Opprør i kriminalomsorgen: «Profesjonsdrap»

4 hours ago 5

En fersk beslutning om å erstatte drøyt 70 fengselsbetjenter med miljøterapeuter i norske fengsler har fått begeret til å renne over på kontoret til Kriminalomsorgens Yrkesforbund (KY).

Morten S. Hopperstad

Oppdatert mandag 14. juli kl. 21:06

I et fersk brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) og Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) får både ministeren og direktoratet krass kritikk - og en tydelig beskjed om at tilliten til dem er på et absolutt bunnpunkt.

– Det vises til kriminalomsorgsdirektoratets nylige beslutning om å erstatte i overkant av 70 fengselsbetjentstillinger med miljøterapeuter. Det er fra direktoratets side oppgitt at beslutningen er fattet etter politiske styringssignaler om at dette både er akseptabelt og ønskelig, skriver leder Tor Erik Larsen i Kriminalomsorgens Yrkesforbund (KY).

Han fortsetter:

– Med bakgrunn i denne beslutningen, som forbundet anser som et politisk og administrativt «profesjonsdrap» på fengselsbetjentrollen, erklærer Kriminalomsorgens Yrkesforbund med dette at vi har nådd et punkt der forbundet verken har tillit til ledelsen av Kriminalomsorgsdirektoratet eller Justis- og beredskapsdepartementet.

Astri Aas-Hanen

Justis- og beredskapsminister (Ap)

– Kritisk over år

I brevet til departementet og direktoratet trekker forbundslederen også frem gjentatte kritiske ytringer om utviklingen for de ansatte innenfor straffegjennomføringen i norske fengsler.

– Nå har også departementet anerkjent i den nylige stortingsmeldingen at vi har rekrutterings- og bemanningsutfordringer i norsk kriminalomsorg. Det er kjent at kriminalomsorgens bemanningssituasjon har vært kritisk over år, skriver Larsen.

Les også: Fengselsbetjenter slår alarm: – Vi har mistet kontrollen

Forbundslederen trekker frem flere saker der ansatte i fengsler, fagforeninger og vernetjenester har stått frem og fortalt at det ikke er tid til eller ansatte nok til å ta seg av innsatte.

– Enda mer alvorlig er det at de ansatte ikke lenger føler seg trygge på jobb. Volds- og trusselsituasjonen er endret og det er en økning i antall hendelser. Forandringer i kriminalitetsbildet gjør at de innsatte er betydelig mer ressurskrevende enn tidligere, skriver han.

– I utgangspunktet skulle disse utfordringene resultert i en høyere bemanning, men realiteten er den motsatte. Det blir stadig færre ansatte i førstelinjen i kriminalomsorgen. (...) Med den utviklingen som faglig og politisk ledelse nå legger opp til vil vi knapt ha fengselsbetjenter igjen. Da hjelper det lite å ha verdens kanskje beste fengselsbetjentutdanning

– Politisk unnfallenhet

Forbundslederen karakteriserer beslutningen til Justis- og beredskapsministeren og KDI som «en formidabel mistillitserklæring» til utdanningen og fengselsbetjentene i norske fengsler.

Han mener også at flere betjenter nå vil forlate jobbene sine.

– Det vil ytterligere forsterke utfordringene og kan svekke mulighetene for en god og sikker straffegjennomføring. Det vil garantert bety at vi ikke lenger har en kriminalomsorg i verdensklasse. Det er snarere sannsynlig at vi ender opp med en kriminalomsorg på linje med land vi ikke ønsker å sammenligne oss med, skriver Larsen i brevet, og avslutter:

– Slik forbundet ser situasjonen kan det være liten tvil om at den skyldes svært stor faglig, men også politisk unnfallenhet.

– Regjeringen er tydelig på at fengselsbetjentene er nøkkelpersonell i straffegjennomføringen i fengsel. Slik skal det også være framover. Vi har derfor i 2025 satt av penger til en ny desentralisert utdanning og økt opptak ved KRUS, skriver statssekretær Gunn Karin Gjul i Justis- og beredskapsdepartementet i en epost til VG.

Hun fortsetter:

– Regjeringen vil også styrke dagens grunnutdanning for fengselsbetjenter ved å omgjøre den til en ordinær bachelorutdanning. Tiltakene vil bidra til å øke antallet som er utdannet som fengselsbetjenter, men dette vil ta noe tid.

Les hele svaret fra statssekretær Gunn Karin Gjul i Justis- og beredskapsdepartementet her

– Regjeringen jobber aktivt for å styrke bemanningen og bedre arbeidsforholdene for de ansatte i kriminalomsorgen. Det er i dag vanskelig å rekruttere fengselsbetjenter til kriminalomsorgen. Tall fra Kriminalomsorgsdirektoratet viser at det i første tertial 2025 var 0,9 søkere per utlyst stilling som fengselsbetjent. I kriminalomsorgens årsrapport for 2024 kommer det også fram at innleie av ufaglærte og bruk av overtid utgjorde totalt 550 årsverk. Det innebærer at det ved utgangen av året utgjorde over 18 prosent av årsverkene som jobbet direkte med de innsatte og domfelte. Regjeringen er tydelig på at fengselsbetjentene er nøkkelpersonell i straffegjennomføringen i fengsel. Slik skal det også være framover. Vi har derfor i 2025 satt av penger til en ny desentralisert utdanning og økt opptak ved KRUS. Regjeringen vil også styrke dagens grunnutdanning for fengselsbetjenter ved å omgjøre den til en ordinær bachelorutdanning. Tiltakene vil bidra til å øke antallet som er utdannet som fengselsbetjenter, men dette vil ta noe tid.

– For å løse den akutte utfordringen planlegger Kriminalomsorgsdirektoratet en midlertidig og begrenset prøveordning i inntil 24 måneder der miljøterapeuter kan inngå som en del av den ordinære turnusbemanningen i fengsel. Miljøterapeuter har kompetanse innen miljøterapi, relasjonsarbeid og motivasjonsarbeid, og vurderes som et viktig supplement i ordinære sikkerhetsavdelinger. Formålet med prøveordningen er blant annet å stabilisere bemanningen i enheter med særskilte utfordringer og å utforske hvordan miljøterapeuter kan bidra til et mer helhetlig og tverrfaglig endringsarbeid. Samtlige av kriminalomsorgens regioner har vært tydelige på at de ønsker og har behov for en slik prøveordning. Enheter og antall stillinger som inngår i prøveordningen, er meldt inn av regionene i dialog med fengselsledere.

Tidligere tiltak:

I 2025 er det satt av over 300 millioner kroner til tiltak i kriminalomsorgen. 100 millioner av disse til økt bemanning.
Økt bemanning fremover forutsetter flere fengselsbetjenter og økt opptak på fengselsbetjentutdanningen. Regjeringen har derfor prioritert midler til å øke opptaket med 75 plasser i revidert nasjonalbudsjett 2025. Av det økte opptaket på 75 plasser, skal 50 av dem være desentralisert, fordelt på ni lokale fengsler. Målet er flere utdannede fengselsbetjenter og enda større mangfold med hensyn til alder, bosted og livssituasjon.
Kriminalomsorgsdirektoratet viser til at det i 2024 og 2025 er satt av ekstra midler til lønnstiltak.

– Vi har registrert de aktuelle fagorganisasjonenes utspill i saken, og anerkjenner at det foreligger en uenighet knyttet til KDIs beslutning om midlertidig prøveordning med miljøterapeuter i turnus. Vi vil ha videre dialog med partene om dette fra august og utover, skriver seniorrådgiver Mari Bræin Faaberg i Kriminalomsorgen i en e-post til VG.

Hun opplyser at ordningen er en prøveordning for 24 måneder.

— Fengselsbetjenter har alltid vært, og vil alltid være vår viktigste yrkesgruppe i fengslene. Nå er situasjonen imidlertid den at bemanningssituasjonen også får konsekvenser for utelukkelser/isolasjon og aktivitetsnivå for innsatte, og vi har en forpliktelse til å følge opp de føringene og anbefalingene vi har fått fra både eget departement, fra kontroll- og tilsynsorganer, og for å ivareta vårt samfunnsoppdrag på en best mulig måte.

Read Entire Article