Opplysninger til VG: Derfor stoppet prestisjeprosjektet opp

4 hours ago 1



Kortversjonen

  • Neste år skulle Forsvaret ha klar en ny maritim innsatsstyrke under Marinejegerkommandoen i Ramsund i Troms.
  • Stortinget vedtok å opprette denne enheten i 2020. Men den mangler fortsatt ledelse, personell, fartøyer og en hjemmebase. Forsvarssjefen har så langt ikke prioritert penger til å bemanne styrken.
  • Økonomien tvinger nå Marinejegerkommandoen til å stoppe all trening og øving for resten av dette året.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har tidligere forsøkt å stoppe opprettelsen av denne styrken, som skal kunne løse krevende oppdrag i nordområdene. I 2023 ble han pålagt av regjeringen å sørge for at styrken var etablert innen 2026.

Stortinget vedtok i 2020 at den maritime innsatsstyrken skulle opprettes med base i Ramsund i Troms. Innsattsstyrken kalles SOTG, Special Operations Task Groupe, og skal bli en del av Marinejegerkommandoen, med 100 personell og hurtiggående fartøyer.

Nå kan VG avsløre at forsvarssjefen fortsatt ikke har satt av penger til å oppbemanne styrken. Men avdelingen har selv forskuttert en forsiktig oppstart.

Stopp på all trening

– Marinejegerkommandoen har tatt en risiko ved å forskuttere stillinger og opplæring til SOTG-en, uten at det har vært fulgt opp med nye tildelinger, Torbjørn Bongo, leder i Norges offisers- og spesialistforbund, til VG.

– Konsekvensen er at det er stopp på all trening og øving resten av året, ut fra de opplysninger som jeg har, sier Torbjørn Bongo, leder i Norges offisers- og spesialistforbund, til VG.

Oppdraget til den maritime innsatsstyrken er svært overfladisk beskrevet i offentlige dokumenter. Innsatsstyrken er underlagt Forsvarets Spesialstyrker, som er trent og utstyrt til å utføre de mest krevende oppgaver i krise og krig.

Det er også et krav fra Nato at Norge etablerer en maritim SOTG.

I dag, fem år etter stortingsvedtaket, er styrken fortsatt på tegnebrettet, trass i nye forsikringer fra forsvarsministeren om at styrken skal kunne løse oppdrag i 2026.

 Gisle Oddstad / VGForsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) kom med innrømmelser til Stortinget mandag. Foto: Gisle Oddstad / VG

Innrømmer forsinkelse

I et brev til Stortingets kontrollkomite mandag i denne uken, innrømmet forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) at Stortinget ikke fikk tydelig nok beskjed i forsvarsbudsjettet i fjor høst om forsinkelser:

«Teksten i proposisjonen er riktig, men etter min mening burde den på en tydeligere måte beskrevet at oppbyggingen var forsinket i forhold til ambisjonen om å oppnå full operativ evne innen utgangen av 2026», skriver forsvarsministeren.

Sandvik opplyste at departementet har visst om forsinkelsen siden 2023:

«Etter en helhetsvurdering ble det vurdert at det (..) ikke var realistisk å oppnå full operativ evne innen utgangen av 2026. Samtidig ble det lagt til grunn at avdelingen fortsatt vil kunne opprettes i henhold til Stortingets vedtak, med utgangspunkt i Ramsund, og at avdelingen kunne etableres innen utgangen av 2026.

Fikk avslag

VG er kjent med flere forhold som ikke kommer fram i brevet som forsvarsministeren nå har sendt til Stortinget. Flere kilder med inngående kunnskap om saken, beskriver status for innsatsstyrken slik:

  • Forsvarssjefen hadde inntil denne uken ennå ikke prioritert penger til å oppbemanne styrken i sine budsjetter, fem år stortingsvedtaket.
  • Tre spesialfartøyer som Forsvaret har bestilt fra USA til den maritime innsatsstyrken, er forsinket og vil ikke bli levert før på nyåret 2026.
  • Forsvarets Spesialstyrker har bedt om å få rekruttere personell i forkant av at de mottar nye fartøy for å kunne starte trening idet de leveres, men fikk avslag fra forsvarsledelsen.
  • Deler av bygningsmassen som innsatsstyrken skulle benytte i Ramsund, viste seg å være angrepet av sopp og må rives. Foreløpig er det ikke satt av penger til å erstatte disse, eller til andre nødvendige nybygg, kaianlegg og kraner.
  • Ledelsen i Forsvarets Spesialstyrker tok likevel sjansen på å hente inn noen få ansatte å forberede opprettelsen av innsatsstyrken, innenfor sitt eget budsjett. Konsekvensen av dette er en svært anstrengt økonomi for spesialstyrkene i 2025.

VG har vært i kontakt med sjefen for Forsvarets Spesialstyrker, generalmajor Joar Eidheim. Han ønsker ikke å kommentere denne saken.

– Høyst uklart

– Jeg er sterkt i tvil om det er mulig å oppnå et forsvarlig nivå på denne innsatsstyrken i 2026. Det er også høyst uklart om styrken er kommet så langt at de kan starte opptrening med sikte på oppdragsløsning allerede neste år, sier Torbjørn Bongo.

Han anslår at det vil ta minst to år med trening før operatørene får full effekt av treningen, fartøyer og det nye utstyret som de er ment å få.

– Marinejegerkommandoen har tatt en risiko ved å forskuttere stillinger og opplæring til SOTG-en, iten at det har vært fulgt opp med nye tildelinger. Konsekvensen er at det er stopp på all trening og øving resten av året, ut fra de opplysninger som jeg har, sier Bongo til VG.

– Er det ditt inntrykk at forsvarssjefen motarbeider opprettelsen av denne innsatsstyrken?

– Min opplevelse er at forsvarsjefen ikke gir oppdraget tilstrekkelig prioritet for å nå den fristen som Stortinget har satt, sier forbundslederen.

Fikk penger i revidert

I revidert budsjett som av regjeringen ble lagt fram torsdag, fremgår det at forsvarssjefen nå har fordelt 250 millioner kroner ekstra til Forsvarets Spesialstyrker. Men det er ikke opplyst at dette skal finansiere oppstart i Ramsund.

I svar på et skriftlig spørsmål fra Venstre-leder Guri Melby skriver Sandvik at «det er ikke behov for ytterligere grep i Revidert nasjonalbudsjett for 2025 for å sørge for at skvadronen etableres som vedtatt.»

VG sendte onsdag morgen en rekke spørsmål om den vedtatte innsatsstyrken til forsvarsminister Tore O. Sandvik og til forsvarssjef Eirik Kristoffersen. Torsdag ettermiddag hadde ingen av dem svart.

Intern omkamp

I 2022 avslørte VG at forsvarssjef Eirik Kristoffersen hadde gått til omkamp mot stortingsvedtaket om å opprette den maritime innsatsstyrken, og bedt regjeringen stoppe arbeidet med den nye styrken.

I februar 2023 forsikret den daværende forsvarsministeren Bjørn Arild Gram fra Stortingets talerstol at «oppdraget om å etablere en maritim SOTG i tråd med Stortingets vedtak ligger fast, og det er overfor Forsvaret presisert at implementeringen skal fortsette som vedtatt.»

Høsten 2024 erkjente forsvarssjefen overfor avisen Fremover at styrken fortsatt ikke var finansiert:

«Jeg har ikke ønsket å skjære ned på noen ting som helst. Men det var ikke penger», forklarte Kristoffersen.

29.april i år omtalte NRK nye forsinkelser, noe som fikk Stortingets kontrollkomite til å sende flere spørsmål til forsvarsministeren.

 Helge Mikalsen / VGForsvarssjef Eirik Kristoffersen Foto: Helge Mikalsen / VG

Bak fiendens linjer

Med spesialfartøyer som kan bevege seg raskt over store avstander og med såkalt lav signatur - tilnærmet usynlig på radar, skal operatørene i den maritime innsatsstyrken kunne settes inn bak fiendens linjer ved behov.

Innsatsstyrken etableres i tett kontakt med amerikanske spesialstyrker.

Det tette spesialstyrke-samarbeidet mellom Norge og USA ble fremhevet da statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Jens Stoltenberg (Ap) var i Det hvite hus og møtte USAs president Donald Trump i april.

Read Entire Article