

Advokat Sigurd Klomsæt var Kristiansens advokat fra 2008 til 2012. Det var han som jobbet frem de nye DNA-analysene som Baneheia-utvalget trekker frem i sin rapport.

– Jeg kjenner ikke rapportens innhold, men jeg legger det du forteller meg til grunn. Jeg var advokat alene for Viggo Kristiansen frem til mai 2012, og er svært glad og stolt over det arbeidet vi gjorde, som har ført frem, forteller Klomsæt til VG.

– Vi beviste Viggo Kristiansens uskyld allerede med første DNA-rapport i februar 2009. Jeg engasjerte også utenlandske sakkyndige om DNA og politiavhørene slik jeg gjorde i Birgitte-saken i 1998.

Arvid Sjødin var Kristiansens advokat fra 2010 til 2023. Den første og største feilen som ble gjort i saken, var å slå fast at det måtte ha vært to gjerningspersoner, mener han.

– Vi forventer at kommisjonen kommer til at hele saken mot Viggo Kristiansen var feil, det skulle aldri vært tatt ut tiltale, sier Sjødin til NTB torsdag.

Arvid Sjødin

Advokat

– Det var to ulike DNA, funnet på ofrene, som medførte denne slutningen, for det ene DNA-et kunne ikke ha kommet fra Andersen. Det var tragisk for saken og for Kristiansen.

Gulating lagmannsrett slo i fjor fast at Jan Helge Andersen var alene om begge drapene i Baneheia.

Han ble dømt til ytterligere to års forvaring på toppen av de 19 årene han ble idømt opprinnelig. Dommen ble rettskraftig 23. januar i år, da HøyesterettHøyesterettDen øverste domstolen i Norge, som har myndighet til å behandle anker over avgjørelser fra lagmannsretten. forkastet anken fra Andersen.