Overgangsalderen er ikke et tabu!

I Helga Flatlands nye bok «Så gjør vi så», tematiserer to av hovedpersonene, Ebba og Birgitte, overgangsalderen. Ebba er urolig for kvinnehelse som butikk.

Plutselig skal alle snakke om kvinnehelse, om superuker og tåkeuker og overgangsalder. Gjett hvem som tjener penger på dette, spør hun.

Med rette, spør du meg.

For jeg har sannelig også begynt å lure på: Er alt snakket om overgangsalderen egentlig et velorkestrert spill?

Et sted i ledelsen ved de store legemiddelselskapene sitter det menn som gnir seg i hendene.

Snart får de solgt hormoner på blå resept i søkkrike Norge. Venstre har foreslått det nå i sitt alternative statsbudsjett.

I Flatlands bok er Ebba en gammel, andrebølgeandrebølgeMot slutten av 1960-årene vokste en ny kvinnebevegelse frem, i kvinnehistorien ofte kalt «feminismens andre bølge». Initiativet kom fra unge, radikale kvinner i USA, som benyttet seg av ukonvensjonelle metoder.-feminist.

De skal ikke snakke om forskjeller mellom kjønn.

Hele begrepet kvinnehelse og kvinnerelaterte plager tar jo utgangspunkt i en kjønnsforskjell.

AKTUELL MED NY ROMAN: I Helga Flatlands nye bok «Så gjør vi så», tematiserer to av hovedpersonene, Ebba og Birgitte, overgangsalderen. Foto: Lena Rustan Fidjestad

I min og Ebbas feministiske glansdager kalte man de som gjorde det, for livmorsfeminister og forskjellsfeminister.

Ebba merker ikke så mye til overgangsalderen selv, sier hun, men Birgitte mistenker at det bare er sagt i en misforstått feministisk solidaritet, som om det å overse kvinnelige plager er et ledd i likestillingskampen.

Birgitte, derimot, opplever et privat helvete som hun ikke vil plassere i et feministisk perspektiv. Hun vil bare ha lindring.

Det er en ærlig sak. Jeg bestrider jo ikke plagene knyttet til klimakteriet.

Det er det overveldende fokuset jeg er skeptisk til. Er det kanskje Bayer, Novo Nordisk og Novartis som står bak?

De siste ukene, månedene og årene har jeg kommet over stadig flere artikler om overgangsalderen, alltid påfulgt av noen ord om hvor tabu det er å snakke om det.

Jeg begynte å notere meg overskriftene allerede i 2022 da Aftenpostens kommentator Nazneen Khan-Østrem kalte overgangsalderen for det siste tabu.

Deretter har det såkalte tabuet fått herje fritt i norske avisspalter.

Det dukker stadig opp en kvinne i en eller annen avis som vil snakke om dette kjempetabuet. Hele kvinnebladet Tara lever av fenomenet, samt ekspertråd knyttet til den.

Også lokalavisers spalter fylles opp av kvinner som vil snakke om «et av de mest underkommuniserte helseproblemene» i Norge.

Men har disse kvinnene holdt hodet sitt langt nede i sanden de siste årene? Har de ikke lest aviser – der de nå selv skriver?

Overgangsalderen er akkurat like mye tabu som kvinner som reklamerer for at de ikke vil ha barn og likevel påstår at det er et tabu å si det.

Det sikreste tegnet på at noe virkelig ikke er et tabu, er alle overskriftene om at det er et tabu.

Ensomhet, psykiske lidelser, ADHD, endometriose, selvmord og alle disse liksom-tabuene vi har i Norge.

Jeg kom nylig i overgangsalderen selv, eller så er jeg bare blitt så påvirket av alt jeg har lest at det er blitt som et innbilt svangerskap.

Jeg kan i hvert fall ikke komme på noe jeg ikke vet om denne fasen av livet.

Jeg har ikke alle symptomene ennå, men jeg vil nok kjenne dem godt igjen når de kommer.

Fordi jeg har lest både aviser og kvinneblader de siste årene, for ikke å nevne at Instagrams algoritmer, som vet nøyaktig hvor gammel jeg er.

Det voldsomme søkelyset på mens og manglende mens kan jo være skapt, ikke bare av legemiddelselskaper, men av store bedrifters HR-avdelinger.

Nå er de litt ferdig med mangfold, så nå kan de rette fokuset på menopausen.

Kvinnehelse er det nye mangfold.

HR-rådgivere har igjen noe de kan pusle med.

Det finnes faktisk folk som jobber med å rådgi næringslivet om hvordan arbeidsplasser kan tilrettelegge for mensen og overgangsalder.

«Talerlisten» har en helt hær av profiler som kan holde et foredrag om kvinner som «svingende vesener», som sexolog Tone Ollestad kaller oss kvinner i vår beste (overgangs-)alder.

Hun holder foredrag om «syklusens årstider» og snakker om syklusbasert planlegging av arbeidsoppgaver.

Slik utnytter man visst kvinnelige medarbeideres styrker. Kunstner Inga Dalsegg mener at lederne enkelt og greit må gis opplæring i kvinnehelse.

I disse dager arrangeres det en nasjonal konferanse om kvinnehelse i arbeidslivet. Det koster mange tusenlapper å delta, men til gjengjeld får man helt konkrete tiltak som man kan ta med seg tilbake til arbeidsplassen.

Det er selvsagt egen bolk: Hva er overgangsalderen? Og hvordan bør HR-avdelingene og lederne tilrettelegge for dette på best mulig måte?

Nylig hadde Teknisk museum (ja, faktisk) en helgefestival om kvinnehelse og overgangsalderen – med slike spennende programposter som hormontog og tøybindverksted.

En fra Storebrand holdt foredrag om ansatte i overgangsalderen.

Det var også en sofasamtale om «overgangskraft», samt egen bolk om styrketrening i menopausen.

Vi er i ferd med å redusere voksne kvinner på jobb til mennesker som lever på nåde av sine hormoner.

STO FRAM: Supermodell Vendela Kirsebom er blant dem som har snakket åpent om overgangsalderen. Foto: Naina Helén Jåma / VG

Hvis noe virkelig hadde vært et tabu, hadde man ikke arrangert konferanser og museumsutstillinger om det. NAVs statistikksjef Ulf Andersen hadde ikke delt grafer om det på LinkedIn.

Her om dagen viste han hvordan kvinner i overgangsalderen faktisk har lavere sykefravær enn både yngre og eldre kvinner.

Overgangsalderen er virkelig ikke et tabu, tvert imot. Det finnes til og med «forbilder».

Supermodell Vendela Kirsebom har stått frem med det «tabubelagte» i VG, og skuespiller Janne Formoe i en annen.

Hvilke tabuer har vi, egentlig?

Å være forelder til et slemt barn, å være et mannlig overgrepsoffer, å ha en mikropenis, å snakke om klassetilhørighet ved å bruke ordet klasse?

Jeg vet ikke.

Det eneste som er sikkert er at overgangsalderen ikke er blant dem.