Ordet «alle» snakker om – dette betyr det

Forrige uke sperret verden øynene opp for scenene som utspilte seg inne i Det hvite hus, da USAs president Donald Trump regelrett skjelte ut Zelenskyj.

Sistnevnte var der for å signere den mye omtalte «mineralavtalen», en avtale som på sikt vil gi USA tilgang til Ukrainas sjeldne mineraler. 

Signeringen ble ikke noe av, men tirsdag ble det kjent at Ukraina på ny er klare til å møte USA ved forhandlingsbordet. 

Der vil han, som ved tidligere samtaler med USA, be om sikkerhetsgarantier for Ukraina.

– En avtale 

Men hva er en sikkerhetsgaranti? Hvorfor er man så opptatt av det? Og hvordan kan det se ut i praksis?

De spørsmålene stilte vi Ole Martin Stormoen, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi).

– Hva er en sikkerhetsgaranti?

– Formelt sett er en sikkerhetsgaranti en form for avtale der en stat eller en allianse forplikter seg til å komme en annen stat til unnsetning, i tilfelle en form for suverenitetskrenkelse eller ekstern trussel, svarer Stormoen og fortsetter:

– Hjelpen kan være militær, men også i form av politiske eller diplomatiske midler. Noen garantier er traktatfestet, som NATOs artikkel 5, mens andre ikke er juridisk bindende, mer i form av lovnader om støtte.

– Hvorfor er man opptatt av nettopp dette med sikkerhetsgarantier?

– Det er fordi Ukraina mener helt bestemt at uten en sikkerhetsgaranti i forlengelse av en våpenhvile eller en fredsavtale, så er det bare et tidsspørsmål før Russland vil gå til angrep igjen, forklarer Stormoen.

– Hvordan kan en sikkerhetsgaranti se ut?

– Sikkerhetsgarantiene vil ofte bli satt ut i praksis ved at det for eksempel etableres militærbaser for å huse soldater fra den staten som er sikkerhetsgarantist på ditt territorium, både som avskrekking og for å sørge for at de som skal komme til unnsetning blir involvert i konflikten så tidlig som mulig, svarer Stormoen.

– Misvisende ord

Men det er ikke slik at dersom Ukraina får sikkerhetsgarantier fra USA, så vil krigen med Russland ende, og konflikten legges død for all tid.

– Sikkerhetsgaranti er egentlig et misvisende ord. Fordi det fins, innerst inne, ingen garanti for at noen land som helst vil komme andre land til unnsetning dersom de blir angrepet. For deretter å risikere å sende sine beste kvinner og menn inn i en krig i et eller annet land, med mindre det ikke er utrolig viktig for en selv.

Det sier Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høgskole, til TV 2.

Han er klar på at en garanti ikke er sterke enn viljen til statslederen i det landet som eventuelt vil komme til unnsetning. 

SIKKERHETSGARANTI: Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner, mener ordet i seg selv er misvisende. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Det betyr igjen at en sikkerhetsgaranti først vil slå inn når kostnaden ved å ikke gripe inn, er større enn ved å gripe inn, forklarer Heier.

– Det betyr at det alltid er en gryende usikkerhet inni hodet til statslederne hos mottakerlandene om en sikkerhetsgaranti vil virke eller ikke. Dette vet også Russland, som dermed alltid vil forsøke å lage konflikter og kriser, som ikke ender opp i en storkrig. 

Heier kaller disse krisene for en hybridkrig, og tror nettopp det kan bli den største trusselen fremover. 

– Disse hybride krigene kan lage mye skade i et annet land, men de gjør det på en måte som gjør at Trump ikke utløser sikkerhetsgarantien. Eller Frankrike, Storbritannia eller andre land som eventuelt stiller med en sikkerhetsgaranti, forklarer Heier.