Osloskolen: Én av fem elever leser på laveste mestringsnivå

For halvannet år siden «arvet» hun Osloskolen og Norges største kommunale etat fra de rødgrønne.

Julie Remen Midtgarden (H) mener forgjengerne i Ap, SV og MDG har forsømt mange av de barna som virkelig har trengt intensiv leseopplæring.

Uansett mener hun det viktigste nå er å se fremover. Derfor legger hun frem en større sak for bystyret. Der varsles det en opprydning og en snuoperasjon for å sørge for at alle barn har gode nok språkferdigheter til å fullføre grunnskolen, videregående og lykkes i voksenlivet.

– Mange vil streve

– Mange av disse elevene vi her snakker om vil streve med å lese og forstå en tekst. For å greie dette må vi jobbe bedre med systematisk språkarbeid og lesing helt fra barna begynner i barnehagen, understreker Midtgarden i skolegården.

Foto: Line Møller / VG

Hun møter VG i uteområdet ved en helt vanlig skole i Oslo. Rundt henne løper, sitter og rusler en mangfoldig og veldig levende gjeng barneskoleelever.

Noen spiller slåball. Andre tar det mer med ro sammen med medelevene. Noen har store matbokser på utebord i solskinnet.

Forskjellene

Inne i klasserommene kommer det imidlertid til syne større forskjeller.

– Når mer enn én av fem elever i grunnskolen trenger særskilt språkopplæring (SSOSSOEkstra undervisning i norsk for elever som ikke har norsk som morsmål.), har vi feilet på dette feltet, sier utdanningsbyråden.

22 prosent av Oslo-grunnskolens 65.000 elever – tilsvarer 13.900 elever som har særskilt språkopplæring.

Ifølge Oslo kommunes statistikk varierer andelen elever med SSO fra over 60 prosent på 11 skoler – til 10 enkeltskoler der ingen elever har behov for særskilt språkopplæring.

I tillegg ligger én av fem elever på det laveste mestringsnivået, viser nasjonale prøver i lesing.

ORD PÅ DØR: Eksempel på spennende lesning og elevers egen ordbruk i Osloskolen – på utgangsdøren i et klasserom. Foto: Line Møller / VG

Går vi enda dypere inn i tallene, viser det seg at:

• Ett av fire barn som begynner i første klasse i levekårsutsatte levekårsutsatte Områder hvor folk ofte har lavere inntekt, utdanning og levekår.områder har for svake norskferdigheter til å følge undervisningen, og trenger særskilt språkopplæring.
• På femte trinn presterer nesten 40 prosent av elevene med innvandrerbakgrunn på laveste nivå i lesing. For de øvrige elevene er andelen 13 prosent.
• 16 prosent av elevene med innvandrerbakgrunn scorer på høyeste nivå, mot 45 prosent blant øvrige elever.

– Med så mange som får SSO i Osloskolen, må kvaliteten på hele ordningen være god. Det ser vi nå at den ikke er. Resultatet er at elever med andre morsmål ikke får det de har behov for eller krav på, og kan bli liggende etter faglig og sosialt. Dette er alvorlig, og tyder på en systemsvikt over mange år, alarmerer Julie Remen Midtgarden.

At elever ligger på laveste nivå i lesing i femte klasse, betyr at de har store utfordringer med å forstå og tolke tekst.

Fagfolk ved Universitetet i Oslo (UiO), som har forsket på effekten av tidlig språkinnsats i barnehagene, understreker at det ikke er nok.

– Selv om språktiltaket i barnehagen ga effekter som strakte seg inn i første klasse, ble effektene etter hvert redusert, og var helt borte i fjerde klasse, forteller Arne Lervåg.

Han er senterleder og professor ved Senter for forskning på likhet i utdanning, UiO.

ALFABETET: En gutt på barnetrinnet jobber med de første bokstavene i alfabetet. ILLUSTRASJONSFOTO Foto: Frank May / NTB

Forskningsfunnene tyder derfor på at det ikke er nok med kortvarige og tidlige tiltak.

– Med tanke på det sterke fokuset det har vært på tidlig innsats, gir denne studien et edruelig korrektiv. Innsatsen kan ikke stoppe etter barnehagen. Det trengs en mer langvarig og systematisk satsing på språk og lesing, med vedvarende støtte og undervisning av høy kvalitet som er tilpasset barnas behov, sier Lervåg om forskningsprosjektet.

Han har en tydelig beskjed til beslutningstagere som utdanningsbyråden i Oslo:

– Om vi mener alvor med å styrke barns språk og leseutvikling, holder det ikke med en tidlig innsats og språkstimulering i barnehagen. Vi trenger langvarig og målrettet støtte, med gode, tilpassede opplegg både i barnehage og skole.

MAT OG HELSE: Norsk og leseforståelse gjennomsyrer alle fag, også Mat og helse, konstaterer utdanningsbyråden i Oslo. Foto: Line Møller / VG

Midtgarden mener politikerne, og først og fremst det rødgrønne byrådet som satt i åtte år fra 2015 til 2023 har sviktet de mest utsatte barna. Hun fastholder at tidlig start i barnehagen er helt vesentlig.

– Ingen barn som er vokst opp i Oslo skal starte på skolen uten å kunne norsk.

– Hva skal så dere i dagens byråd gjøre for å oppnå det?

– Vi er nødt til å heve kvaliteten på språkarbeidet. Og gjøre mer for å sørge for at flere kan delta i den ordinære opplæringen. Norsk og lesing må gjennomsyre hele skoleløpet og fra den dagen barn starter i barnehagene, svarer Midtgarden.

Hun er barnehagebyråd – i tillegg til ansvaret for grunnskolen og videregående – siden Oslo også er vgs.-eier som fylkeskommune:

– Det er kjempeviktig at flere barn i levekårsutsette områder kommer tidligere inn i barnehagen.

– Mange ett- og toåringer i disse områdene er ikke i barnehagen?

– Ja, vi ser at det er store forskjeller mellom bydelene. Det er høyere barnehagedeltagelse lenger ned i barnehagealder i vestlige- enn østlige bydeler, illustrerer Midtgarden.

Eidsvoll: En flau kritikk

Hennes forgjenger som utdanningsbyråd, Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) reagerer på at Høyre-byråden legger mye av ansvaret over på de rødgrønne forgjengerne som styrte Oslo.

– Det er en flau kritikk, og Midtgarden burde virkelig lese seg opp på historikken her. Da SV kom inn i byråd i 2015 hadde kommunerevisjonen nettopp rettet kraftig kritikk mot hvordan særskilt norskopplæring ble organisert på i Osloskolen. Det tok vi tak i. Vi sørget også for at skoler i Oslo øst og -sør fikk mer ressurser, vi sørget for massiv utbygging av barnehageplasser, økt grunnbemanning i barnehager i levekårsutsatte områder og rekruttering av barn til barnehage i grupper der deltagelsen var lav, kontrer Eidsvoll som nå er stortingsrepresentant for SV i utdanningskomiteen.

– Hadde dere i det rødgrønne byrådet mindre kartlegging og færre tiltak enn deres forgjengere i det borgerlige byrådet?

– Vi hadde flere tiltak og mindre overstyring av fagfolk på skolene med obligatorisk kartlegging. Først og fremst økte vi skolebudsjettene i de levekårsutsatte delene av byen, de som trengte det mest.

TAR IKKE SELVKRITIKK: Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) var Julie Midtgardens forgjenger som utdanningsbyråd i hovedstaden. Foto: Line Møller / VG

– Det borgerlige byrådet er manisk opptatt av kartlegging av enkeltelever og rangering av resultater, til tross for at det er godt dokumentert gjennom offentlig utredning at det er mange utfordringer med dagens kartleggingsprøver i lesing og regning, svarer Eidsvoll.

– Tar du selvkritikk på at dere ikke gjorde nok. eller hadde for lite treffsikre tiltak?

– Nei, jeg er stolt av det vi fikk til. Vi satset på tidlig innsats, økt grunnbemanning i barnehager i levekårsutsatte områder, flere lærere, rekruttering til barnehagen, gratis aktivitetsskole og vi stilte språkkrav i norsk til de som jobber i barnehagene, ramser Holmås Eidsvoll opp.

Les også: Vil beholde lærernorm på skolenivå

Hun minner også om at det var hun som byråd som satte i gang en kartlegging av språkopplæringen i Osloskolen fordi de mente det var behov for å forbedre arbeidet.

– Det er godt å se at Midtgarden følger opp det arbeidet jeg satte i gang, skriver SV-toppen i en e-post til VG.

Midtgarden: Lite å skryte av

Midtgarden fastholder at forgjenger Eidsvoll ikke tok skikkelig tak i lese- og norskutfordringen.

– Nei, jeg ser ikke et eneste tiltak som handler om å ta tak i lese- og norskutfordringen. Andelen med SSO var 22 prosent da de rødgrønne tok over, og det samme da de forlot byråd, selv med synkende andel minoritetsspråklige elever. Det er lite å skryte av når Oslo fortsatt bruker hundrevis av millioner uten å vite om tiltakene virker, sier hun til VG.

Fakta viser også at elever med særskilt språkopplæring var oppe i 25 prosent da de borgerlige partiene styrte byen før tallet kom ned på 22 prosent.

Blir fort hengende etter

Tall fra bydelene viser at for eksempel i Stovner bydel går 69 prosent av ett- og toåringene i barnehage, mot 80 prosent i hele Oslo under ett. Byråden og fagfolkene i Oslo viser til at dersom ikke et barn har snakket norsk før i 3–5-års alderen, så blir man fort hengende etter i språkutvikling.

– Hva gjør du og byrådet med dette, Midtgarden?

– I Oslo har vi jo et system hvor det er bydelen som er barnehageeier. Så for oss er det viktig at bydelene jobber med å rekruttere barn tidlig. Vi har prosjekter hvor de er ute og oppsøker mødre – og rekrutterer dem inn i åpen barnehage.

BALANSEKUNST: Tidligere utdanningsbyråd i Oslo, Sunniva Holmås Eidsvold (SV) holder balansen under et skolebesøk på nye Voldsøkka skole og kulturstasjon ved skolestart i 2023. Foto: Annika Byrde / NTB

– Nå skal vi lage en temaplan med strategier og tiltak for å styrke språkopplæringen. Og vi skal lage et eget system for SSO på hvordan det skal gjøres, – hvordan vi skal kartlegge og undersøke om det funker, svarer byråden.

Sunniva Holmås Eidsvoll peker mer på bemanning og nok plasser:

– For å få flere barn i områder med levekårsutfordringer til å delta i barnehagefellesskapet må det være nok plasser nært der folk bor og det må flere folk på jobb i barnehagen slik at foreldre er trygge på at barna har det bra. Og så må det i tillegg jobbes målrettet med rekruttering og å bygge tillit ved å møte foreldrene der de allerede er som på helsestasjonen, Nav og voksenopplæring, foreslår Holmås.

Les også: 15.000 elever mistet SSO under pandemien

Byråd Midtgarden insisterer på at hun er optimist – tross de tøffe tallene om tilstanden.

– Det er så mye gull å hente. Men hvis ikke barn og unge mestrer språket, da er det vanskelig å lykkes i det norske samfunnet. Hvis alle skal ha de samme mulighetene til å følge sine drømmer i livet, så må de kunne språket.

– Vi skylder barna våre å lære dem det.